Vi kan formelig høre vinden suse over vannet og i buskene ved stranden. Så overbevisende gjenga Hans Gude bølgene i Oslofjorden i den friske sønnavinden. Kunstneren viser sin dyktighet i framstillingen av et kystlandskap som formelig vibrerer av energi. Land og sjø, nær og fjern, rolig og opprørt vann, sol og skygge, natur og sivilisasjon smelter sammen i en stemningsfull helhet.

Maleriet viser Gudes fremtredende posisjon som kunstner i overgangen fra senromantikkens dramatiske landskapsmotiver til en naturalisme som allerede er merket av impresjonistenes penselføring, uten å gå på akkord med korrekt gjengivelse av topografien. Blikket går fra en steinete strand sør for Oslo, mot vest over det skogkledte Bygdøy, til høyre i mellomgrunnen og helt til den lett gjenkjennelige Kolsåstoppen i bakgrunnen.

Gude var den første norske kunstneren som fra 1870-årene konsentrerte seg om å vise fram norskekysten, som på den tiden begynte å spille en stadig viktigere økonomisk rolle for Norge.