Da kong Salomo fikk kveldsgrøt - høysetetavle fra Skiptvet

By Hilde Serine Krogstad

Høysetetavla tilhører Borgarsyssel Museum og er fra Smertu i Skiptvet (BRM.01035). Det malte hovedmotivet henter inspirasjon fra Bibelen, og viser dronningen av Saba som hyller kong Salomo.

Høysetetavla i all sin prakt. Fotograf: Øyvind Andersen, Østfoldmuseene

Mellom to søyler og under en buegang står tre personer iført 1700-tallsdrakter. Kong Salomo er kledt som en embetsmann/øvrighetsperson med knebukse, kjol (lang jakke) og vest. Dronningen av Saba er, med unntak av kronen, kledt slik for eksempel ei prestefrue eller ei velstående storbondekone var på slutten av 1700-tallet. Skjørtet/stakken har nydelig blomstermønster med en rød kant nederst. Personen til høyre er dronningens terne (tjenestepike), som er mer enkelt kledt i ensfarget stakk med hvitt forkle og blå trøye. Det kan se ut som at ternen har et tørkle/skaut på hodet.

Ansiktstrekkene til Kong Salomo er nesten borte - hva har skjedd? Utsnitt av foto av Øyvind Andersen, Østfoldmuseene

Ser du nærmere på bildet, legger du kanskje merke til at kongens ansiktstrekk er slitt vekk. Forklaringen er som følger:

«Det vil sees at malingen på kong Salomos ansikt er avslitt. Årsaken ble fortalt av siste private eier, som selv hadde bidratt til slitasjen. Når barna på gården spiste kveldsgrøten, pleide de stikke en grøtskje mot munnen på kong Salomo. Også han fortjente litt kveldsmat. Men resultatet har altså blitt at kongen etter hvert «mistet ansikt».» (Lauritz Opstad i boka Bondens bilder, side 68)

"Matingen" av kong Salomo skal ha skjedd i tida rundt forrige århundreskifte, noe som tyder på at skikken med en dedikert sitteplass, høysete, for bondens var opphørt. Samtidig mistet trolig høysetetavlene sin opphøyde status. Høysetetavla kom til museet i 1931, bare 10 år etter at Borgarsyssel Museum var opprettet.

Vil du vite mer om grøtens betydning i det norske kostholdet gjennom tidene - se lenger ned i artikkelen.

Kort om høysetetavlene og møbleringen i bondestuene

Her ser vi ei høysetetavle på sin riktige plass, som markør for bondens høysete for enden av langbordet i Bærbystua på Borgarsyssel Museum. Foto: Hilde S Krogstad

Fra 16-700-tallet fulgte møbleringen i bondestuene et fast mønster; diagonalmøblering: «Peisen ble lagt i hjørnet mot koven [kammerset], og diagonalt overfor den var høysetet med et hjørneskap ved siden av. Langbordet sto fortsatt langs kortveggen, men det ble gjort kortere for å gi plass til en stor seng.» (Arne Lie Christensen i Den norske byggeskikken, side 91)

Bondens høysete ble markert på forskjellig vis etter regionale skikker. I Østfold kan det se ut til at det oftere enn ellers i landet ble markert med en høysetetavle. Andre steder ble det markert med et vindu, atter andre steder med åklær eller lintøy. I Østfold er det bevart over 50 høysetetavler, 13 av disse eies av Borgarsyssel Museum.