Et putevar fullt av håndarbeidsprøver
Blant tekstilene tilhørende Trøgstad bygdemuseum, som høsten 2015 ble flyttet til Trollull fellesmagasin, var det også et putevar med et noe uvanlig innhold. Putevaret, med museumsnummer TBØ.02573, var stappende fullt av små og litt større prøver på ulike håndarbeidsteknikker.
Putevaret ble kjøpt på auksjon og gitt i gave til Trøgstad bygdemuseum i 2005.
Noen av teknikkene som vises i prøvelappene er: hekling, knipling, tykksømsbroderi, nupereller, hardangersøm, klostersøm, makramé og engelsk broderi. Det er også prøver på søm av biser, knapphull, mansjetter og krager. Videre er det flere prøver på nydelig utført lapping og stopping både på vevd tøy og strikking. Det å kunne lappe og reparere tøyet sitt var nok noe det var stadig bruk for å kunne for hundre år siden. Den siste tiden har dette blitt tatt opp igjen av Norges Husflidslag via deres prosjekt Holdbart, som blant annet har resultert i fikselaug hvor folk kan komme og lære å reparere klær og annet.
I tillegg til omkring 60 håndarbeidsprøver – med smått og stort, inneholdt putevaret også en rekke håndtegnede broderimønstre, søm-mønstre klippet ut av avispapir, mønsterark for korssting og trykte mønsterark for monogrammer med vakre, slyngede bokstaver.
Putevaret, prøvelappene og mønstrene er nå sirlig lagt i syrefrie esker og har fått plass i tekstilmagasinet på Trollull fellesmagasin.
Jensine Bae - kvinnen bak prøvelappene
Flere av prøvelappene og mønstrene er merket/signert «Jensine Bae». Hvem var hun? Jensine Bae er første gang nevnt i folketellingen i 1875 for Rødenes, da som Jensine Nilsdatter. Hun var født 21. februar 1870. Foreldrene var Nils Olsen og Johanne Thorsdatter. De bodde på gården Bae, og har tydeligvis etter hvert tatt gårdsnavnet som etternavn.
I kirkeboka kan vi lese at Jensine ble konfirmert 5. oktober i 1884. Tre år senere ble det ført inn en interessant tilleggsopplysning: «17/8 87 til optagelse paa Industriskolen i Kristiania.» Mange steder fungerte kirkeboka i perioder nesten som et folkeregister hvor også andre opplysninger enn de kirkelige handlingene ble notert, men Jensine er den eneste av konfirmantene på den siden i kirkeboka som har slike tilleggsopplysninger.Kan hende var presten i bygda stolt av den unge Jensine som skulle til hovedstaden og ta utdanning? Kanskje var det derfor han tok seg bryet med å notere det i kirkeboka? Den gangen var det jo slett ikke så vanlig for unge kvinner å ta utdannelse.
I folketellingen for 1900 står Jensine fortsatt oppført på hjemgården Bae, sammen med to brødre og moren. En liten merknad forteller imidlertid at hun ikke var tilstede under tellingen, og Hemnes Høland er oppgitt som antatt oppholdssted. Hun står oppført med «Haandgjerningslærerinde» som yrke.
Noen år senere giftet Jensine seg med Gabriel Fykerud og de flyttet til Kristiania. I folketellingen for 1910 er de oppført med adresse Hausmanns gate 34 og hadde fått døtrene Johanne i 1906 og Ragnhild i 1909. Jensine står uten yrke og var nok blitt hjemmeværende husmor. Mannen hennes, Gabriel, var «fjøsholder». Jensine døde i august 1964. Ingen av døtrene giftet seg eller fikk barn, og begge er nå døde.
Den kvindelige industriskolen
Fram til 1890 var dette opptakskravene - elevene måtte: – være konfirmert – kunne skrive latinsk håndskrift sammenhengende – kunne de fire regneartene – kunne legge fram attest for god oppførsel
Skoleåret varte fra midten av august til begynnelsen av juli, og en vanlig skoleuke varte fra mandag til lørdag. Elevene hadde fri på helligdagene og en mandag i måneden. I tillegg var det jule- og påskeferie. Fra 1875 til 1887 hadde de fri halve dagen på 17. mai. Fra 1888 var det fri hele 17. mai. Elevene hadde også fri en dag i februar i forbindelse med det store markedet i hovedstaden.
Skoledagene bestod av fire timer praktisk arbeid (inkludert tegneundervisning) med teoriundervisning i tillegg. Undervisningstilbudet de første årene omfattet årskurs i søm og linsøm, årskurs i vev samt kurs i finere håndarbeid. Etter 1889 kunne man etter et årskurs gå et seks måneders kurs som ga mulighet for å undervise i håndarbeid i Byfolkeskolen. Nøyaktig hva slags kurs Jensine fulgte vites , men ut fra prøvelappene kan hun ha gått årskurset i søm og linsøm. Videre er det grunn til å tro at mange av prøvelappene som lå i putevaret ble laget mens Jensine gikk på industriskolen.
Vil du lese mer om Den kvinnelige Industriskolen, anbefales Kirsten Røvig Håbergs bok «Fra skyggetanter til yrkeskvinner – Livet, tiden og menneskene ved Den kvinnelige Industriskolen fra 1875 til 1950» (ABM-media as 2012).
For orden skyld: Oslo het Christiania fra 1624 til 1877 og Kristiania fra 1877 til 1. januar 1925 da den igjen ble hetende Oslo.
Artikkelforfatteren var for øvrig i det siste kullet som i 2002 fullførte faglærerutdanningen i formgiving, kunst og håndverk i nettopp Cort Adelers gate.