Bringeduk
Bringeduk

Bringedukar

Bringedukar er små, fargerike tøystykke som har vore fast følgje til kvinnedrakter i Hordaland. I dag er det berre få bygder der desse ikkje er ein del av bunaden.

Brystduk
Brystduk
Brystduk
Bringeduk Espeland, Kari Hansdtr.
Brystduk
Bringeduk Espeland, Kari Hansdtr.
Bringeduk
Bringeduk
Brystduk
Bringeduk
Bringeduk
Bringeduk
Bringeduk
Bringeduk
Bringeduk
Bringeduk
Bringeduk
Bringeduk
Bringeduk
Bringeduk
Bringeduk
Bringeduk
Bringeduk
Bringeduk
Bringeduk
Bringeduk
Bringeduk
Bringeduk
Bringeduk
Brystduk
Brystduk
Bringeduk
Bringeklut
Bringeklut
Bringeklut
Bringeduk Vare, Bothilde Åsheim
Bringeklut
Bringeduk
Bringeduk
Bringeduk
Bringeduk
Bringeduk
Bringeduk
Bringeduk
Bringeduk
Bringeduk
Bringeduk
Bringeduk
Bringeduk
Bringeduk
Bringeduk
Bringeduk
Bringeduk
Bringeduk
Bringeduk
Bringeklut
Bringeklut
Bringeklut
Bringeklut
Bringeklut
Bringeklut
Bringeklut
Bringeklut
Bringeklut
Bringeklut
Bringeklut
Bringeklut
Bringeklut
Bringeklut
Bringeklut
Bringeklut
Bringeklut
Bringeklut
Bringeklut
Bringeklut
Bringeklut
Bringeklut
Bringeklut
Bringeklut
Bringeklut
Bringeklut
Bringeduk
Bringeduk
Brystduk Småland, Anna Nilsdt.
Bringeduk
Brystduk Reigstad, Brita Larsdt. f. Burkeland
Bringeklut
Bringeduk

Bringedukar skriv seg i følgje draktsoga frå den tid den heilskorne renessansedrakta gjekk or bruk. Den motemedvetne europeiske overklassekvinna fekk liv med dristig skjæring over eit skjørt. Ein vakker duk i lyst, fint stoff gjorde ho meir kledd. I Hordaland kan me mykje godt følgja den same endringa, men mykje seinare i tid.

Bringedukane dukkar fram i skifta på 1700-talet, samstundes med at kvinnene tok i bruk todelt drakt: stakk og overliv som var ope framme. Dei eldste bevarte dukane går - så vidt ein veit - attende til første halvdel av 1800-talet. Dukane har to tydelege funksjonar - dei pyntar og dei held bringa varm. Det siste må ha vore særleg viktig for kvinner med brystbarn. Dei er alle laga over same leist: eit fint stoff vart pynta med ulike dekorative teknikkar. Øvste kanten vart tydeleg markert, gjerne i anna stoff eller med andre fargar. Dette, som skulle visast i livopninga, vart sydd på eit større og stødigare fôr som vart skjult av livet.

Det er synt stor fantasi og utnytting av det ein måtta ha for handa, også når barmen voks og brystduken måtte gjerast større. Samanlikna med våre dagar kan det vera greitt å merka seg at den øvste kanten ikkje alltid var svart, at kvinnen hadde eigne brystdukar når dei bar sorg, og at dei korkje var redde for nye motar, material eller fargar!

Våre brystdukar på Digitalt museum

Her kan du sjå fleire detaljar om alle brystdukane i samlinga vår

Share to