Påskehøytidens ABC

Påske er en religiøs høytid som feires innen jødedommen og kristendommen. Ordet påske kommer av det hebraiske ordet pasach som betyr «å gå forbi» eller «skåne». Feiringen har sitt opphav i jødenes utgang av Egypt, ca. år 1440 før Kristus. Helt siden den gang har jødene feiret påsken som en av sine viktigste høytider, til minne om denne hendelsen. I Europa feires påske til minne om Jesu Kristi lidelse, død og oppstandelse. I år 325 etter Kristus ble det bestemte at påskedagen skulle være første søndag etter første fullmåne etter vårjevndøgn. Dermed faller påskedagen mellom 22. mars og 25. april. I den kristne kirke er påsken den aller største av kirkens mange høytider.

Allerede tidlig i den kristne kirkes historie ble det bestemt at tiden før påske skulle være fastetid. Den skulle vare i 40 dager og være en forberedelsestid fram til påske. Fasten skulle minne oss om Jesus som var 40 dager i ørkenen før han ble fristet av den onde. Under fasten fikk man ikke spise kjøttmat, og derfor spiste man så mye god mat man bare kunne proppe i seg før fastetiden startet. De tre siste dagene før faste heter derfor fastelavnssøndag, bollemandag og fetetirsdag. Fastelavnssøndag varierer på samme måte som påsken. Den kan tidligste falle på 1. februar og seinest på 7. mars.

Etter å ha festet og spist i flere dager, var askeonsdag innledningen til fastetiden. Navnet askeonsdag har den fått fordi aske er et symbol på sorg og anger. På denne dagen gikk folk i kirken og fikk tegnet et kors av aske i pannen som et synlig tegn på faste og bot.

Visste du at karneval feires i fastetiden, og at ordet betyr ”farvel kjøtt”?

Siste søndag før påske blir kalt palmesøndag. Da Jesus denne dagen red inn i Jerusalem, ble han hyllet som konge ved at folk strødde palmegreiner på gaten foran ham og ropte: ”Hosianna - velsignet være ham som kommer i Herrens navn, han som er Israels konge”

I Norden hvor det ikke fantes palmegreiner, ble kvister av selje eller andre piletrær innviet og delt ut i kirken på palmesøndag. Noen ganger ble det også brukt greiner av gran. Etter at greinene var blitt båret rundt i gater og på veier, langs åker og eng, ble de tatt med hjem til vern mot onde makter og ulykker.

Ifølge gamle kristne tradisjoner varte den stille uke fra og med palmesøndag til og med påskeaften. Det er også den siste uka i fastetiden. Betegnelsen kommer av at man ikke bare avsto fra fornøyelser denne uka, men også at man lot kirkeklokkene være stumme for ikke å forstyrre freden.

Denne dagen er til minne om innstiftelsen av nattverden. Navnet skjærtorsdag kommer fra det gammelnorske ordet "skira" som kan bety flere ting: skjære, rense eller døpe. Det har vært knyttet mange forstillinger til denne dagen. Folk trodde at Jesu kors ble laget skjærtorsdag. Det var derfor ikke lov å arbeide med kniv eller øks for det kunne være farlig. Man skulle heller ikke strikke eller sy, for slike redskaper ville forsterke Jesu pine. Det var nødvendig å slå korstegnet over alt man foretok seg denne dagen. Hus, stall, stabbur og brønn ble beskyttet ved at man skar korsmerke over dørene eller andre steder der det kunne virke beskyttende.

Visste du at dersom det er det kaldt natt til skjærtorsdag, blir det kaldt i syv uker?

Langfredag er dagen for pine, smerte, sorg og død. Dagen da Jesus ble dømt, korsfestet og døde, dagen da sola ble formørket i tre timer og dagen da forhenget i tempelet revnet i to. Til alle tider har denne alvorsfylte dagen virket slik at menneskene har villet lide med og kjenne på noe av den smerten som Jesus opplevde. Folk skulle arbeide hardt og ikke spise før til kvelds. Da skulle det serveres mat man egentlig ikke syntes noe om eller salt mat, slik at man opplevde den samme tørsten som Jesus gjorde da han hang på korset. Dyrene måtte også faste. Langfredag var den dagen i påsken da man ikke skulle feste og more seg eller gå på besøk.

Visste du at uttrykket ”å krype til korset” skriver seg fra en tradisjon i den katolske kirke der man på langfredag plasserte et kors midt i kirken og der folk krøp på sine knær og kysset korset for å få tilgivelse for sine synder?

Påskeaften var en av de travleste dagene i påsken. Da måtte alt gjøres klart til den store påskefesten som markerte slutten på fastetiden. Om kvelden tente man ild og fyrte av skudd i lufta. Dette for å ta farvel med fasten og for å skremme bort hekser og annet skrømt som var i lufta denne dagen. Nå var fasten over og man kunne spise kjøtt, flesk og egg igjen.

Påskemorgen er kirkens aller største høytidsdag, for på denne dagen feires Jesu Kristi oppstandelse fra de døde. Kirkeklokkene kunne igjen kime med full styrke for riktig å understreke den store gleden som denne dagen feires til minne om i våre kirker. Fasten og sorgens tid var forbi og gleden og festen kunne slippes løs. Det heter i et gammelt sagn at sola danset på himmelen idet den kom over horisonten den dagen, og at folk dro til fjells for å se dette underet.

Det er ikke bare til jul at vi mennesker har faste tradisjoner for hva vi spiser. Hva er vel påsken uten kokt egg om morgenen? For noen er kvikklunsj og appelsin et must, mens for andre igjen er det pølser og brus. Og vi drikker gult i påsken. Det er livets og lysets farge og et symbol på sola. Før påske produseres det Solo, Fanta og Asina for fullt på norske bryggerier.

Påskelammet er selve symbolet på offerlammet Jesus, og det å spise lammestek i påsken er for mange en tradisjon her til lands. Nedenfor finner du imidlertid oppskriften på en annen rett som det har vært vanlig å lage i Østfold helt opp til våre dager. Denne salte retten ble servert på langfredag. Her er oppskriften på fredagserter. Du trenger:

• ½ kilo gule erter • 1 lettsaltet svineknoke • 1 løk • Salt, pepper og timian

Legg gule erter i vann over natten. Hell av bløtevannet. Skyll knoken og legg den i en kjele med kokende vann. Vannet skal dekke knoken. Kokes 1 time. Hell så ertene og en oppskåret løk over, og kok videre til alt er mørt (ca. 2 timers koketid til sammen). Ta opp knoken og rens og skjær opp kjøttet i små biter som legges tilbake i suppa. Smak til med salt, pepper og timian. Serveres med ferske grove rundstykker eller annet godt brød.

Om du ikke allerede har bestemt deg for å spille spill, løse kryssord, gå tur eller lese krim, kan vi gi deg et par eksempler på aktiviteter du kan gjøre i påsken. Først ut – det klassiske eggeløpet.

Eggeløp 2 – 6 personer kan delta samtidig. Alle får en spiseskje med et hardkokt egg på. Alle starter samtidig og skal løpe en gitt distanse, rundt en pinne eller et merke og tilbake til utgangspunktet. Skjeen skal holdes med én hånd, og det er ikke lov til å støtte med den andre. Den som har mistet egget, må starte på nytt. Den som først kommer i mål med egget på skjeen, har vunnet.

Lage kyllinger av eggkartong Bruk den underste delen av eggkartongen og snu den opp ned. Du kan male den gul, eller la den være hvit. Dekk kanten utvendig med for eksempel grønt glanspapir eller lignende. Klipp det i strimler slik at det minner om gress. Tegn øyne på hodene, og bruk litt rød kartong eller filt til å lage nebb. Lim til slutt en gul fjær bak på hver kylling.

God påske!

• Filberg, Kari & Lundeby, Bjørg (2002): Påsketradisjoner - fra karneval til Valborgsaften
• Wikipedia