Globoidproduksjon hos Nycomed på 1960-tallet
Globoidproduksjon hos Nycomed på 1960-tallet

Nycomed - Nyegaard & Co.

Nyegaard & Co., kjent som Nyco, og i dag en del av GE Healthcare, med to fabrikker i Norge, ble et av de ledende farmasøytiske firmaene i Norge, ikke minst takket være systematisk markedsarbeid med innarbeidelse av merkevarer som Globoid. Vellykket salg av husholdningslegemidler ga overskudd til forskning og utvikling som ga verdensledende posisjoner innen spesialområder på diagnostikk og behandling. I dag er det GE Healthcare som viderefører diagnostikk-delen av virksomheten, mens Nycomed lever som merkenavn på reseptfrie legemidler produsert av japanske Takeda. Den opprinnelige fabrikken på Sandaker ble revet i 2017, men tvers over veien lever fabrikken fra 1960-tallet i beste velgående som en av de siste gjenværende industriproduksjonsanlegg innenfor Ring 3 i Oslo.

Nycomeds bygg Nycoveien/Sandakerveien ca 1949
Oktober 2017 - rett før riving

Historien om Nycomed

Farmasøyt Morten Nyegaard etablerte i 1874 et agentur for apotekervarer i Oslo. Firmaet Nyegaard & Co ble etablert i 1890 da kompanjongen Theodor Haslund kom inn. I 1900, fikk Nyegaard en egen apotekerbevilling, og han takket for seg i selskapet som likevel skulle bære hans navn videre gjennom det meste av 1900-tallet, og som varemerket Nyco.

Med nye eiere og nye lover for medisinomsetning ble det nye muligheter for Nyegaard & Co. Først ble agenturet til en grossistforretning, og i 1911-13 tok firmaet steget over til å bli en produksjonsbedrift. Den nye lovgivningen hadde åpnet for økt import av ferdigpakkede, dels bulk-importerte tabletter. Dette åpnet igjen for muligheten til å bytte import mot norsk produksjon av ferdigvarene, og heller importere råvarer som virkestoffer, sukker og annet som trengtes.

Globoid-eske - en av de mange som finnes i norske museumssamlinger

Det var den nye eieren, disponent, Emil Steen, som sto bak denne omleggingen. Han hadde ambisjoner om å utvikle en farmasøytisk industribedrift som skulle drive forskning og utvikling av nye preparater. Man startet imidlertid med å kopiere utenlandske suksesser for å skape et økonomisk grunnlag å basere forskning og utvikling av egne nye preparater på. Svaret på dette ble en lisens på den tyske legemiddelsuksessen Acetylsalisylsyre fra Bayer, og Nyegaard & Co's versjon ble pillen og varemerket Globoid.

Bare Globoid er Globoid!

Globoid

Globoid- den lille “smukke pillen” som hjalp mot alt fra hodepine og feber til stress og depresjoner ble introdusert i 1914. Et drøyt tiår senere hadde varemerket blitt så solid at slagordet ganske enkelt var: “Globoid er Globoid!”

Det nye i tiden på begynnelsen av århundret var tabletter – maskinelt fremstilte piller med stor grad av doseringssikkerhet. Tabletter var industrialismens legemiddelform. Fra før av fantes to norske fabrikker som hadde tablettproduksjon: AL i Oslo og Wangs i Trondheim.

Både esken og pillen hadde "samme smukke form", som skulle gjøre den enklere å svelge.

Det andre nye med internasjonal farmasøytisk industri var evnen til å utvikle nye produkter gjennom forskning. Et av de nye legemidlene som så dagens lys på denne måten var acetylsalisylsyre, oppdaget i 1854 (von Gerhard), men første gang industrielt produsert gjennom Bayers Aspirin i 1899. Nyco satset på å forene disse to sentrale impulsene: Acetylsalisylsyre og tabletter, og konstruerte Globoid. Navnet henspeiler på tablettens ovale og ”enda smukkere (form) enn de engelske”.

Medisinflaske Nyegaard & CO. A/S (fra 1986 Nycomed)

Globoid ble opprinnelig brukt som fellesnavn for tabletter med ulike virkestoffer, som Globoid Blaudii, Globoid Bromid, Globoid Ferrali. (27 forskjellige i 1915-20). Det eneste som overlevde 20-årene var Globoid Acetocyl – senere bare kjent som Globoid.

Globoidbiler fra ca. 1948

Gjennom intens merkevarebygging og markedsføring ble Globoid en "folkepille" som det ble solgt 60 millioner av i 1939. Rekordåret var 1957 med 145 millioner solgte tabletter i Norge – ca 40 tabletter pr år pr innbygger. I 1998 var salget snaue 4 millioner tabletter noe som avspeiler mange års overgang til nyere produkter.

Fabrikk på Sandaker

Suksessen med Globoid og andre legemidler gjorde at Nyegaard utviklet seg til en stor industribedrift. Det betydde også et skrikende behov for fabrikklokaler som kunne svare til suksessen. Til da hadde de fra 1921 levd i en slags symbiose med "søsterselskapet" Koren & Gedde, i deres fabrikklokaler i Schübelers gate 5-7 på Tøyen. Dette var ikke lenger tilstrekkelig.

Nyegaard % Co. (Nyco) a.s. Ørnelund, Leif

Planer ble lagt for en ny fabrikk på Skøyen, der de hadde kjøpt en tomt. På grunn av usikkerheten som krigsutbruddet i 1939 medførte, ble imidlertid planene lagt om. På et annet stort industristed i Aker - Sandaker, på høyden rett øst for Akerselva i Nydalen, bak Spigerverket - sto et ferdig oppført råbygg som et mer konkret og raskt tilgjengelig alternativ enn mer usikre planer uten sikker tilgang til byggematerialer på Skøyen.

Bygget var oppført som "verkstedsbygning" av murmester Dagfinn Fr. Olsen fra 1938, under firmanavnet Dag O. Verk, som også prydet inngangspartiet på de flotte arkitekttegningene av den Senja-fødte arkitekten Jacob Hanssen (som ellers er mest kjent for å ha tegnet Colosseum kino). Det er uvisst om byggherren hadde en leietaker på hånden da bygget ble reist, men det var tenkt moderne og funksjonalistisk nok til å kunne huse ulike typer produksjonsbedrifter.

Globoidmaskinen utstilt på Teknisk museum

Det passet Nyegaard & Co perfekt - stort, luftig og nesten ferdig oppført. Nyegaard fikk kjøpt råbygget, og tilpasset det til sitt bruk på kort tid. I det første okkupasjonsårenes svært usikre tider klarte Nyegaard dermed det kunststykket å kapre seg en helt ny og topp moderne fabrikk i Oslo. Innflyttingen skjedde i desember 1940. Adressen i Sandakerveien fikk selskapet etter hvert endret til Nycoveien 2.

Fabrikken åpnet for mer rasjonell produksjon av Globoid og andre legemidler, med nye tablettmaskiner og annet utstyr. En av Globoid-maskinene kan du i dag se på Teknisk museum. Pakkedelen av maskinen ble utviklet av Nycos egne folk. En rekke av slike maskiner ble også satt opp i den nye fabrikken på Lillestrøm (se under)

Forskning og utvikling på Sandaker

Laboratoriet, Blix forskningssenter

En annen viktig satsing som ble mulig i nytt og større fabrikk- og laboratoriebygg, var økt satsing på forskning og egen utvikling av preparater. De store inntektene fra Globoid-salget og andre legemidler ble kanalisert inn i denne virksomheten. Dette resulterte i nye produkter som ga videre inntekter og etablering av produksjonsanlegg flere steder i landet.

Kontrastmidler fra Nycomed Amersham Årsberetning 1999, s. 7

Av egenutviklede produkter som Nyco ble kjent for på verdensmarkedet er kontrastvæskene mest kjent. Dette er legemidler som brukes i røntgen- og annen bildediagnostikk. Virkestoffer sprøytes inn i kroppen og får organer til å tegne seg tydelig på bilder. Denne produkttypen hadde Nyegaard & Co. startet med allerede i 1930-årene gjennom kopiering av utenlandske preparater, men fikk på 1950-tallet et gjennombrudd med Isopaque, som var patenterbart og ble svært ettertraktet. Etter 1970 kom flere andre typer, bl.a. ikke-ioniske kontrastvæsker som Omnipaque.

Kontrastvæsker er fortsatt en hjørnestein for GE Healthcare Norge, med substansfabrikk på Lindesnes og sluttproduksjon på Sandaker.

Salg, oppstykking og internasjonalisering

Nyco ble i 1981 kjøpt opp av industriselskapet Norgas. I 1986 kjøpte Hafslund farmasiavdelingen av Norgas, (gassdivisjonen ble AGA) og ga Nyegaard / Nyco nytt navn Nycomed AS, som ble datterselskap av konsernet som ble hetende Hafslund Nycomed.

I 1990 ble Nycomed delt i legemiddelprodusenten Nycomed Pharma og bildediagnostikk-delen Nycomed Imaging. Hafslund solgte deretter ut de to selskapene i ulike retninger, hvor først britiske Amersham overtok bildediagnostikk-delen og fabrikken på Sandaker i 1997,før den amerikanske giganten GE ved sin helsedivisjon GE Healthcare overtok denne i 2003.

Emballasje Nycomed Pharma AS

Nycomed Pharma videreførte Nycomed-navnet med hovedkontor og produksjon i Asker (den tidligere Collett Marwell-Hauge-fabrikken som Nycomed kjøpte i 1990), produksjonsanlegg i Elverum (tidligere NAF og Hydro Pharma, kjøpt i 1992 - se lenke til "Pillefabrikken" på Elverum ), og skiftende eiere. I 2007 kjøpte Nycomed det store internasjonale farmasiselskapet Altana Pharma, og Nycomed ble et internasjonalt konsern med hovedkontor i Zürich.

Den tidligere Collett-Fabrikken i Asker Foto: Takeda

Fra 2011 ble Nycomed en del av det japanske kosnernet Takeda, og Takeda Nycomed det nye navnet på de norske selskapene som var i konsernet, inkludert fabrikken på Elverum og hovedkontor og tablettfabrikk i Asker.

Nyco på Lillestrøm

I 1956 gjorde Nyegaard & Co (Nyco) det største eiendomskjøpet til da i Lillestrøm da selskapet kjøpte Alfred Andersens fabrikk i Storgata i Lillestrøm. Da hadde Nyco alt leid andre etasje i bygget i fem år til produksjon av Globoid. Økt produksjon krevde større lokaler, og hele bygget ble kjøpt. Her ble Nyco værende til midt på 1980-tallet, da produksjon ble samlet på færre anlegg.

Nyegaard % Co. (Nyco) a.s. Ørnelund, Leif
Nyegaard % Co. (Nyco) a.s. Ørnelund, Leif
Nyegaard & Co. (Nyco) a.s. Ørnelund, Leif
Nyegaard & Co. (Nyco) a.s. Ørnelund, Leif

Nyco-fabrikken på Lindesnes

GE HEalthcare

I 1974 etablerte Nyco en ny fabrikk på Lindesnes for produksjon av kontrastmidler. Nyco hadde i mange år hatt planer om ny fabrikk, og hadde bl.a. kjøpt en industritomt i Skedsmo. Med fremveksten av distriktrpolitikken og økt press også på Oslos nærområder ble det imidlertid søkt nye steder, og i 1972 falt valget på Lindesnes.

I samarbeid med kommunen og med støtte og lån fra Distriktenes Utbyggingsfond ble det bygd opp en moderne fabrikk for legemiddelproduksjon i sørlandsidyllen Spangereid. Fra start hadde fabrikken bare 10-12 ansatte, men ambisjonene om videre utbygging var store.

Fabrikken ble utvidet i flere omganger, og fikk en sentral posisjon i det etter hvert verdensomspennende konsernet Nycomed, også etter eierskifter over til den amerikanske giganten GE Healthcare. Etter store utvidelser til 650 millioner kroner i 2005 hadde fabrikken med enn 350 ansatte, og sto for 25% av sysselsettingen i kommunen.

Produksjonen ble spisset inn mot produksjon av grunnsubstansen til de ulike kontrastproduktene, som så ble videreforedlet til ferdig produkter i produksjonsanlegg i hele verden, bl.a. ved den gamle fabrikken i Oslo. Her var fortsatt hovedkontor og laboratorier for utvikling og kontroll.

Med Lindesnes-fabrikken klarte Nyco-konsernet / GE å etablere en effektiv norsk fabrikk som fortsatt er konkurransedyktig på verdensmarkedet takket være spesialisert produksjon av et høyspesialisert produkt med stor etterspørsel og god pris på verdensmarkedet. Etterspørselen etter røntgen- og andre bilder i medisinsk undersøkelse og behandling, som CT og MR, økte voldsomt i alle år etter at fabrikken ble etablert.

Samtidig gjorde den store eksporten fabrikken følsom for internasjonale konjunkturer. I 2007 blinket varsellampene under den internasjonale finanskrisen. En konkret følge for fabrikken på Lindesnes av at f.eks. amerikanerne møtte finanskrisen med å kutte ned på en del "unødvendig" forbruk, var at antallet dyre rutineundersøkelser med røntgen eller MR som mange hadde tatt for sikkerhet skyld ble sterkt redusert. Dermed falt forbruket av kontrastmidler dramatisk - og produksjonen av grunnsubstansen i Lindesnes-fabrikken ble truet.

Fabrikken klarte seg likevel gjennom denne nedturen, og morselskapet satset videre på å holde fagmiljøet på Lindesnes som et av verdens ledende i sitt slag. Pr. 2017 var det nær 400 ansatte i fabrikken, og stor optimisme med nyinvesteringer i produksjons- og lageranlegg.

Ut med Globoid og Nyco Fruktsalt

Den gamle kjempen Globoid forsvant fra markedet i 2015, etter å ha blitt forvaltet noen år under Takeda Nycomed, men til stadig sviktene salg til fordel for Paracet, Ibux og andre smertestillende som hadde vippet Globoid av tronen.

Nycoflaske på Norges Varemesse 1932

En annen klassiker som forsvant på samme tid var Nyco fruktsalt. Dette tjente som "mirakelmiddelet" mot sure oppstøt og hadde vært en del av "kjerringråd"- og husapoteket siden 1916, da farmasøyten Arne Brantsæter fra Krsistiansund lisenserte sitt egenutviklede fruktsalt til Nyegaard & Co.

Nyco fruktsalt ble lisensprodusert i noen år, men forsvant fra markedet i 2017 etter å ha levd en skiftende tilværelse under Nycomed Pharmas divisjon Collett Pharma, som i 2006 ble solgt til Ferd, for så å bli solgt til Orkla som slo Collett, Peter Møller og flere andre i lettere farmasøytika og kosttilskudd-bransjen sammen til Axellus, som siden skiftet navn til Orkla Health. Det gamle fruktsaltet passet ikke inn i porteføljen i dette selskapet, og ble derfor solgt til en liten produsent som betjente etterspørselen i et par år, inntil Orkla heller ikke ville markedsføre Nyco fruktsalt lenger. Andre midler mot halsbrann hadde tatt markedet.

Kilder:

Amdam, Rolv Petter, Sogner, Knut, Gjestland, Dag: Rik på kontraster : Nyegaard & Co - en norsk farmasøytisk industribedrift 1874-1985. Ad notam Gyldendal, 1994 Lenke: Rik på kontraster, digitalt i Nasjonalbiblioteket Div. avisarkiv, GE Healthcare informasjonsavd./ nettsider www.snl.no

Share to