Bunkeren på Borgarsyssel Museum

Bunkeren ble bygget i 1942 av nordmenn tvangsutskrevet til arbeidstjeneste i Organisation Todt. Dette var en halvoffentlig organisasjon som ble opprettet i Tyskland i 1938. Formålet var å konstruere militære installasjoner og veier som tålte trafikk med stridsvogn. Organisasjonen sto for en rekke store utbyggingsprosjekter både før krigen i Tyskland og i tyskokkuperte områder under andre verdenskrig.

Arbeidet med bunkeren pågikk i 6 måneder og ble utført av byggmester Sjøblom i Oslo, som også bygget de fleste andre bunkerne i distriktet. Fra tysk side ble arbeidet fulgt opp av en offiser fra Organisation Todt som het Roscher. Om arbeidet forteller kildene: «Den ordinære arbeidstiden var fra kl. 07.00 til 17.00 på hverdager og fra klokken 07.00-13.00 på lørdager, og fri hver søndag. Under selve støpeprosessen var det enkelte ganger nødvendig å arbeide to skift for å unngå skjøter i betongen. Arbeiderne fikk vanlig tarifflønn, 1,56 kr. pr. time. Hvis det en sjelden gang var ordentlig styggvær, kunne de oppholde seg i en brakke e.l. med godtgjøring på 60% av lønnen. Alle anleggsarbeidere fikk ekstra rasjoneringskort på mat og arbeidstøy, men måtte ellers bekoste dette selv. Det var avlønning hver uke». Selv om bunkeren ble bygd i 1942 fortsatte arbeidet i dette området fram til frigjøringen i 1945.

Etter 1945 ville folk naturlig nok glemme alt som hadde med krigen å gjøre, og mange anlegg over hele landet ble sprengt eller dekket til. Også bunkeren på Borgarsyssel Museum forble glemt - helt til 1989. I forbindelse med et gjenreisningsprosjekt på museet bestemte daværende driftssjef, Einar Gundersen, seg for å undersøke nærmere i det området hvor bunkeren måtte ha vært. Han skriver:

«Jeg hadde egentlig ingen formening om hvor inngangen hadde vært, så jeg gravde forsiktig langs kanten på betongkappen, som var ca. en meter under bakken. Gravingen avdekket en slags trakt, som gikk bratt nedover, og det viste seg ganske snart at det var trappen ned til inngangen. Etter hvert kom så vel skyteskår som jernbeslått dør til syne, men flere dagers håndgraving måtte til før vi fikk oversikt over konstruksjonen. Spenningen var stor da vi endelig kunne åpne døren, som var lukket, men ulåst. Utrolig nok; døren gled fint på hengslene etter alle disse årene! Ned med skjøteledning og lys, og mange spente ansikter kikket inn gjennom åpningen (…) Det var ingen ting å finne i noen av rommene. Skuffelsen over manglende innhold ble imidlertid oppveid av den utrolig gode tilstanden på bunkeren (…) Takket være at døren ble lukket før bunkeren ble dekket til, ble bunkeren altså «hermetisert» og dermed bevart på utmerket måte. Det var sikkert ikke hensikten til de som gravde over den!»

Både det innvendige metalltaket og de panelte veggene var i god stand. Det var ikke tegn til fukt – eller råteskader på annet enn døren, som var i dårlig forfatning. I dag betegner Forsvarsmuseet bunkeren på Borgarsyssel Museum som den best bevarte fra andre verdenskrig i Norge.

Etter at bunkeren ble gravd frem i 1989, fikk Borgarsyssel Museum bruksrett til denne fra grunneieren Borregaard AS. Samme år startet arbeidet med å lage en utstilling i bunkerens tre små rom. Den smale, trange gangen som man først kommer inn i er viet en historikk om okkupasjonstiden i distriktet. Rommene innenfor er innredet med de våpnene og effektene som ville vært der hvis bunkeren hadde vært i bruk i en krigssituasjon. I det største rommet står et maskingevær (MG-42) på lavett rettet mot Sarpebrua. Det finnes også nødvendig førstehjelpsutstyr og gassmasker, samt hjelmer og håndvåpen. Det minste rommet er innredet som et sambands- og hvilerom med bord, krakker, radio og felttelefon. På bordet ligger det blant annet tysk soldattobakk, og på veggene er det «pin-up»-bilder fra tiden. Bunkeren har et «vaktmannskap» som er kledd og utstyrt som tyske soldater. En av soldatene står i vaktrommet, mens de to andre sitter i pauserommet og hører på en radiosending.

Radiosendingen som kan avspilles i utstillingen er en autentisk sending fra Berlin på selveste julaften i 1942. På klingende tysk anropes postene som var plassert utover i Det tredje rikets okkuperte områder, og hilsener fra de ulike frontavsnittene kommer i tur og orden. Sendingen var ment som oppmuntring og anerkjennelse til de tyske soldatene som ikke fikk feire jul sammen med familiene sine. Den avsluttes med en knitrende, sprakende og litt vemodig versjon av «Glade jul» på tysk.

Teknisk sett er denne radiosendingen et av høydepunktene for det tyske propagandaapparatet. I sendingen kan vi høre en melding fra Stalingrad, «fronten ved Volga». I realiteten var tyskerne så presset på denne tiden at alle radiomeldinger derifra opphørte uken før jul. Stalingradmeldingen var derfor en propagandabløff, laget i studio i Berlin.

Du kan gå inn og høre hele radiosendingen ved å kopiere linken nedenfor: https://soundcloud.com/stfoldmuseene/en-tysk-radiosending-fra-1942

Lydklipp: forsvaret. Lydklippet ble publisert på Østfoldmuseenes hjemmesider i 2015.

• Borgarsyssel Museums tradisjonsarkiv • Gundersen, Einar: «Bunkeren ved Borgarsyssel Museum» – særtrykk av artikkel i Borgarsyssel Museums årbok nr. 3 (1985-1990). • Ostfoldmuseene.no • Wikipedia