Krone ullgenser/islender med høg hals, str. 50. Vrangborder i beige, elles heildekkande mønster i beige, brun og svart. Genseren er godt brukt, og er stoppa på begge albogane og under armane.
Krone ullgenser/islender med høg hals, str. 50. Vrangborder i beige, elles heildekkande mønster i beige, brun og svart. Genseren er godt brukt, og er stoppa på begge albogane og under armane. Bevaringstenestene MuHo / Museumssenteret i Hordaland Attrbution-ShareAlike (CC BY-SA)

Ta vare på kleda dine

Å stoppe, lappe, bøte og reparere klede er gamle kunstar som no får ein ny vår med dagens fokus på gjenbruk, reparasjon og redesign. Ved å kjøpe klede i god kvalitet og bruke dei lenger, kan vi redusere ressursbruken til tekstilindustrien. Her er nokre døme på reparasjon og stoppetilbehør frå samlinga til Tekstilindustrimuseet.

Eit favorittplagg – eller ein arbeidshest?

Islendarar var ofte arbeidsplagg som måtte tole hard medfart, og som nok måtte lappast no og då. Denne Krone-islendaren frå Salhus Tricotagefabrik er godt brukt, og er stoppa på begge albogane og under armane med ein lys farge. Akkurat dette mønsteret var i produksjon frå 1977–85.

Islender frå Salhus Tricotagefabrik. Museumssenteret i Hordaland
Pedek islender. Her er hals- og ermeopningane er kanta med tungesting raudt og naturfarge i ulike typar garn for å hindre at genseren skulle rakne. Museumssenteret i Hordaland
Strikka naturfarga ullgenser med koksgrått klassisk islendermønster. Hals- og ermeopningane er hekla over med naturfarga garn som reparasjon, og det er festa skinnlappar på kvar side av halsen. Venstre albogen er stoppa. Dale, Hanne / Museumssenteret i Hordaland Attrbution-ShareAlike (CC BY-SA)

Frå fillehaugen

Dette ullundertøyet vart eigentleg levert inn til Innvik Ullvarefabrikk på 1950-60-talet, for å brukast på nytt som sjoddi. Då blei ullplagga rivne opp att og spunne til nytt garn, eller det blei brukt som fyllmateriale. Vi har tatt vare på nokre plagg frå denne fillesekken, som har blitt grundig stoppa før eigaren til slutt gav dei opp.

Strikka underbukse med bråt på bein, strikk i livet, sydd saman. Buksa har fleire hol og er stoppa mange gongar på beina og i skrittet. Dale, Hanne / Museumssenteret i Hordaland Attrbution-ShareAlike (CC BY-SA)
Strikka underbukse med bråt på bein, strikk i livet, sydd saman. Buksa har fleire hol og er stoppa mange gongar på beina og i skrittet. Dale, Hanne / Museumssenteret i Hordaland Attrbution-ShareAlike (CC BY-SA)
Ribbestrikket, rund hals, korte ermer, kort bol på grunn av avklippet nederst i livet. Dale, Hanne / Museumssenteret i Hordaland Attrbution-ShareAlike (CC BY-SA)
Ribbestrikket, rund hals, korte ermer, kort bol på grunn av avklippet nederst i livet. Dale, Hanne / Museumssenteret i Hordaland Attrbution-ShareAlike (CC BY-SA)

Hol på hælen?

Sokkar og strømper er andre strikka plagg som blir utsette for hard bruk, og det er fort gjort å få hol under både hæl og tå. Då treng du stoppegarn, nål, og noko å ha inni sokken for å ta hand om problemet. Det treng ikkje vere ein stoppesopp – alt frå ei tresleiv, undersida av ei lita skål, eller ei potet kan fungere. Bruk fantasien! Til ullsokkar er det fint å bruke sokkegarn (ullgarn med syntetiske fiber i), så det blir ekstra slitesterkt.

Stoppegarnet frå Ergo Strømpefabrikk er blant våre favorittar. Fabrikken blei etablert på Hop i Bergen i 1925 av J. Dekke Jr, son til Johan J. Dekke ved Petersen & Dekke Tricotagefabrik.
Ein treng garn til å reparere bomullsundertøyet òg. Her er Macco stoppegarn i makkobomull frå Dale Fabrikker.
Alltid fornöiet med "Ergo"! Stoppegarn til ein mann med hatt.

Eit forretningstips

Alle strømper burde ha vedlagt stoppegarn, slik som denne barnestrømpa frå Janusfabrikken på Espeland utanfor Bergen. Her er vinselen til stoppegarnet gjort til ein del av papiretiketten. Reklame og nytteverdi i eitt – så lurt!

Strømper Janusfabrikken

Meir om klesreparasjon på DigitaltMuseum

Share to