Tabletteske
Tabletteske Weifa AS

Weiders farmasyøtiske - Weifa

Weiders Farmasøytiske kom inn i legemiddelindustri-flokken som en attpåklatt og lillebror i 1940, men skulle bli den med de aller mest kjente legemidlene - Paracet, Ibux og Paralgin. Familieselskapet ble solgt og børsnotert i 2014, og siden har utviklingen fulgt den typiske veien gjennom oppsplitting og delvis utflagging. Men de står fortsatt Weifa på de mest brukte smertestillerne her til lands.

Farmasøyten Olaf Weider (1907-1978) sa opp sin delstilling på Farmaøytisk institutt, sluttet som laborant i fabrikken Apothekernes Laboratorium og startet egen fabrikk, Weiders Farmasøytiske (Weifa) 9. februar 1940. Bakgrunnen fra farmasi og botanikk satte han på sporet av norske råvarer til produksjon av legemidler, vitaminer og kosttilskudd i det som skulle bli en krisetid for landet.

Student Weider på Hovedøya

Weider ble cand.pharm. på Universitetet i Oslo i 1931, og fikk gullmedalje for sin oppgave. Botanikk var helt sentralt i farmasistudiet, og bruk av planter som råstoff skulle bli viktig for Weifa. Disse bildene viser er Weider i sitt siste studieår på ekskursjon til Hovedøya, anført av den legendariske botanikkprofessor Thekla Resvoll. Den andre herren med hatt er trolig Weiders medstudent Rolf Collett. Bildene er fra Thekla Resvolls fotoalbum, i Nasjonalbiblioteket.

Typisk annonse rykket inn i en rekke aviser i 1941 Faksimile, nb.no

Weider startet altså sin fabrikk bare to måneder før Tyskland invaderte Norge. Alle opprinnelige planer om import av råvarer og produksjon av bl.a. vitaminer for eksportmarkedet legges om. Dårlig timing til tross: Weider viste seg rådsnar, og satset på nye produkter basert på norske råvarer: Nyper! Folk på Østlandet lot seg ikke be to ganger da de midt i okkupasjonskrisen fikk sjansen til å tjene opp til en krone kiloen for å plukke nyper som vokste fritt over alt – og Weider fikk råvarer så det holdt.

Det beste fra Weiders i en flaske: Nypeekstrakt og ølgjær og mere til i denne miksturen stinn av B- og C-vitaminer, lansert i 1958 Norsk Folkemuseum

I tillegg fant Weider en råvaregullgruve i bryggeriene: Ølgjær. Ut fra dette klarte Weider i løpet av høsten 1940 å finne metoder for produksjon av både C-vitaminbomben nypeekstrakt, og B-vitamin-ekstrakt fra ølgjær. Sammen med litt kriseproduksjon av kosmetikk og husholdningsprodukter, samt noen farmasøytiske spesialpreparater, fikk Weifa en bedre start enn fryktet.

Weiders fikk innarbeidet en rekke produkter som nypeekstrakt og ølgjær, hudkremer og vitaminpiller. Etterkrigstiden ble en jevn opptur i fabrikklokalene på Vaterland, i toppetasjen på det store nye leieindustribygget i Hausmannsgate 6, tegnet av arkitekt Fritz Jordan.

Industribygget i Hausmannsgt. nr.6, september 1953 Ukjent, Arbeiderbevegelsens arkiv

Inn i smertestillende med Paralgin

Tabletteske Weiders Farmasøytiske A/S

Nye produkter kom til basert på stadig nye virkestoffer som ble tilgjengelig på det internasjonale markedet. I 1954 kunne Weifa lansere sitt første smertestillende legemiddel, som kom til å bli et av det som skulle bli flere svært kjente merkenavn på slike medikamenter: Paralgin. Et annet merke som skulle bli nærmest synonymt med sårsalve var Pyricept.

Etablering i Kragerø

Behovet for større produksjonslokaler var stort, men mulighetene i etterkrigs-Norge begrenset, særlig i Oslo. Det var ønsket politikk å spre industri utover landet, og Weiders fikk to alternativer å velge mellom av myndighetene: Kongsvinger eller Kragerø. Siden Weider hadde hytte i Risør, og dessuten visste at det vokste bra med nyper der, falt valget på Kragerø. Her ble et første anlegg satt opp i 1950 i en brakke. Starten var beskjedent anlagt med ca. 8 ansatte som bearbeidet lokale råvarer som nyper og bogvete, det siste et råstoff for p-vitamin, som Weiders hadde utviklet metoder og preparater for.

Men det skulle snart komme mer. Brakkebygget ble utbygd og påbygd, og stadig mer produksjon flyttet fra Oslo. I 1960 meldes det om moderne pillemaskiner som «spyr ut 3000 piller i timen» i lokalavisen, og om stadige utvidelsesplaner.

Hjemmelagd opium

I 1950-årene startet dyrking av valmuer i forsøk i Vestfold og på Jæren. Målet var å trekke ut opiater fra valmuesaften som samlet seg i kapslene (ikke i frøene, som mange tror...), og gjøre landet mer selvforsynt med smertestillende og bedøvende midler i helsevesenet. Fra valmuesaften isolerte laboratoriet og siden fabrikken i Kragerø substanser som kunne brukes som virkestoff i medisin. Resultatet ble blant annet ulike morfinpreparater, og lettere stoffer som folkodin, et virkestoff som hadde en viss hostestillende effekt. Det ble brukt i Weifas hostemedisin Tuxi, som var i produksjon i Norge fram til 2007.

Valmuedyrking til medisinsk bruk. Dei måtte ha dispensasjon for denne dyrkinga. På biletet Tor Sandve (21.5.1931 - ). Sett mot Eivindsholen. Ukjent

Denne produksjonen skjedde under unntaksbestemmelser for dyrkingen, og under streng overvåking i fabrikken. Ikke et milligram skulle på avveie. Fabrikken tok likevel imot en rekke utenlandske studiebesøk, bl.a. var en laborant fra en burmesisk fabrikk på hospitering i Kragerø i to måneder i 1965. Etter hvert kom land i Asia til å overta det meste av substansproduksjonen på verdensmarkedet.

Ny fabrikk

Faksimile Kragerød Blad, 1963

I 1963 sto en helt ny fabrikk klar i Gruveveien. Lokalavisen var igjen på pletten og rapporterte om herlighetene, ikke minst de flotte fasilitetene for de nå 40 arbeiderne, med store vinduer mot naturen utenfor. Produksjonslokalene var store og imponerende, og hastigheten på tablettmaskinene var en hel annen, med over 25 000 i timen. Et nytt og automatisert pakkeanlegg sørget også for at stadig flere tabletter med stadig nye merkenavn fant veien til markedet.

Weifa bygde seg opp med målrettet annonsering i tidsskrifter for leger og medisinerstudenter, og i dagspressen for husholdsproduktene som hostemikstur og vitaminprodukter som nypeekstrakt.

Paracet gjør Weifa til Norges største smertestiller

I løpet av 1950- og 60-årene hadde virkestoffet paracetamol blitt populært på flere smertestillende produkter på det amerikanske og britiske markedet. En gang på 1970-tallet fikk Weiders Farmasøytiske lisens for stoffet i Norge, og utviklet Paracet som en reseptbelagt smertempende mikstur og senere tablett.

Dette skulle vise seg å bli en ren gullgruve etter 1982, da legemidler med Paracetamol ble gjort reseptfrie, dvs. tilgjengelige over disk i apotekene for enhver. Det ble starten på en voldsom økning i salget av Weifa-merket Paracet. God drahjelp kom fra en samtidig voksende skepsis mot klassikere som Dispril og Globoid, smertestillende «husholdsmedisiner» basert på virkestoffet acetylsalisylsyre, som bl.a. Nycomed hadde vokst seg stor på. Bakgrunnen for skepsisen var et økende antall rapporter om magebesvær som følge av bruk. Paracetamol hadde lenge vært ansett som et bra smertestillende legemiddel som ikke ga slike bivirkninger, og nå ble det altså gjort fritt tilgjengelig. Weifa satt på en gullgruve, og kunne i 1989 lansere enda et produkt basert på virkestoffet ibuprofen, Ibux, som ble like populær.

Ved 50-årsjubileet i 1990 var Weifa etablert som en av de store norske legemiddelprodusentene, med årlig omsetning på over 200 millioner, og en bunnsolid egenkapital. I all hovedsak var dette takket være suksessen med Paracet, Ibux og Paralgin Forte, som inntok hhv 1, 3 og 6 plass på listen over de ti mest populære legemidlene i Norge (Legemiddelindustriforeningens faktabok «legemidler og helsevesen – tall og fakta 1995» 1996.) Globoid-landet Norge hadde blitt skapt av Nycomed – nå var det Weifa som hadde overtatt med Paracet og Ibux som nordmenns foretrukne smertestiller.

Utvidelser

Utvidet fabrikk, fortsatt med den velkjente trappa, og Weifa-logo i fasaden. Kragerød Bølad / Vestmar , kv.no, 2013

I 1995 ble fabrikken utvidet med et nybygg, og fremsto som en y fabrikk for sine 100 ansatte og de over 40 grunnproduktene – 2 milliarder piller, diverse ekstrakter og miksturer, samt kremer. Nypeekstraktet sto fortsatt på lista, men Paracet da var det ledende på hjemmemarkedet, sammen med Ibux og Paralgin. Jernpiller var det største eksportproduktet. (Telemarksavisa, 5. desember 1995)

Kragerød Bølad / Vestmar , kv.no

Utvidelsen fortsatte omtrent samtidig med bygging av en helt ny fabrikk på Fikkjebakke, der Kragerø kommune stilte gratis tomt til disposisjon på sitt nye industriområde. Her skulle det bygges nytt høymoderne anlegg produksjon av virkestoff til diabetesmedisin. Weifa hadde dermed to fabrikker i Kragerø. Hovedkontoret var fortsatt i Hausmannsgate 6 i Oslo, med administrasjon, produktutvikling, salg og markedsføring.

Familiebedrift under press fra egen suksess

Frem til 2014 var Weifa i hovedsak en familiebedrift, med 53% av aksjene fordelt på ulike grener i Weider-familien. Andre generasjons Weider, Halvor Weider, hadde jobbet i farens bedrift siden 1968, og ledet den siden 1978, men gikk av med pensjon i 2009, i tråd med selskapets retningslinjer: Ingen skulle jobbe lenger enn til 67 år – pensjonisttilværelsen skulle nytes, i motsetning til hva gründer Olaf Weider fikk. Han døde kort tid etter avgang ved fylte 70.

"Norges svar på Coca-Cola"

Som ofte når en tredje generasjon med flere mennesker og grener som har arvet mindre aksjeposter, skjedde det også i Weifa at enigheten om familieeierskap for Weifa tok slutt. Selskapet var med sin solide økonomi og sterke merkevarer et attraktivt objekt for investorer, og presset om å selge små aksjeposter økte.

I juni 2014 kom nyheten om at familiebedriften var overtatt av investorer. Faksimile, Kragerød Blad Vestmar (nb.no), 19.juni 2014

Da stor-investor Øystein Stray Spetalen gjennom selskapet Aqualis kom tungt på banen i 2014 gikk det ikke lang tid før de fleste familieaksjene var solgt ut, til en samlet pris på over 1,1 milliarder kroner. Stray Spetalen og hans med-investorer mente likevel at det var et røverkjøp, og uttalte fornøyd til lokalavisen at «Weifa er Norges svar på Coca-Cola. Ingen merkenavn er sterkere enn Paracet og Ibux». Det var altså merkevarehandel som sto i fokus. Dette skulle fabrikkene i Kragerø få merke.

I 2007 var sjefen Halvor Weider (t.v.) blant de ansatte som fikk medalje for lang og tro tjeneste. Videre: Sonja Ekenes Haraldsen (1967), Reidun Hansen (1972), Wenche Wreen (1973), Else Marie Thorsen (1973) og Torgeir Heen (1977). Kragerød Blad Vestmar / kv.no

Halvor Weider, som hadde vært direktør i selskapet helt til 2009, kunne ikke annet enn å erklære seg uenig i strategien – han hadde ledet selskapet siden 1978 basert på en forsiktig vekststrategi, og omhegning av produksjonsanleggene i Norge. Men han var altså gått av med pensjon, og selv om han eide den største aksjeposten, var det bare 15%. Nye koster skulle komme inn, «profesjonelt eierskap» med andre tanker for moderne merkevareøkonomi og industriell produksjon.

Weifa deles i to

Fabrikken i Gruveveien med Vistin-logo Foto: Lars Brock Nilsen / Norsk Farmaceutisk Tidsskrift» / farmatid.no

I 2015 var familieselskapet Weifa blitt et typisk moderne børsnotert farmasiselskap. Synergier skulle tas ut og profilene skjerpes. Det betydde i første omgang at selskapet skulle deles i to, siden produksjon ikke lenger ble ansett å ha noe med salg og markedsføring å gjøre. Det som hadde vært hovedkontoret i Oslo skulle drive salg og markedsføring av hele spekteret av forbrukerprodukter under navnet Weifa, mens de to fabrikkene i Kragerø skilt ut som Vistin Pharma, eid av bl.a. Spetalen, John Fredriksen og Kjetil Holta. Vistin-anleggene i Kragerø skulle være «hovedleverandør» for Weifa.

Solgt til Australia

Tablettbokser i pakkelinja, 2016 Foto: Lars Brock Nilsen / Norsk Farmaceutisk Tidsskrift / farmatid.no

Den nye modellen viste seg, slik mange av de ansatte i Kragerø fryktet, å være et skrøpelig byggverk for de lokale fabrikkene. Første sjokk kom allerede i 2017, da investorene i Vistin ville ha pengene sine tilbake. Det fikk de ved å selge fabrikken fra 1963 i Gruveveien for omtrent de de hadde kjøpt begge fabrikkene for – 120 millioner kroner. Kjøperen var australske TIP.

Fasadeskilt under utskifting i 2017 Foto: lmi.no (etter avtale)

TPI var et australsk selskap som dyrket opium i Australia og Europa, og trakk ut viktige virkestoffer til bl.a. smertestillende og hostelindrende medisiner fra dette. Virkestoffene ble solgt til ulike fabrikker av ulike preparater med ulike merker, bl.a. de Weifa i Kragerø. TPI skiftet navn til Palla Pharma i 2019

Solgt til Sverige

Dobbelt salg: Samtidig som fabrikken i Gruveveien ble solgt til Australia, kunne lokalavisen melde om salg av det gamle hovedkontoret i Oslo - selve Weifa - som nå var fabrikkenes viktigste kunde. Faksimile av Kragerød Blad Vestmar, 5. okt. 2017

En annen endring i 2017 var at Weifa - det tidligere hovedkontoret i Oslo – ble solgt til svenske Karo Pharma. Største aksjonær da var Wilhelmsen-familien, likevel bare med 14,7%. Salgsprisen for Weifa, nå uten fabrikkene i Kragerø, var kommet opp i 1,3 milliarder, drøyt 200 millioner mer enn hele salgssummen fra tre år tidligere. Slik sett må hele operasjonen kunne kalles vellykket.

Nedtur i Kragerø

For de ansatte i Kragerø ble det imidlertid liten gevinst. Et nytt tilbakeslag kom i 2018, da den nye fabrikkeieren TIP startet reforhandlinger av produksjonskontrakter med lav lønnsomhet (Kragerø blad Vestmar 12. april 2018). Resultatet var at kunden sa opp kontrakten, og brått måtte en stor produksjonslinje legges ned. Det kostet over 30 av de nær 100 ansatte jobben i løpet av noen uker.

Foto: Lars Brock Nilsen / Norsk Farmaceutisk Tidsskrift / farmatid.no

Kjerneprodukter som Paracet og Ibux, som hadde vært sørlandsbyens stolthet som produkt i flere tiår, hadde gått fra å være fabrikkens mest kjente merkenavn, mer kjent enn selskapsnavnet Weifa selv, til å bli kontraktsvarer i det nye markedet hvor aktørene var merkevareeiere på den ene siden, og konkurrerende fabrikker i hele verden. Det betydde at fabrikken i Kragerø måtte forhandle om å få lov til å produsere det som hadde vært de gamle hovedproduktene.

Paracet-fabrikken mister kontrakten på Paracet

Paracet-pakkemaskinen Foto: lmi.no (etter avtale)

I januar 2020 kom nyheten mange hadde fryktet: Weifa-produktenes nye eier, Karo Pharma, valgte å gi kontrakten for Paracet og Ibux for neste periode til en annen fabrikk utenlands. Prisen var det som avgjorde slaget. Lav produksjonskostnad og høy lønnsomhet sto i fokus, og Karo hadde ikke lenger noe ansvar for fabrikken i Kragerø.

En produksjonskapasitet på nær 2 milliarder tabletter gikk for halv maskin. Det åpnet selvsagt for mulighet til å hente inn andre kontrakter på produksjon på den ledige kapasiteten, og betydde ikke nødvendigvis kroken på døra, men tiden som «paracetfabrikken» var forbi.

Fortsatt produksjon

Foto: Kragerød Blad Vestmar, www.kv.no

Den andre Weifa-fabrikken i Kragerø, på Fikkjebakke i Sannindal, produserte Weifas mer ukjente produkt, virkestoffet metformin som brukes i diabetesbehandling. Stoffet videreeksporteres til andre industribedrifter som lager sine egne merker basert på virkestoffet. Men også denne produksjonen var basert på import av råstoff fra bl.a. India.

Vistin Pharma beholdt denne produksjonen etter salget av tablettfabrikken til TPI i 2017. Om lag 60 ansatte holdt denne fabrikken i gang døgnet rundt med produksjon av dette spesialiserte og høyt etterspurte produktet.

Epilog 2020: Hva med selvforsyningen?

Våren 2020, da Norge ble rammet av den store koronaviruskrisen, kom spørsmålet om viktigheten av å ha innenlands produksjon av legemidler opp i debatten med full tyngde. Dette ville i så fall gjøre det aktuelt å satse videre på slike fabrikker, men samtidig vil det bare løse sluttproduksjon-delen av spørsmålet: Virkestoff-produksjonen er i all hovedsak global.

Å plukke nyper for å lage ekstrakter og virkestoffer, slik Olaf Weider hadde startet med i 1940, var ikke lenger aktuelt, heller ikke dyrking av opiumsvalmuer i Vestfold. Men kanskje kan det bli det igjen? Spørsmålet om økt selvforsyning gjennom dyrking eller nye kjemiske fabrikker vil i alle fall trolig gjenoppstå.

Kilder

www.snl.no, www.weifa.no/Om-Weifa/Var-historie/, www.vistin.com/history/category471.html, www.lmi.no/2019/09/16/fabrikken-som-lindrer-smerte/ , www.karopharma.com Div. avisarkiv nb.no, bl.a. Kragerød Blad / Vestmar, Dagens Næringsliv mars 2015, Finansavisen 25.aug 2017 , www.farmatid.no/artikler/reportasjer/vi-kjerringa-mot-strommen

Share to