Verdens bokdag - sett fra Haldenvassdragets Kanalmuseum

Nysgjerrighet er en av de viktigste drivkreftene bak vitenskapelige funn og menneskelig utvikling. Egenskapen kan ses som evolusjonsmessig adaptivt. Adaptiv betyr å være tilpasningsdyktig. Med andre ord, nysgjerrighet er viktig for vår overlevelse. Men hva har nysgjerrighet med verdens bokdag å gjøre? I lokalene til Haldenvassdragets Kanalmuseum på Ørje Brug finnes det vitnesbyrd etter nysgjerrige og vitebegjærlige mennesker. Det gamle direktørkontoret har et bibliotek med en noe uvanlig boksamling som omhandler en spesifikk vitenskap: limnologi.

Fra langt tilbake i museets historie har det vært planer om å opprette et naturfaglig bibliotek med hovedvekt på ferskvann, til bruk for alle som arbeider med registreringer eller studier innenfor natur, plante- og dyreliv. Kanalmuseet har kompetanse på og arbeider med naturvitenskap, særlig knyttet til Haldenvassdraget. Herunder inngår miljøovervåking av vassdraget og kartlegging av biomangfold i området. Innenfor studier av istidskreps driver Kanalmuseet forskning på internasjonalt nivå i samarbeid med Müller-Sars selskapet.

Det hele startet med at museet i 2008 arvet en boksamling fra Norsk Institutt for vannforskning (NIVA). Det var Olav Skulberg som i sin tid sørget for dette. Han er botaniker med ferskvannsalger som spesialfelt og var ansatt ved Norsk Institutt for vannforskning (NIVA) fra institusjonens begynnelse i 1958. Skulberg spilte også en viktig rolle da Haldenvassdragets Kanalmuseum for snart 25 år siden gikk fra å være et rent kulturhistorisk museum til å utvikle en naturavdeling.

Videre kom det en stor litteratursamling fra Institutt for marinbiologi ved Universitetet i Bergen. Fylkesmannen i Østfold, miljøvernavdelingen, ved Geir Hardeng har levert mye litteratur med direkte relevans til Østfold og Haldenvassdraget. Fra Müller-Sars selskapet ved Jens Petter Nilssen er det også mottatt mye relevant litteratur, bl.a. de private arkivene etter professor Kåre Elgmork og pensjonert forsker i NIVA, Gösta Kjellberg. Når det gjelder emner som eutrofiering og forsuring er biblioteket svært fullstendig. Rent geografisk dekker boksamlingen mange områder i Sør-Norge bra, men med særlig vekt på Haldenvassdraget og Østfold/Akershus.

I tillegg til skriftlig materiale har også Jens Petter Nilssen tatt vare på en stor samling uerstattelige biologiske prøver fra ferskvann fra de siste 50 år, både planktonprøver, bunndyr og sedimentkjerner. Dette kommer fra store deler av Norge, men også noe fra utlandet. Materialet blir stadig mer verdifullt etter hvert som tida går, og forteller om flora og fauna i vassdragene på det tidspunktet da prøvene ble tatt.

Pådriver for denne dugnadsjobben er zoolog og cand.real. Jens Petter Nilssen (forøvrig biologiprofessor Dag O. Hessens favorittforeleser) og Kanalmuseets egen biolog, Ingvar Spikkeland. Sammen har de det faglige ansvaret for samlingen. I tillegg er styret og venneforeningen i Stiftelsen Haldenvassdragets Kanalmuseum til stor hjelp. Jens Petter Nilssen er tilknyttet Müller-Sars-Selskapet, en ideell vitenskapelig forening som driver med grunnforskning.

Litteratursamlingene ved Haldenvassdragets Kanalmuseum gir oss kunnskap, også kunnskap som er vanskelig tilgjengelig, eller ikke tilgjengelig i det hele tatt andre steder. I dag publiseres det meste av forskningen digitalt, selv om også mye kommer ut på papir. Dessuten skannes og digitaliseres eldre litteratur slik at den skal bli lettere tilgjengelig, selv om tilgangen ofte koster penger. Dermed tenker mange at tida for papirlitteratur nå er forbi. Men mye verdifull litteratur blir ikke digitalisert, og selv om den nå foreligger i digital form, er de skannede dokumentene ofte av dårlig kvalitet, og tabeller og figurer kan være mer eller mindre uleselige. Derfor kan litteratursamlingene på Kanalmuseet i framtida vise seg å bli svært verdifulle.

Haldenvassdraget er kjerneområdet i Norge for en spesiell gruppe globalt sjeldne krepsdyr som kalles istidskreps. Vassdraget har alle de norske artene i denne gruppen unntatt den sørvestlige arten Mysis salemaai som bare er funnet på Jæren. Et par av artene har nesten hele sin norske bestand i Haldenvassdraget. Særlig innenfor studier av istidskreps, som er viktige miljøindikatorer, driver Kanalmuseet forskning på internasjonalt nivå i samarbeid med Müller-Sars selskapet.

• Christiansen, Marit E. (2018): Georg Ossian Sars. Naturhistorisk museum.
• Haga, A. & Spikkeland, I.: Naturfaglig bibliotek etablert i Kanalmuseet på Ørje. Natur i Østfold.
• Landsverk, J. (2020): En ny vår for undervisning. Forskerforum.
• Spikkeland, Ingvar og Vaaler, Jan P. (2016): Biologisk overvåking av Haldenvassdraget, Istidskreps i Femsjøen.

Illustrasjoner av istidskreps er digitalisert hos Nasjonalbiblioteket.

*(Anbefalt lesing) (https://www.fylkesmannen.no/globalassets/fm-oslo-og-viken/miljo-og-klima/rapporter/miljovernavdelingen-i-ostfolds-rapportserie-1985-2018/2017_1-naturfaglige-undersokelser-xvii_del2.pdf)