Egen medisin?

Legemiddelindustrien i Norge har vært omfattende, og fortsatt finnes avanserte fabrikker for legemiddelproduksjon. Men de blir stadig færre, og legemiddelforsyningen mer og mer globalisert. Våren 2020 under koronakrisen blusset diskusjonen om selvforsyning opp igjen. Har globaliseringen gått for langt på bekostning av selvforsyningsgraden? Eller er legemiddelindustrien nettopp et eksempel på en industri som har vokst frem på grunn av globaliseringen, og vanskelig kan sees i en nasjonal kontekst? Dette er kompliserte spørsmål. Farmasi har alltid vært internasjonalt fag, men kanskje mer oversiktlig rundt 1900, med under 500 legemidler i den offisielle farmakope. Dagens liste over godkjente legemidler i Norge omfatter over 1500 virkestoffer, 2500 legemiddelnavn. Men en ting er klart: Vi har produsert mye legemidler her til lands, både importerte typer og egenutviklede substanser og ferdigprodukter for verdensmarkedet. Kanskje kan historier om hvordan de største legemiddelindustriene her til lands vokste frem og ble globale lære oss noe?