Ivar Sæter
Hansen, Henry
Et portrett av Ivar Sæter
Ivar Sæter fra Tolga var forfatter, foredragsholder, pressemann, lærer, bonde, og politisk aktivist. Best huskes han kanskje for museumssamlingen «Sætersgårds Samlinger» og de årlige Olsok-stevnene som gjennom mange år ble arrangert på hjemgården hans.
Livsløp
Ivar Sæter ble født på Sætersgård på Tolga i 1864 og der vokste han opp som eldst i en søskenflokk på fem. Noen år arbeidet han som handelsbetjent i «Tolgen forbruksforening». Nitten år gammel giftet han seg med sambygdingen Olava Johnsdatter Lillehaug. Etter bryllupet drog det nygifte paret til Tromsø, hvor Ivar Sæter studerte ved Tromsø Seminar. Denne tiden ble viktig for Sæter. Ivar Sæter arbeidet ett år som vikar ved Tromsø folkeskole før de reiste sørover igjen. En tid bodde den lille familien i Østerdalen lærer. På denne tiden var han også redaktør og journalist i avisen «Fjell-Ljom» (1890-91). I 1894 flyttet Sæter med familien til Oslo. I Oslo ble sønnen Bjarne født i 1896. Fra 1898 jobbet han som lesesalinspektør ved Deichmanske bibliotek.
Da faren døde i 1912, flyttet familien tilbake til Tolga, og Olava og Ivar tok over Sætersgård med odel. Ivar Sæter døde hjemme på Sætersgård fredsvåren 1945. Dattera Inga giftet seg, men hverken hun eller sønnen Bjarne fikk livsarvinger. «Sætersgårds samlinger» og hjemgården ble testamentert til daværende Tolga-Os kommune. Gården ble imidlertid senere tatt igjen på odel av etterkommer etter broren Per.
Sætersgård i Tolga
Forfatter og foredragsholder
Ivar Sæter må ha vært både begavet og belest. Hans arbeid som lesesalinspektør på Deichmann må også ha gitt ham rik mulighet til å lese både fag- og skjønnlitteratur. Men selv om Ivar Sæter har gitt ut over 30 bøker, er han lite lest. Sæter skrev alt fra diktsamlinger, biografisk litteratur til bygdebøker. I ettertid er det kanskje bygdebøkene som er blitt mest lest. Han var en mye benyttet foredragsholder rundt omkring i landet. Det var ”folkeakademiene” rundt i landet som var hans arena og her snakket han gjerne om fredssaken og sine reiser i Europa.
Religion
Ivar Sæter var sterkt opptatt av katolisismen. Sammen med kona Olava planla han å bygge en katolsk kirke på Tolga i 1915. Dette ble aldri realisert. På Sætersgård ble det vigslet en egen gravlund som ble innviet 14. juli 1931, der biskop i Hamar bispedømme, Mikkel Bjønnes Jacobsen, var med. Her er Ivar, Olava, sønnen Bjarne, dattera Inga og svigersønnen Arne gravlagt. Vigslingen ble fjernet av Hamar bispedømmeråd 2006 etter søknad av de som da var eiere av Sætersgård. Gravplassen framstår nå som utmark.
Olsokstevnene
Gårdstunet på Sætersgård på Tolga i 1925.
Olsen, Iver
Allerede i 1890 fikk han Bjørnstjerne Bjørnson til å komme og holde en politisk tale på Sætersgaard. Etter at Olava og Ivar tok over garden i 1912, arrangerte de Olsokstevner gjennom mange år og flere av samtidens kjente personligheter kom og talte: Johan Falkberget, Erling Bjørnson, Vidkun Quisling og Tollef Kilde, for å nevne noen. Sætersgaard ble tidlig et samlingssted for nasjonalsinnede i Østerdalen.
Sætersgårds samlinger
Rundt 1930 begynte Olava og Ivar å samle gjenstander til et museum. Denne samlingen er senere blitt kjent som «Sætersgårds Samlinger». Samlingen eies nå av Tolga kommune.
Politikk og nasjonalisme
Gjennom hele livet var Ivar Sæter glødende engasjert i politikk og samfunnsspørsmål. Men standpunktene skiftet. I 1934 meldte han seg inn i Nasjonal samling, NS. Han begrunnet sitt medlemskap i NS med at han ønsket en forbedring av arbeidernes sosiale kår. Ivar Sæter døde før krigsoppgjøret våren 1945.
Østerdalsfilmen
"Østerdalsfilmen" ble produsert 1941 Det var Østerdalens turistforening som var oppdragsgiver. Fotograf var Carl Normann. Filmen er uten lyd. Det er fra Sætersgård 12:30 minutter ut i filmen
Mennesket Ivar Sæter
Ivar Sæter
Det er vanskelig å si hva kjernen i Ivar Sæter egentlig var. Han måtte være et utrolig sammensatt menneske. Engasjementene til Ivar Sæter var skiftende. Om en leter etter noe som holdt seg gjennom alle år, kan dette være hans holdning til Østerdølene og bøndene. Da Ivar Sæter på sine gamle dager fikk spørsmål om hva han mente om østerdølene, svarte han uten å nøle: «Østerdølene er kjernefolket i Norge». «Og bøndene», sa Sæter videre, «bøndene er herrefolket».
Kilder
Barlindhaug, K. J. (1926). Tromsø offentlige lærerskole i 100 år. Tromsø: Lærerskolen.
Eggen, E., & Tolga bygdeboknemd. (1968). Tolga: Hodalen, Kasa, Holøydalen, Øversjødalen: gards- og slektshistorie: 1. Elverum.
Falkberget, A. (1971). Far og mor i unge år. Oslo: Aschehoug.
Gjerløw, O. (1934). Norges politiske historie: Høires innsats fra 1814 til idag: 1. Oslo: Johan Grundt Tanum.
Gynnild, A. (1994). Egil Storbekken: bygdekunstner og komponist. Oslo: Aschehoug.
Sandmæl, L. S. (1973). Ivar Sæter. Særoppgave ved Tynset Gymnas.
Stortinget. (1892). Hedemarkens Amt. Stortingsforhandlinger Del 5.
Aviser:
Aftenposten. (1915, 7. oktober)
Aftenposten. (1918, 7. september)
Eidsvolds Blad. (1915, 9. mars)
Fjell-Ljom. (1926, 20. desember)
Fjell-Ljom. (1929, 29. desember)
Fritt Folk. (1943, 13. desember)
Indtrøndelagen. (1905, 11. september)
Nordlands avis. (1929, 10. desember)
Verdens Gang. (1953, 22. juli)
Dette er utdrag av en artikkel som er publidert i Årbok for Nord-Østerdalen 2014.