Blåfargen i det vidstrakte vannet fungerer som en virkningsfull bakgrunn for de langstilkede oransje liljene foran. Furustammene,som er beskåret av bildekanten, krysser de vannrette linjene gitt av stranden i bakgrunnen. For og bakgrunn veves sammen til en kontrastrik og harmonisk enhet ved hjelp av pastose penselstrøk.

Werenskiold er av de fremste blant norske naturalister, illustrasjonskunstnere og er representant for det såkalte stemningsmaleriet. Etter at han i 1908 for første gang så malerier av Paul Cézanne og Vincent van Gogh, begynte et nytt kapittel i hans kunstnerskap. Dette maleriet er ikke bare et av de tidligste verkene fra denne fasen, men også et av de første i en gruppe bilder som viser utsikten over Oslofjordens skogkledte strender.

Bildet var en gave til Karoline og Bjørnstjerne Bjørnsons gullbryllup 11. september 1908, gitt av en rekke berømte venner og kunstnerkolleger, blant dem Werenskiold selv.