Fremdeles glinser skipssiden i solen, men kunstneren lar det ikke være noen tvil om at den snart kommer til å bli knust mot klippene. Også den lille seilbåten i midten av bildet, som prøver å komme de forliste til unnsetning, befinner seg i stor fare. Et vilt gestikulerende mannskap har nettopp lagt merke til den mektige grunnsjøen rett foran baugen. Dahl setter dramaet i scene med sollyset som bryter gjennom skyene. Samtidig viser han oss en liten, sammenkrøpen mann på en klippe, som vi må tro er den eneste overlevende etter skipbruddet. Denne figuren personifiserer romantikkens verdensbilde, der mennesket ikke lenger er universets midtpunkt og kronen på skaperverket, men kun en bitte liten del av det hele. Mennesket er like sårbar for naturens krefter som den forliste seileren.

Bergenseren Dahl oppnådde stor anerkjennelse i sin egen levetid. I sitt atelier i Dresden kombinerte han et stort antall skisser av skip, klipper, skyer og bølger som han hadde utført ute i naturen, for å skape et øyeblikk av høyeste dramatikk i maleriet. Det avgjørende da var ikke om bildet ble topografisk korrekt, men om det påkalte betrakterens medfølelse