Helly Hansen - norsk klassiker i regn

I 1886 kjøpte Helly Juell Hansen opp Christiania Korkfabrik og flyttet produksjonen til Moss. I tillegg til kork og regnklær produserte bedriften flaskekorker, garnflottører og redningsvester.

Bedriften fikk enda et bein å stå på i 1905. Med oppkjøp av Kristiania Sofafjærfabrik A/S, ble det startet opp produksjon av dobbeltkoniske fjærer til stoppede møbler i Moss

Etter Helly Juell Hansens død i 1914, overtok sønnen konsul Helly Juell Hansen og dannet aksjeselskapet Helly-Hansen A/S. Produksjonen ble modernisert, og man utviklet nye metoder for å heve kvaliteten på de ferdige produktene.

Folk flest fikk nå mer fritid, og det oppsto et behov for lettere, mer funksjonelle og moderne plagg. Den nye tekstilen, Linox, som klebet mindre, ble lansert i 1920-årene. Dette la grunnlaget for lettere regntøy til spaser- og fritidsbruk, og i 1931 ble suksessen med oljeimpregnert silke, merkevaren Lin-O-Let, utviklet.

Etter krigen ble plasten introdusert som et nytt materiale, og Helly Hansen begynte å produsere plastbelagt regntøy. Dette var teknologioverføring fra USA, der amerikanske fabrikker fra 1937 hadde produsert regntøy til forsvaret i polyvinylklorid (PVC). Erfaringene var gode, og i 1945 kom HH's overingeniør Alf Fr. Dietrichson hjem fra studietur i USA med forslag om slik produksjon også i Norge. Ledelsen ved Helly Hansen konkluderte med at det var riktig å satse på plast. Ikke lenge etter ble de første fiskeriklærne i Plarex produsert i Moss og ved A/S Fram Oljeklædefabrikk i Melbu. Mens Plarex var en kraftig PVC-belagt bomullstekstil brukt til arbeidsklær, var det klassiske lette linolje-impregnerte Linox fra 1920-tallet en lettere kvalitet. Da plast-variantene begynte å nå samme kvalitet, ble Linox-produksjonen avviklet i 1952.

I 1957 var plast et nytt materiale brukt i tekstil, og forbrukerne måtte overbevises med henvisning til den lange erfaringen HH hadde med å lage solide plagg til de aller mest værutsatte brukerne - sjøfolk og fiskere. Var plast bre nok for dem ville det være bra nok for fritidstøy! Modellen var en ekte yrkesfisker - Karl Ludvig Hansen med sydvest og pipe i hånden.

Plarex var en kraftig PVC-belagt bomullstekstil brukt til arbeidsklær. Den lette plastkvaliteten, beregnet på regntøy til fritids- og spaserbruk, videreførte merkenavnet Linox.

Marshall-hjelp og investeringer i nytt produksjonsutstyr gjorde at bedriften kunne starte opp produksjon av plastfolie til frakker, caper og regnslag for damer og herrer under merkenavnet Helox. Metervaren ble også benyttet i andre produkter som garderobeskap, møllposer, forklær mm.

I tillegg så bedriften at plastavkappet kunne benyttes i plast-ryer. Disse ble først vevd hjemme av husmødre i Trysil, men etter hvert overflyttet til veveriet i Moss.

Fra 1955 til 1973 hadde også fabrikken egen avdeling for produksjon av skumplast og skumplastmadrasser.

I 1961 inngikk Helly-Hansen A/S et samarbeid med Norsk Fiberpels A/S i Fredrikstad. Fiberpels var et nytt isolasjonsmateriale som var ideell under vanntette klær, og det ble utviklet klær med fiberpels innvendig og vannavstøtende tekstil utvendig. Kjente fiberpels-produkter var skogsarbeidertrøyer, varmedresser og pol-sokkene.

Regnplagg i metervaren Nyfil, plastbelagt nylon, ble populære på 1960-tallet. Denne kvaliteten var lettere og mindre stiv enn Linox-plaggene og særlig beregnet på friluftsliv og fjellturer.

I 1967 ble Helly-Hansen A/S tildelt Norsk Designråds Merke for god design for fiskejakken Y-327 i Nyfil. Samme år ble selskapet børsnotert, og fra nå av begynte familien gradvis å trekke seg ut.

Framstilling av plastfolie til ulike produkter var en viktig del av produksjonen, etterspurt også av andre produsenter. I 1970 inngikk Helly Hansen et samarbeid med Renolit Werke GMBH, og det ble reist en helt ny fabrikk for produksjon av plastfolie, Helly Hansen – Renolit AS, i Rygge kommune. Samarbeidet varte fram til 1998, da Helly Hansen solgte seg ut.

Helly Hansen inngikk i 1974 samarbeid med bedriften Joh. Mikkelsen Trikotasjefabrikk A/S utenfor Drammen og startet opp produksjon av superundertøy i LIFA. LIFA bygde på italiensk forskning som åpnet for at man kunne spinne garn til å bli polypropylene fibere.

LIFA holdt huden tørr og varm ved at fuktighet ble ført vekk fra kroppen. Med LIFA var Helly Hansens 3-lags system etablert. Dette bestod plagg i Lifa innerst, fiberpels som mellomplagg og beskyttende regnklær ytterst.

På vei inn i oljealderen ble Helly Hansen leverandør av redningsdrakter og arbeidstøy til oljeindustrien. I 1976 lanserte avdelingen for spesialprodukter en ny type redningsdrakter til Offshore-industrien. Dette la grunnlag for store leveranser av arbeidstøy og redningsdrakter til oljeindustrien.

I 1995 ble avdelingen for spesialprodukter som produserte overlevelsesdrakter, båtkalesjer, produkter til jordbruk og helsesektoren m.m. skilt ut som eget selskap. Det nye selskapet fikk navnet Helly Hansen Spesialprodukter A/S, med Helly Hansen ASA som eneste eier.

I 2010 ble dette selskapet solgt ut av konsernet, og det etablerte seg i nytt bygg på Tykkemyr i Moss under navnet Hansen Protection AS.

1970-årene var ellers preget av en rekke nyetableringer, og det ble etablert flere nye avdelinger blant annet i Rjukan (1967), Mjøndalen (1970) og Alta (1982). I tillegg ble Fram A/S i Melbu som ble kjøpt opp i 1934 fusjonert inn som en avdeling i selskapet i 1970. I utlandet kjøpte Helly Hansen opp en fabrikk i København (1962) og etablerte fabrikker i Portugal (1972) Irland (1978), Seattle (1981).

Fra 1990-tallet ble en stadig større del av produksjonen flyttet til Østen.

Pustende regntøy i Helly Tech-kvalitet erstattet gradvis plast-Linox-kvaliteten, og på 1980-tallet kom allværsjakken som fungerte både som et sports-, fritids- og moteplagg. Bedriften spesialiserte seg også på klær til ekstremsport og seiling, blant annet til mannskapene på Witbread Round the World seilasene.

I nyere tid har Helly Hansen både vært en del av den økte internasjonaliseringen og globaliseringen. Hyppige eierskifter og stadig nye deler av virksomheten som produktutvikling, produksjon, distribusjon og salg ble etablert andre steder i verden. Avdelinger i Moss, Norge og Europa ble kjøpt opp, nedlagt eller solgt.

Fokus i selskapet har vært å bygge opp kolleksjoner rundt HH som merkevare, og dette har lyktes godt på alle tenkelige fritidstekstiler, med særlig vekt på værbestandig seiler- og fritidstøy, samt superundertøy.

I 1990 flyttet morselskapet Helly-Hansen ASA inn i nye lokaler på Solgård Skog i Moss. I 2010 ble virksomheten flyttet til Oslo.