Leirkar fra Mæla i Gjerpen

En gang i folkevandringstiden ble en person, sannsynligvis en mann, gravlagt i haug på gården Nordheim på Mæla i Skien. Med seg i graven fikk han blant annet en øks, en sigd, en kniv, en amulett, hestetenner, dyrebein og sist, men ikke minst, et flott leirkar som er ganske uvanlig for dette området.

Leirkaret som ble funnet i graven er et spannformet leirkar, og det var utbredt i store deler av kyst-Norge i folkevandringstiden. Det er perioden fra omkring 400 til 600 e.Kr. i Norge. Imidlertid var denne typen leirkar ikke vanlig her i Sørøst-Norge. Det finnes noen få eksemplarer av slike kar i Telemark Museums og i Oldsakssamlingens (Kulturhistorisk Museum, Oslo) samlinger, men den store mengden spannformede leirkar fra folkevandringstid finner vi i sørvest, på Vestlandet, og opp til og med Trøndelag. Leirkar av denne typen – spannformede leirkar – har fått denne betegnelsen fordi de har form som et lite spann. Først ble de faktisk kalt «urtepotteformede urner», på grunn av størrelsen, de er ganske små – fra ca. 4,5 til omkring 15 cm høye. Senere har de fått navnet spannformede leirkar, blant annet på grunn av at man på mange av dem kan se spor av, eller rester etter metallbeslag og bærehank oppe ved den øvre kanten på disse karene. Spannformede leirkar dukker opp mot slutten av Yngre romertid (omkr. 320 e.Kr.) og blir gradvis mer og mer utbredt i det ovennevnte området – hovedsakelig langs kysten, fra Aust-Agder til Trøndelag. Ved slutten av Folkevandringstid (550-600 e.Kr.) forsvinner de fra materialet igjen. De er svært utbredt i graver, men finnes også sporadisk i hus- og nausttufter.

Selve funnet og registreringen av funnet på gården Nordheim, Mæla i gamle Gjerpen kommune er også verdt en kommentar: Det er den første bestyreren ved det som nå er Telemark Museum i Skien som har beskrevet funnet, og han var sannsynligvis med på å grave det ut også. Han het Johan Koren Christie og var bestyrer og grunnlegger av Skiens Museum.

Utdrag fra registreringen: «Oldfund paa Mæla, Nordheim, Gjerpen En Gravhaug …, som saas tidligere at være udgravet, antageligt for omtrent 50 Aar siden, hvorved der formentes at være fundet Kostbarheder, da Finderen kort efter udvandret til America, blev om Vaaren 1905 yderligere udgravet og gjevnet med Jorden.»

Christie fant det spannformete leirkaret, rester av en sigd, en del av et knivblad, noen hestetenner, dyrebein og en amulett. Han antok at det hadde vært større verdier i graven, som noen altså hadde gravd ut på 1850-tallet for deretter å emigrere til USA.

Arkeologer og amatørarkeologer, som Christie, hadde på begynnelsen av 1900-tallet et litt annet syn på hva som kunne være verdifullt, enn det arkeologer har i dag. Det spannformede leirkaret er svært verdifullt for ettertiden – det kan fortelle oss mye om den som er gravlagt, siden det er så uvanlig i dette området. Det må ha vært en person med gode kontakter utover nærmiljøet, og dermed ingen «hvemsomhelst». Imidlertid er det sparsomt med funnopplysninger i slike gamle registreringer, så vi vet ikke nøyaktig hvor og hvordan gjenstandene i graven er funnet, men det er indikasjoner i det Christie skriver på at det er en «moderne» gravskikk som er benyttet (branngravskikk), og dette kan også fortelle at graven har vært bygget over en «stor mann» i sin tid.

Bøe, Johs. 1931. Jernalderens keramikk i Norge. Bergen Engevik, Asbjørn jr. 2008. Bucket-Shaped Pots. Style, chronology and regional diversity in the Late Roman and Migration periods, BAR International Series 1816, Oxford, Archaeopress. Fredriksen, Per Ditlef 2005. Karet/kroppen/identiteten. I: Fredriksen, P. D., Handeland, H. & Kyvik, G. (red.) UBAS, Hovedfag/master s. 187-310. UBAS, Hovedfag/master Bergen, Universitetet i Bergen Kristoffersen, S. & Magnus, B. 2010. Spannformede kar: utvikling og variasjon, AMS-Varia 50. Stavanger, Arkeologisk Museum, Stavanger. Museets protokoller og gjenstandsmagasin