Historie og historier på Jahres fabrikker

Hva var dette Amin-anlegget? Hva i all verden er spektrofotometeranalyse? Og hva gikk CBS-prosjektet ut på? Som arkivar møter man mange utfordringer når arkiver skal systematiseres. Spesielt gjelder dette arkiver etter næringslivsvirksomheter – som arkivet etter Jahres fabrikker.

Hvert enkelt arkiv er unikt, og rommer så å si alltid et ukjent fagområde. Følgelig må man sette seg inn i et nytt fagfelt så godt man kan, bruke tid på å lese notater, korrespondanse, møtereferater og årsmeldinger m.m. Man må prøve å få et så godt som mulig overblikk over bedriftens utvikling over tid, og hente inn informasjon fra bøker og nett. Det er nyttig, men også helt nødvendig, med tanke på at man skal kunne veilede publikum i å bruke arkivet senere. Amin-anlegget ble en relativt kortvarig sak. Dyrt ble det også. Svend Erik Svendsen, tidligere ansatt i Jahres fabrikker, forteller om prosjektet som ble satt i gang i 1983. Hensikten med den store anleggsinvesteringen var å foredle fettsyrer til aminer. Aminene skulle brukes i produksjonen av kunstgjødsel, asfalt, oljegrus, plast, kosmetikk, samt tøymykner. Etter noen år ble produksjonen avviklet.

På 1930-tallet produserte Anders Jahres hvalfangstselskaper store deler hvalolje som råstoff for verdens fettherdingsindustri. Jahre ville at hvalfangstindustrien også leverte råstoff til norske fabrikker og etablerte like godt en egen, norsk fettindustri. Det begynte med SANDAR FABRIKKER, som ble startet i 1935 av hvalfangstselskapene Kosmos, Kosmos II, Antarctic og Pelagos, med Anders Jahre i spissen. Virksomheten omfattet herdning og raffinering av marine oljer, først hvalolje og senere fiskeolje til spisefett og teknisk fett, samt foredling av fettsyrer til høyverdige produkter. En periode ble også planteoljer benyttet som råstoff. I 1939 etablerte han så JAHRES KJEMISKE FABRIKKER (JaKeFa). Hovedråstoffet var spermhvalolje og produktene skulle anvendes i tekstil- og vaskemiddelindustrien. Denne fabrikken ble plassert som nærmeste nabo til Sandar fabrikker AS.

I 1963 ble Sandar fabrikker og JaKeFa administrativt sammenslått under nytt navn: JAHRES FABRIKKER. Produksjonen fortsatte som før begge steder frem til 1973. Man opererte med to tekniske direktører, men hadde én administrasjonsdirektør fra 1963. Den første var Knut Seyersted. Kosmos hadde eierskapet fra 1935 til 1988. Det året overtok Norsk Hydro, og navnet ble HYDRO JAHRE. Under Hydro skjedde det en omorganisering. To selskap ble opprettet: Pronova Oleochemicals (Oleon fra 2002) og Pronova Biocare. PRONOVA ble et nytt konsernnavn. Her samlet Norsk Hydro bedrifter som henter råvarer fra havet: Protan i Drammen, Hydro Jahre i Sandefjord og Hydro Biopolymer i Haugesund. Tidlig på 1980-tallet startet utviklingen av omega-3 produkter basert på fiskeolje. I 1992 ble derfor PRONOVA BIOCARE dannet som et eget AS for å satse på omega-3 produksjonen. Produksjonen av spisefett stanset i 1986, mens fettsyrer og esterprodukter fortsatte. Bedriften ble overtatt av Oleofina, et belgisk selskap i 2002. Navnet ble da OLEON SCANDINAVIA og det ble fortsatt satset på fettsyrer og estre (fett). Fettsyreproduksjonen ble avviklet i 2006, mens esterproduksjonen fortsatte ut 2014. Det året ble det kroken på døra for den kjemiske bedriften. Nye eiere overtok; Jahrestranda Næringspark AS, som ønsker videre drift av området til nærings- og kulturformål.

Jahres fabrikker har vært viktig både for byen og nasjonalt. På det meste hadde bedriften mellom 200 og 300 ansatte. De arbeidet skift, som regel i et langvarig ansettelsesforhold, og ikke sjelden var de flere fra samme familie. Arkivet etter Jahres fabrikker er på vel 120 meter og dokumenterer historien fra 1935 og frem til nedleggelsen. Det ble samlet i Vestfoldarkivet i 2016 etter å ha vært en tid «på farten». Det begynte for en del år tilbake, da Hvalfangstmuseet hentet ut størsteparten av det eldste materialet og plasserte det på verkstedet utenfor gjenstandsmagasinene på Hinderveien i Sandefjord. Etterhvert ble materialet pakket ned i flyttekasser og plassert midlertidig i en av hangarene som Vestfoldmuseene leier på Torp. I 2015 kom det i stand en dialog mellom Vestfoldarkivet og Jahres fabrikkers pensjonistgruppe, som tilbød å bidra med å ordne og registrere det store arkivet. Et flott initiativ!

De fire tidligere ansatte som bistår i systematiseringen av arkivet etter Jahres fabrikker er Svend Erik Svendsen, Tore Gjone Møller, Kåre Tornås og Hjalmar Sääv. Vi kaller dem Jahre-gutta, men også ressursgruppen. De bidrar nemlig med viktig fagkunnskap om det store arkivet, og gjør systematiseringsarbeidet mye mer effektivt.

Jahre-guttas første oppdrag var å pakke ned det resterende materialet i fabrikklokalene og i kontorbyggets kjeller. De skrev arkivlister og la materialet i forskriftsmessig emballasje. Materialet ble så kjørt til Vestfoldarkivet hvor det ble innlemmet i det materialet som tidligere hadde blitt hentet av Hvalfangstmuseet. Siden har ressursgruppen arbeidet på ordningsrommet i Vestfoldarkivet hver onsdag fra 10 - 14. Gutta starter dagen med kaffe, kjeks og en god prat (det må man ha!), deretter går det slag i slag med ordningsarbeid.

Arkivet var i utgangspunktet temmelig kaotisk, og det har vært en stor jobb å få orden på det. Kilovis med dokumenter, protokoller og fotografier har blitt hentet ned fra hyllene, blitt grovsortert, finsortert og listeført. For å få et overblikk samles først det som hører sammen. Deretter blir det grovsortert i serier som personaldokumentasjon, møtebøker, korrespondanse, eksportdokumentasjon, materiale fra laboratoriet, produktanalyser, produktutvikling og regnskap. Det gjelder å få bitene i puslespillet til å passe sammen. Undertegnede har sørget for at arbeidet gjøres etter arkivfaglige prinsipper, mens gutta har bidratt med sin kompetanse på alt som vedrører virksomheten – en helt uvurderlig hjelp.

For å ordne et arkiv og lage en god arkivkatalog med oversikt over arkivets innhold, er det viktig å ha best mulig kunnskap om virksomheten. Høy kompetanse og ikke minst god hukommelse har vært en stor styrke i arbeidet med å få orden på arkivet.

Ressursgruppa dekker ulike fagområder. De kan sin kjemi! Tore Gjone Møller er kjemiingeniør av utdannelse, og begynte i Jahres fabrikker i 1967. Han har blant annet vært driftsansvarlig for både fettsyreanlegget, herdingsanlegget og transport/lager. Også Hjalmar Sääv, kan kjemi, utdannet som han er på NTH kjemilinjen og ansatt i laboratoriet siden 1971. Først som laboratorieingeniør, senere som laboratoriesjef. Svend Erik Svendsen ble ansatt som konstruktør og tegner i 1967, men fikk også ansvar for tegningsarkivet samt innkjøp av teknisk materiell, alt fra spikere til store anlegg. Kåre Tornås begynte som kjelepasser i fyrhuset i 1980, var driftsassistent i den såkalte kullperioden, og avanserte til fyrmester fra 1992 med ansvar for alt av kjeler og dampanlegg i bedriften. For en arkivar beriker det arbeidsdagen å jobbe sammen med noen som har så mye fagkunnskap. De har full oversikt over hvilke prosjekter som er gjennomført og hvilke som ikke er realisert. Og prosjekter var det mange av. Ressursgruppen kjenner dessuten kundene, konkurrentene, organisasjonen og produktene. De har arbeidet i timevis med å identifisere personer og begivenheter på fotografiene.

Jahre-gutta har også fortalt mange historier som arkivet ikke forteller noe om. Stemningen har alltid vært god, og mimringen har skapt mye latter. Arbeidet vi med lønnsjournaler, kom det tørt fra Kåre at han fikk lønn, mens de andre i gruppa fikk gasje. Fint skulle det være for noen. «Hvem har hatt selveste PST-sjefen til å male vegger?» spurte gutta meg, og svaret var selvsagt Jahres fabrikker. Marie Benedicte Bjørnland er nemlig datter av administrerende direktør Ivar Bjørnland og hadde sommerjobb på bedriften som ung. Med direktør Bjørnland, som begynte i 1982, ble også den såkalte «du-perioden» innledet – da ble det bestemt at man ikke lenger skulle si De.

Man tok ikke alltid stillingsinstruksen så bokstavelig, heller. Det hendte nemlig at noen av de ansatte måtte utføre snømåking og plenklipping hjemme hos administrerende direktør. Og av og til kunne man selv dra fordel av å jobbe i bedriften; under krigen byttet gjerne de ansatte spisefett mot mat og brennevin. Produktfremstillingen medførte også at det var rikelig med sprit «på huset», noe som skapte noen morsomme historier i ettertid. Som da en ansatt smakte på analysespriten, falt av sykkelen rett utenfor porten på vei hjem fra ettermiddagsskiftet, og ble funnet sovende i veikanten. Utallige morsomme historier har blitt fortalt mellom arkivbokser, permer og stabler med dokumenter. Man får inntrykk av at de ansatte var som en stor familie.

Jahre-gutta forteller om en raus bedrift. Skulle man flytte, fikk man gjerne låne både stor bil og flyttemannskap, til og med i arbeidstiden. Svend Erik forteller at han fikk låne snekkerverkstedet da han skulle lage nytt spisebord hjemme, og alle kontormøblene ble for øvrig også laget i bedriftens snekkerverksted. Det ble arrangert mange aktiviteter for de ansatte, med eget orkester, et bedriftsidrettslag og mange fine fester og utflukter. Ikke minst var bedriftshytta på Møsvatn populær. I 2018 er det fire år siden bedriften ble nedlagt, men pensjonistgruppen er fortsatt i gang. Det sier noe om hvor stor betydning arbeidsplassen har hatt for de ansatte.

Arkivet etter Jahres fabrikker (ARS-A-1255)

Jahres fabrikkers pensjonistgruppe ved Svend Erik Svendsen, Tore Gjone Møller, Kåre Tornås og Hjalmar Sääv