Sognepresten og fotografen Johan Oskar Andreas Grasmos samling 1910-1920
Arbeidernes dag i Vardø - 1.mai
Sognepresten og fotografen Johan Oskar Andreas Grasmo har fotografert dagens taler på podiet i Vardø. Det er et imponerende oppmøte. Bildet antas å være tatt på Arbeidernes dag. 1 mai en gang mellom 1910-1920.
Til høyre for taleren står det en rekke faner oppstilt etter 1.mai markeringen. En av fanene bærer bokstavene DNGTO. Dette står for Den Norske Gotemplarordenen. Vi antar derfor at dette er fanen til Polarstjernen*.
Avholdslosjen hadde altså en sentral rolle i Vardø også på Arbeidernes dag. Vi merker oss i artikkelen til Varanger museum at til og med feieren M. Th. Nilsen som kom fra Ålesund starter avholdslosje og vi kan bare anta at behovet for denne bevegelsen var stor!
Varanger museums tekst om Godtemplarordenens historie i Vardø:
Varanger museum om avholdslosjene i Vardø (se link lenger ned på siden):
"Vardøs første godtemplarlosje var losje Polarstjernen nr. 94, stiftet i mai 1882 og hadde på det meste 90 medlemmer. Trolig var det kjøpmann Anders Christensen fra losje Rechabe Minde i Oslo som startet losjen mens han reiste i det nordlige Norge. Før det hadde gått et år, i februar 1883, gikk 25 av medlemmene ut og stiftet en ny losje, losje Stockflets Minde nr. 93. Årsakene til dette er ikke kjent, men det er i ettertid fremhevet at de to losjene samarbeidet og holdt jevnlige fellesmøter. De gikk også sammen med byens totalavholdsforening om å starte et sangkor. Losjene avholdt sine møter i den gamle turnhallen. I januar1886 ble det startet enda en losje i Vardø, losje Gideons Hær nr. 92, av feier M. Th. Nilsen som hadde kommet til Vardø fra Ålesund. Losjen hadde ved starten 29 medlemmer. Møtene ble avholdt hjemme hos Anton Bernestangen. Medlemmene var ikke utgått fra de to andre losjene, men var nye losjemedlemmer. 15. august 1886 beslutter losje Polarstjernen og losje Stockflets Minde, som tilsammen hadde 124 medlemmer, med 39 mot 9 stemmer å legge ned losjene. Det fremgår av referater at hovedårsaken var at losjene opplevde å bli nedprioritert av Storlosjen i sør. I stedet danner de en felles totalavholdsforening ved navn Polarstjernen. Etterhvert er det flere av medlemmene som taler for å gjenoppta losjearbeidet. 20. februar 1887 stifter de losje Isbjørnen, med 34 medlemmer fra starten. I januar 1887 ble losje Wardøhus stiftet av 10 tidligere medlemmer av Losje Gideons Hær. Denne losjen var beregnet kun på militære. Man har lite kjennskap til denne losjens arbeid, da en ikke har protokoller eller dokumenter bevart fra dette arbeidet. I april 1887 er storlosjens emisær; Pastor Duckert, på besøk hos losje Isbjørnen. Han taler for en sammenslutning av de tre gjenværende losjene i Vardø. Spørsmålet om sammenslutning blir tatt opp på fellesmøte for de tre losjene, men uten at man kommer til enighet. Sekretær for losje Isbjørnen, S.M. Gundersen, arbeider likevel videre for en sammenslutning. 11. september 1887 avholder de tre losjene sine respektive møter og blir enige om å samles til fellesmøte samme kveld. M. Nilsen fra Gideons Hær la fram forslag om sammenslutning, og dette ble enstemmig vedtatt med 40 stemmer. En blir her også enige om at navnet på losjen skal være Polarstjernen da dette navnet hadde vært i bruk siden den første losjens stiftelse i 1882, med unntak av tiden 20. februar - 11. september samme år.
Protokollen for møtet avsluttes slik: "Sammenslutningen var saaledes i al kjærlighet anbragt."
Hele fotosamlingen til Johan Oskar Andreas Grasmo:
Her kan du se hele 755 bilder fra Troms og Finnmarks rikholdige samling av Grasmo-bilder: