main article image

Adelige tekstiler. Restaurering og møblering av Herregården i Larvik

I arbeidet med å utstyre Herregården med senger har Larvik Museum benyttet seg av kompetanse fra innland og utland. Målet har hele tiden vært autentisitet.

For noen år siden startet Vestfoldmuseene IKS – avd. Larvik Museum arbeidet med en sikrings- og restaureringsplan for Herregården i Larvik. Rettere sagt tok vi opp tråden etter restaureringskonsulent Domenico Erdmann, som hadde ansvaret for undersøkelsen og tilbakeføringen av bygningens malte interiører i perioden 1920–1929. Sammen med den lokale museumsforeningen startet han også på en møbleringsplan for bygningen, som i utgangspunktet var tømt for originale gjenstander. Verken restaurering eller møblering ble fullført, og for noen år siden bestemte museet seg for å gjenoppta arbeidet. Hva gjelder interiørene, har vi i første omgang konsentrert oss om rommene slik de så ut under Christian 6s Norgesbesøk i 1733.

Vi har god kunnskap om denne perioden takket være det rike kildematerialet i Larvik grevskaps arkiv fra årene 1671-1821 (Norges dokumentarv). Inventarlister, regnskap, bestillinger til lokale håndverkere og lister over gjenstander som ble fraktet frem og tilbake mellom Danmark og Norge gir et unikt innblikk i adelens innredningssmak. Ved å systematisere materialet over tid, får vi oversikt over endring i bruken av rommene, når nye møbler kommer til og når de forsvinner ut, vi får vite farge, type og til og med tilstanden på tekstilene og andre detaljer som er viktige i forbindelse med tilbakeføring. Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) ved arkitekt og forsker Lars Jacob Hvinden-Haug har utarbeidet den omfattende katalogen som museet arbeider etter, og fordi nye kilder kommer til blir den stadig utvidet og utdypet.

Himmelsengen i «Det høie Herskaps Sovegemakk»

Taket i det «høie Herskaps Sovegemakk» (rom H1.01) i Herregården. Den gule fargen langs de grønne bjelkene ble brukt som referanse til fargen på sengen og tekstilene Foto: Vidar Askland

Herregården i Larvik ble oppført i 1674 som residens for Larvik grevskap. Eieren var lensgreve Ulrik Frederik Gyldenløve (1638–1704), som også var Norges stattholder. Han var sønn av Frederik 3 og befant seg øverst på eneveldets rangstige sammen med resten av kongefamilien. Gyldenløves planer i Larvik var storslagne, og ble langt på vei gjennomført. Sønnen Ferdinand Anton Danneskiold-Laurvig (1688–1754) og gemalinnen Ulrike Eleonore (født Reventlow) (1690–1754) videreførte arbeidet, og fra 1731 til 1735 ble hele anlegget fornyet. Himmelsengen som er tema for denne artikkelen sto i herskapets sovegemakk.

Under den store ombyggingen i forkant av kongebesøket skiftet interiørene fra Gyldenløves tid fullstendig karakter. Værelsene ble panelt og en fargerik régence-dekor bredte seg over alle flater i Herregårdens første etasje. Et av rommene omtales som det høye herskapets sovegemakk i inventarlistene. Her sto en himmelseng (stolpeseng) innkjøpt i 1719, sammen med nyinnkjøpte møbler. Rommet var det første vi ønsket å gjenskape, men i Vestfoldmuseenes rikholdige magasin fantes dessverre ingen seng som kunne brukes. Museet gikk derfor til innkjøp av et eksemplar fra auksjonshuset Bruun-Rasmussen i Danmark, som til tross for mange ombygginger, endringer og skader var et godt utgangspunkt. Den innkjøpte sengen ble restaurert av museets snekker. Deretter sto tekstilene for tur.

Restaurering av seng

Siste innspurt på restaureringen av sengen, utført av museets håndverker Lars Rauan. Sengen er malt med gul linoljemaling og er her på plass i «Det høie Herskaps Sovegemakk».

Foto: Larvik Museum
Foto: Larvik Museum

Himmelsengens tekstiler

Inventarium Ved Den Grevelige Recidenz For Laurvigen Anno 1722. No. 158 med beskrivelse av den gule sengen. Larvik grevskaps arkiv 1671–1821, Statsarkivet Kongsberg. Foto: Larvik Museum

Inventarlisten fra 1719 beskriver «1 ny gul anstrøgen stolpeseng med behørig 4 gardinstenger, 4 stk omheng og 2 kapper dertil av gul makei».

Målet for tekstildelen av prosjektet er å komme så tett på 1700-tallet som mulig, selv om de originale tekstilene er forsvunnet. Dette innebærer for sengens del fire gardiner i full høyde, og brede nok til å trekke for rundt hele sengen. Gardinene har frynser på langside og langs gulvet, og opphenget er påsydd ringer til å tre på gardinstangen. Kappene går rundt hele sengen oppe og nede og er kantet med agraman øverst og frynser nederst. Sengehimmelen viste spor av å være trukket med tekstil utvendig, direkte stiftet langs kanten og på toppen, også dette er gjenskapt.

Ambisjonen om størst mulig grad av autentisitet forutsetter god kunnskap om fremstilling av naturfibre, produksjon av tekstilene, praktisk kunnskap om søm og sømteknikk, mote og bruk av tekstiler i husholdningen. Dessuten et tett samarbeid med kompetansemiljøer og -personer.

Makei

Fra Sjølingstad Uldvarefabriks veveri. Foto: Larvik Museum
Fra Sjølingstad Uldvarefabriks veveri. Fra venstre: Bente Winther-Larsen og veveriansvarlig Einar Kristensen. Foto: Larvik Museum
35 meter ferdig farget ullstoff til himmelsengen Foto: Larvik Museum
Stoffprøve ull toskaftvev. Foto: Larvik Museum

Beskrivelser av stoffet «makei» viser i de fleste tilfeller til en type ullstoff, men tolkningen av kvaliteten spriker fra grovt ullstoff til fint damaskvevet stoff. Med god hjelp av NIKU og tekstilkonsulent Bente Winther-Larsen ble flere mindre veverier både i inn- og utland kontaktet. Etter å ha gjennomgått mengder med stoffprøver, vurdert kvalitet og farger, falt valget til slutt på museumsfabrikken Sjølingstad uldvarefabrik (Vest-Agdermuseene) utenfor Mandal. Her kunne man produsere toskaft ullstoff i ulike kvaliteter, og innfarging kunne gjøres med ønsket farge. Det var mulig å medvirke i sluttprosessen, slik at produksjonen ble stoppet før dekateringen. Dermed beholdt stoffet sin naturlige overflate etter veving og farging. Resultatet er et ullstoff i god kvalitet og med stor troverdighet i forhold til kunnskapen vi har om, og eksempler på, 1700-tallets ulltekstiler.

Frynser

Fra Thistle Hill Weavers i USA. Foto: Larvik Museum
Agraman fra Thistle Hill Weavers i USA. Foto: Larvik Museum
Frynser fra Thistle Hill Weavers i USA. Frynsene ble også brukt på duk til toalettbordet i samme rom. Foto: Larvik Museum

Possementene er viktige dekorelementer på 1600- og 1700-tallets senger. Selv om frynser ikke var beskrevet i inventarlisten, valgte museet ut fra analoge kilder å kante gardiner og kapper med frynser og agraman. Målet er også her at materialvalg og produksjonsmåte ligger så nært opp til det opprinnelige. Etter å ha vært i kontakt med possementmakere i England og USA ble vi enige om å bruke en amerikansk produsent som Eidsvollsprosjektet hadde god erfaring med til himmelsengens utstyr.

Søm av gardiner og kapper

Smidde jernstenger og ringer av jern til oppheng av gardiner og kapper. Stenger og ringer er produsert lokalt av Moland & Sundby, Larvik. Foto: Larvik Museum

For et kulturhistorisk museum er det viktig å kunne formidle ikke bare den estetiske siden av interiørene, men også arbeidstimer og kompetanse som ligger bak. Det betyr blant annet at all søm er håndsøm. Arbeidet med ullstoffet har vært krevende. Det er store stykker med tekstil som skal sys sammen til enda større stykker, løpeganger til gardinstenger skal sys, samt rette faller til påsying av frynser. Noe av det viktigste ved sømarbeidet har vært å påse at alle sømmer er trådrette. Det betyr mange meter trådrett tråkling som ledesnor for brett og søm, og uttrekk av tråd for å få rette klippekanter. Som tråd er det i det vesentlige brukt uttrekkstråd fra ullstoffet og noe bomullstråd. Gardinopphenget består av påsydde jernringer til å tre på gardinstenger av smidd jern. Kappene oppe og nede er tredd på tilsvarende gardinstenger.

Foto: Larvik Museum

Sengens utstyr og tekstiler

Foto: Larvik Museum

Sengenes tradisjonelle utstyr holdt seg ganske stabilt fram mot 1800-tallets slutt. Sengebunnen kunne være alt fra en vanlig plankebunn, til flettet bunn av tauverk med en flettet halmmadrass over, eller en duk av hamp som var spent opp med tau mellom sengens vanger og gavler. Til den gule sengen har vi valgt det siste alternativet. Hampbunnen er utstyrt med huller til å tre tau gjennom. Langs kantene er det stiftet fast en smal remse med tilsvarende huller som på hovedstykket. Tauet, i dette tilfelle 3 mm håndspunnet lintau fra Hardanger fartøyvernsenter, tres frem og tilbake mellom hovedbunnen og sideremsene og strammes til man har en stram bunn.

Over bunnen lå madrassene, gjerne to til tre lagt oppå hverandre. Undermadrassen var, avhengig av tilgang på materiale, fylt med halm, høy, lyng, tang, ullavklipp, myrull, hestehår mm. Madrassens trekk, bolsteret, var laget av tett vevet lin for at innholdet ikke skulle lekke ut. Bolsteret kjennetegnes gjerne på stoffets stripemønster, langsgående striper ofte i blått og hvitt, men også andre farger som rødt, grønt og brunt finnes i stripene. Underdynen besto av samme type stripet bolster, men kunne også ha innslag av striper i ull. Underdynen var fylt med fjær, gjerne fra gås, de mer eksklusive med svanedun.

Over madrassen var det et laken av lin, to lengder ble sydd sammen på midten. Kvaliteten på lerretet kunne variere fra det helt grove av blårgarn til det fineste tynne og glatte linlerret. Kvaliteten på madrasser, dyner og lintøy varierte ut fra eierens stand og økonomi. I vårt tilfelle er det valgt ypperste kvalitet.

Sengetøy

Bildene viser madrasser, dyner, puter og lintøy innkjøpt i antikvitetsforretningen ViKaLi i Danmark. Undre og øvre madrass har langsgående striper, mens dynen har striper på tvers. Bolstrene er tettvevet lin (linrenning og lininnslag). Den rød og hvitstripete dynen er av olmerdug. Stoffet er tettvevet ull og lin (linrenning og ullinnslag). Langpute og puter i samme materiale som madrass og dyne. Både madrassene og dynen og putene er fylt med fjær. Sengen (nederst til høyre) er redd opp med laken og langpute. Lakenet består av to vevbredder sydd sammen på midten med tette sting.

Foto: Larvik Museum
Foto: Larvik Museum
Foto: Larvik Museum
Foto: Larvik Museum

Dynen

Opptegnelse av hendelsen med dynetrekket. Larvik grevskaps arkiv 1671-1821, Statsarkivet Kongsberg Foto: Larvik Museum

Hvor vidt dynen var dekket med sengeteppe eller hadde dynetrekk fremgår ikke av kildene. Men et regnskapsbilag fra 1722 forteller at grevskapets birkedommer hadde lånt ut en dyne til Herregården i forbindelse med grevens besøk i Larvik. Trekket måtte erstattes fordi det var ødelagt av herskapets lille hund:

"Etter høje Naades Grevindens mundtlig befaling, kiøbt af Cathrine Christensdatter 3 7/8 allen broget cattun til at overtrocke den ene Side af 1 dyne, som var lændt hos Birkedommer Gotlender til Cammer Jomfruens Seng, og samme steds af Herskabets lille hund bleven beskadiget. 28 skilling."

Med bakgrunn i dette ble det tatt et valg om å utstyre sengen med dynetrekk i damaskvevet silke etter mønster fra 1730-årene, i stedet for sengeteppe. Vi kontaktet ett blant flere silkeveverier i England med lange tradisjoner i veving av silkestoff. De hadde et stort mønsterarkiv og kunne fortsatt tilby tekstiler med originale 1600- og 1700-tallsmønster på bestilling.

Himmelsengen ferdig oppredd. Foto: Larvik Museum

Arkivkilde

Statsarkivet Kongsberg, A-1056 – Larvik grevskap, Fbb Greven – Dokumenter, 4 Residensen 1694 – 1784, Inventarium 1722

Statsarkivet Kongsberg A-1056 Larvik grevskap, R Regnskap, Rc Hovedregnskap med bilag, 17A 1722 – 1725, Hovedregnskap for 1722, post 96

Litteraturliste

Andersen, P.Danske bondevævninger 2. Olmerdug – bolsterstof. Borgen. 1983

Arneberg, H. Norsk prydsøm. Oslo 1948

Beard, G. Upholsterers & interior furnishing in England 1530-1840. London 1997

Daalgaard, H.F. Hør som husflid. Borgen. 1980

Ginsburg,M. The illustrated history of textils. London 1995

Hald, M. De bolstere blaa. København. 1940

Hald, M. Brikvævning. København 1932

Halvorsen, C. Linsømbok til skolebruk og selvundervisning. Kristiania1921

Møntergården. Damask og drejl i fynsk eje. Utstillingskatalog. Møntergården, Odense. 1966

National Trust. Manual of housekeeping. The care of collections in historic houses open to the public. 2006

Paludan, C., Wieth-Knudsen, B. (red.) Damask og drejl. Dækketøjets historie i Danmark. Borgen. 1989

Pedersen, M.V. I søvnens favn. Om søvn og sovevaner på landet 1600-1850. Københanvs universitet 2009

Rasmussen, H. Fra sengehalm til slikelagen. Herning 1994

Siegumfeldt, J., la Cour, J. Vævebog for hjemmene. Vejledning i praktisk vævning og kunstvævning. København 1915.

Skak-Nielsen, L.- Det påklædte hjem. Tekstiler og boligkultur i Danmark gjennom 300 år. Historismus.2017

Smith, C.D. Eighteenth Century Decoration. Design and domestic interior in England. New York 1993

Thornton, P. Authentic Decor. The domestic interior 1620-1920. London 1993

Thornton. P. Seventheenth Century. Interior and decoration in England, France & Holland. London 1990.

Westman, A. Fringe, frog and tassel. The art of the Trimmings-maker in interior Decoration. PWP, London 2019.

Order this image

Share to