Dette verket er en fargeakvatint, et grafisk trykk, etter et maleri av Erik Pauelsen fra 1789. Pauelsen hadde planer om å utgi en omfangsrik mappe med norske panoramaer, som skulle bygge på tegninger fra reisen han foretok i Sør-Norge i 1788. Imidlertid døde han så tidlig at han bare rakk å ferdigstille to trykkplater, hvorav den ene vises her. Prosjektet ble videreført, antakelig på initiativ fra kobberstikkeren Georg Haas (1756 - 1817), som også var den som trykket dette bladet i 1792. Som utgangspunkt for de øvrige trykkene brukte Haas norske motiver malt av dansken Christian August Lorentzen.

I 1811 begynte Johan Christian Dahl å studere ved Kunstakademiet i København. Selv om Pauelsen da for lengst var død, spilte kunsten hans en høyst vesentlig rolle for Dahls utvikling og dermed også for fødselen av det norske landskapsmaleriet. Vi vet at han kjente Pauelsens maleri av Sarpefossen, som dette bladet ble stukket etter. Pauelsens dramatiske skildring av ubendige naturkrefter, men også av trelast-industrien, må ha begeistret og inspirert Dahl.