Ingen annen fotograf har dokumentert Norges natur, byer og mennesker i så stort omfang som Anders Beer Wilse. Dessuten er det ham vi har å takke for at fotografiet som medium endelig ble akseptert som kunstform her tillands, rett etter århundreskiftet og over seksti år etter oppfinnelsen i 1839.

Dette fotografiet av et hus ved Mesnaelva i sentrum av Lillehammer viser hvordan han ikke bare var opptatt av å dokumentere, men også skapte et gjennomkomponert bilde. Mens blikket i den høyre halvdelen blir ledet inni dypet, forblir den venstre delen lukket. Her knyttes den finmønstrede mursteinsveggen og den svarte silhuetten av trestammen i snøen sammen til en spenningsfylt, flat struktur.

Wilses valg av et utsnitt oppbygd av rom og flate og ulike strukturer og kontraster, er langtfra tilfeldig. Komposisjonen tilhører en bildeestetikk som vi også møter hos andre kunstnere på begynnelsen av 1900-tallet, som for eksempel i maleriene til Frits Thaulow.