Middelalderens pilegrimsmerker forteller
I jorda ved Domkirkeodden er det funnet flere små gjenstander som vitner om at pilegrimer har besøkt middelalderens Hamarkaupang, deriblant 11 pilegrimsmerker.
Pilegrimsmerke - et viktig bevis
Pilegrimsmerker var et merke i bly som man mottok når man oppsøkte et hellig sted eller en hellig persons grav i middelalderen. Det å motta et slikt merke var en bekreftelse på at innehaveren hadde gjort en from reise og hadde søkt sjelebot og helbred ved et hellig sted. Framvisning av pilegrimsmerker kunne i enkelte land også gi visse fordeler for den reisende, som blant annet rett til et opphold i pilegrimsherberger og tilgang på matutdeling fra kirken. I mange tilfeller er pilegrimsmerkene også et vitnesbyrd om at en domfelt har gjennomført sin straff og bot ved å reise til et hellig mål som en del av domsutmålingen. Pilegrimsmerkene ble i slike tilfeller et bevis på at vedkommende var fri fra dommen.
Reiser av ulik art og til ulike steder
Pilegrimsferdene gikk på kryss og tvers i landene til et av de mange hellige stedene i middelalderens katolske Europa. I dag finnes det 11 gjenstander i Domkirkeoddens samlinger som er deler av pilegrimsmerker. Disse funnene representere trolig gjenstander som er blitt mistet ved et uhell.
Pilegrimsmerkene vi har funnet i Hamarkaupangen forteller om menneskers reiser av ulik art. En pilegrim har oppsøkt hellige Olavs grav i Trondheim og fått med seg sankt Olavs pilegrimsmerke i metall videre. En annen person må ha reist til helgenen sankt Jacobs grav i Santiago de Compostela i Spania og fått med seg et såkalt «Jacobsskjell», et pilegrimsmerke i form av et kamskjell med to runde hull i, som kunne sys fast til pilegrimshatten. Et annet pilegrimsmerke i samlingen kan ha sin opprinnelse hos en helgen begravet i England. Tre andre merker er så langt ukjente, men hele fem merker kommer fra pilegrimer som har oppsøkt hellige Birgittas grav i Vadstena kloster i Sverige.
Vi vet ikke hvem eierne av de 11 pilegrimsmerkene var, eller hvor de kom fra. Men vi vet hvor de har reist, takket være de små pilegrimsmerkene de har eid. Merkene forteller dermed om helt ulike personer som har besøkt Hamarkaupangen og som tilfeldigvis har mistet sine pilegrimsmerker på dette stedet. Samtidig er de små merkene et symbol på enkeltmenneskets omfattende reisevirksomhet over hele Europa, og deres fellesskap i tro og håp på helgenenes evne til å hjelpe enhver til fred, god helse og et enklere liv både før og etter døden.