main article image
Foto: Øyvind Berg Selfjord / Sverresborg Trøndelag folkemuseum

Ta en potet! - litt om potetens kulturhistorie

Det er vel ingen grønsak som er så velkjent og mye brukt som poteten. Her i Norge har vi i dag et relativt høyt forbruk av potet, ca. 60 kilo pr. person i året. Men visste du at det måtte både prester og krisetider til før den ble vanlig i kosten? En potet kan brukes til så mangt, sies det. Men visste du at den kan brukes mot bihulebetennelse og sur mage, og at det kanskje nettopp er en potet du trenger dersom du skal flytte eller ommøblere hjemme?

Rå potetfakta

Poteten er en av verdens eldste kulturplanter og en hardfør rotfrukt som har vært dyrket i Sør-Amerika i flere tusen år. I Nord-Europa ble den vanlig i bruk tidlig på 1800-tallet, og poteten spiller nå en viktig ernæringsmessig rolle som basismatvare for store deler av verdens befolkning. I den engelsktalende verden omtales poteten som "The King of Vegetables". Dette skyldes ikke bare at den inneholder mange viktige næringsstoffer, blant annet C-vitamin, men også at potetplanten er relativt lett å dyrke. Poteten har dermed hatt en svært stor betydning i kostholdet, ikke minst i krisetider.

Fem bilder av potet med groe Røisli, Sigurd Berhard / Mjøsmuseet

Da poteten kom til Norge

Poteten kom til Norge i 1750. De mange prestene som på 1700-tallet talte varmt for poteten gikk under navnet «potetprester», og i Østfold var Spydeberg-presten Jacob Nicolay Wilse en av dem. Årsaken var at den allmenne helsetilstanden i Norge var dårlig, samtidig som poteten både var næringsrik og velegnet for dyrking her til lands. Mange prester ga derfor ut veiledninger, og den mest kjente av disse var P. H. Hertzbergs «Underretning for Bønder i Norge om den meget nyttige Jord-Frugt Potatos at plante og bruge» som ble utgitt i 1763.

Potetprestene innførte langt på vei poteten som grønsak i Norge, men arbeidet for å få den alminnelig dyrket og brukt gikk til å begynne med nokså trått. Det skulle gå rundt 50 år fra den kom til Norge og til den var utbredt over hele landet og vanlig i kostholdet. Dette skyldtes blant annet at det var mange fordommer og adskillig overtro som måtte overvinnes. Noen av fordommene gikk på at den var giftig, kunne gi spedalskhet og at den økte kvinners fruktbarhet, slik at man bare fikk flere munner å mette. Ikke syntes bøndene at poteten luktet eller smakte godt heller. Først under nødsårene 1808-1809 ble det satt fart i potetdyrkingen. I mangel av korn var poteten en av erstatningene som ble brukt. Ikke minst under Napoleonskrigene (1807-1814) sparte poteten livene til tusenvis av nordmenn, som ellers ville sultet i hjel.

Kunstmaleren August Eiebakke fra Askim i Østfold (1867-1938) er kjent for sin fremstilling av norske bønders liv, og et av hans mest kjente malerier er «potetvask» fra 1892. Se http://www.fotolundeby.no/display.aspx?menuid=40737&prodid=14515

Potetplukking under krigen

Poteten ble regnet som en av våre aller viktigste matressurser under krigen, og også barna måtte hjelpe til med setting og plukking av poteter på gårdene rundt om i landet. Min far, som ble født i 1931, husker dette godt. «Vi ble plukket opp på skolen med hest og kjerre av bonden på gården. Der var det plass til mange unger, og vi satt med dinglende bein utenfor kjerrekanten. Etter utført arbeid var det stor stas å få nysilt kumelk. Vi drakk så mye at det til slutt rant ut av nesa på en av guttene. Da lo vi godt. På 17. mai hadde bonden laga hjemmelaget iskrem i en stor bøtte til oss. Jeg var også med på mye annet landbruksarbeid, slik som plukking av sukkererter, arbeid med korn og stabling av nek på låven. Men det er potetplukkingen jeg husker best, for da fikk vi fri fra skolen».

Skoleelever vasker hendene etter potetplukking under krigen. Ukjent / Oslo byarkiv
Min fars diplom for verdifullt landbruksarbeid i 1942 Vattekar, Mona Beate / Østfoldmuseene

Kriseoppskrifter med potet

I Østfold bondekvinnelags hefte «Oppskrifter og råd i krisetider – noen minner fra tiden 1940-45» finner vi noen av de utallige oppskriftene på hvordan poteter kunne brukes til å drøye brødmelet. Her er to oppskrifter på brød med potet, og en på vaffel med potet:

Brød 1) 2 l. melk eller vann 80 gr. gjær 150 gr. kokte poteter 1 s.s. salt mel til passe deig.

Brød 2) 2 kg. bakemel 2 kg. kokte poteter – males mens de er varme 200 gr. gjær 2 ts. Salt

Rør gjæren ut i litt lunken væske. Elt deigen godt sammen. Bak ut brødene som legges på smurt plate og heves. Steketid ca. 1 ½ time.

Vafler med poteter: ½ kilo kokte mosede poteter 5 dl. hvetemel 1 ts. salt 2 ½ s.s. smør 1-2 egg ½ l melk sur/søt 1 ts. bakepulver fett til steking

Smelt smøret og bland det sammen med de andre ingrediensene. Røren må være tykkere enn til vanlig vaffelrøre.

Noen potetrelaterte gjenstander på Digital Museum

Poteten kan brukes til så mangt

Før man fikk antibiotika brukte man varme potetmospakninger mot lungebetennelse. I dag blir dette rådet i enkelte steder av landet brukt mot bihulebetennelse. Pasienten plasserer den varme pakningen over bihulene. Mange påstår at det lindrer, noen mener også at det åpner slik at verken kommer ut.

Potetvann har vært drukket i lange tider her til lands, særlig mot gikt. Potetene skal kokes usaltet med skrellet på, og vannet drikkes de påfølgende dagene. Denne behandlingsformen er fortsatt meget utbredt blant revmatikere her til lands.

For folk med sur mage og magekatarr kan potetsaft av revet, rå potet vært redningen. Dette var etablert skolemedisin i Sentral-Europa for femti år siden, og praktiseres fortsatt i folkemedisinen. Poteter moses i hurtigmikser, bruk helst røde poteter. Sil saften fra, og drikk 1 dl. 4-6 ganger daglig.

Skal du ommøblere eller flytte? Da er poteten god å ha. Dersom du legger rå potetskiver under beina på de tyngste møblene, så halveres kreftene man bruker på skyving. Men husk å vaske stivelse av gulvet etterpå….

Fra potetferie på Folkenborg Museum i 2019 Søby, Aurora Olea / Østfoldmuseene

Potet-aktivitet

Dersom du skulle ha litt potet til overs, finnes det flere eksempler på ting du kan lage. En av aktivitetene er potettrykk, som undertegnede husker godt fra skoletiden på 1980-tallet. For å trykke, deler man en potet i to, skjærer ut en enkel figur i snittflaten og påfører flaten maling eller trykksverte. Dermed kan man bruke den halve poteten som et stempel og dekorere papirer eller tekstiler med mønstre og figurer. Her er det bare fantasien som setter grenser. Det samme gjelder for neste aktivitet, nemlig potetdyret. Alt du trenger er en potet og litt materiale til bein, øyne, ører og hale. Her kan du for eksempel bruke fyrstikker, knappenåler, fjær og piperensere. Og mens du finner frem det du trenger, kan du jo kanskje ta en liten trall?

Ta en potet!

Ta en potet! Ta gjerne fire, ta åtte, ta alle, men ta en potet! Stek dem og kok dem og spis gjerne skallet, men ta en potet!

Er du litt lei deg, litt trist eller trett, har du forspist deg på søtt eller fett?

Ta en potet….

Hvis du vil vokse, hvis det er ditt mål å bli en kjempe med armer av stål.

Ta en potet….

Skal du ha selskap, da gir du hver gjest bare poteter for da blir det fest!

Ta en potet...

https://www.nrk.no/video/257213

Kilder:

Bjertnæs, Aage (1997): Groblad, meitemark og krutt – kjerringråd og folkelig behandling i 1000 år Bugge, Annechen Bahr (2019): Fattigmenn, tilslørte bondepiker og rike riddere – mat og spisevaner i Norge fra 1500-tallet til vår tid. Norgeshistorie.no Snl.no Wikipedia Østfold bondekvinnelag (1989): Oppskrifter og råd i krisetider – noen minner fra tiden 1940-45

Share to