Den norske løves hule - Heimvernshula - Løvegapet

I slutten av februar 1945 fikk «Bergertroppen» ordre om å motta et flyslipp på Ravnern. Midt på natta, i mørket og dyp snø, ble det sluppet 14 fallskjermer med containere på ei myr i nærheten av Ravnern. Sendingen veide totalt 2,5 tonn og inneholdt geværer, bajonetter og ammunisjon. Dette måtte skjules uten at tyskerne oppdaget det! Slippet ble først gravd ned i snøen og kamuflert som en skibakke, for det var jo mange skispor i området. Først noen dager senere ble det hentet ned, og det var en drøy jobb å bære alle våpnene hele veien fra toppen, ned gjennom Nasledalen, opp Brekkebakkene og videre ned til hula – Den norske løves hule. De måtte gå flere turer i høy snø, og være ferdige før det lysnet av dag. Våpnene og all ammunisjon ble stuet inn i hula og så ble det dekket med stein.

Slippet var opprinnelig tiltenkt D14 (Vestskogjegerne fra Sande), men på grunn av tyskernes vakthold og kontroller torde de ikke annet enn å la det bli liggende i hula til slutten av april, da de skjønte at krigen snart var slutt.

Løven i det norske riksvåpenet (bildet) kalles Den norske løve, og har vært et populært uttrykk for norsk selvstendighet, nasjonalisme, patriotisme og lignende holdninger. Hula eller fjelloverhenget hvor geværene og ammunisjonen ble gjemt ble derfor kalt Den norske løves hule. "Gutta på Berger" tilhørte Milorg 15227 , dvs. Sande og Berger og utgjorde tilsammen 7. kompani i Området 1522. De var en del av Hjemmestyrkene eller Militær Organisasjon (Milorg).

Noen kaller feilaktig hula for Heimvernhula, men Heimvernet ble etablert først i 1946. På 1970-tallet ble stedet ofte besøkt av skoleelevene som fikk historien fortalt av vaktmester Johnny Bullen, som var med og tok imot flyslippet. Skoleelevene, og etter hvert barnehagebarna, kalte stedet Løvegapet - og på utseende av hula så kan vi jo skjønne hvorfor.