Dette fotografiet er hentet fra Framnæsnytt 1977. Bildeteksten lød den gangen: "På vei ut Framnæsporten til velfortjent ferie sommeren 1977". Få år etter gikk fløytesignalet for siste gang.
Dette fotografiet er hentet fra Framnæsnytt 1977. Bildeteksten lød den gangen: "På vei ut Framnæsporten til velfortjent ferie sommeren 1977". Få år etter gikk fløytesignalet for siste gang. Framnæsnytt

Verftsindustri under avvikling: Skipsbygging, offshoreindustri og nye tider

Verftsindustrien har stått for mange viktige industriarbeidsplasser i Vestfold. I dag har verftene enten blitt lagt ned eller fått nye funksjoner. Men i arkivene er dokumentasjonen etter verftene bevart.

Fra oppgang til nedgang

Norge regnes for å være en av de fem store sjøfartsnasjoner i verden, og skipsbygging har vært en viktig næring for landet. De tre største innen skipsbygging i Vestfold var Framnæs i Sandefjord, Kaldnes i Tønsberg og Horten verft. I Vestfoldarkivet oppbevares arkivene etter de to store verftene i Sandefjord og Tønsberg. Verftsnæringen strekker seg over flere teknologiske epoker; fra seil til damp, over til motorskip og fram til oljealderen på 1970-tallet. Etterkrigstiden gav et løft for verftsindustrien. Behov for å bygge opp skipsflåten etter krigen og oppstart av en moderne offshorenæring ga mange nye oppdrag. Men etter hvert ble det vanskelig for industrien å drive uten blodrøde tall i regnskapene. Nedgangen skyldtes usikre konjunkturer og konkurranse fra utlandet. Ordretilgangen var synkende, og selv med flere store leveringer til offshorenæringen og økt samhandling mellom verftene, ble avviklingen på 1980-tallet en realitet. Et langt industrieventyr var slutt. De gamle verftsområdene fikk etterhvert nye funksjoner, og i dag kan det være vanskelig å finne spor etter næringen.

Verftshistorie i arkivet

Mer enn 450 hyllemeter arkiver er bevart etter Framnæs Mekaniske verksted og Kaldnes Mekaniske verksted. Arkivene inneholder en sammensatt og rikholdig dokumentasjon. Brevvekslinger mellom verft og oppdragsgiver inneholder en omfattende teknisk dokumentasjon. Skipstegninger og spesifikasjoner kan sammen med et spennende fotomateriale gi oss innsikt i utviklingen over tid og en avansert ingeniørkunst. Det var ikke bare nybygging, ombygging og reparasjoner av skip verftene drev med. Industrien spesialiserte seg på å flere felt, og produserte spesialutstyr som gaffeltruck, landbruksmaskiner, stålmaster og kuleventiler. I tillegg gir oversikter over ansatte og dokumentasjon av arbeidsprosesser oss et blikk inn i arbeidslivet på verftet.

Verftsarkiv fra Telemark

Nylig fikk Vestfoldarkivet et verdifullt tilskudd til verftsarkivene da arkivet etter Trosvik Verksted i Brevik ble overført hit. Det vil si rundt 100 hyllemeter med dokumenter, kontrakter, regnskap, tegninger og fotografier. Trosvik Slip & Verksted ble etablert i 1916 og gikk konkurs i 1986, 70 år senere. Verkstedet bygget blant annet lektere, lastebåter, tankbåter og ikke minst en rekke kystruteskip. Trosvik hadde til sammen 141 nybyggprosjekter, hvorav 12 av ulike årsaker ikke ble realisert. Trosvik Slip & Verksted fikk etter hvert flere «ben å stå på». I 1930-årene ble verftet engasjert i utbyggingen av de store anleggene ved Herøya, og senere også med tankbygging og montering av smelteverksutstyr. I tillegg kom mange nye oppdrag i forbindelse med etableringen av petrokjemianleggene i Bamble på 1970-tallet. Trosvik overtok Øya Verksted i 1966 og Porsgrunn mekaniske Verksted i 1971. Sistnevnte fikk navnet Porsgrunn Verft AS. De tre selskapene ble fra 1973 markedsført under navnet Trosvikgruppen, og ved 60-års jubileet tre år senere stod virksomheten for nesten 900 arbeidsplasser.

Samarbeid Vestfold og Telemark

Flere byggeprosjekter fra Trosvik ble gjennomført i samarbeid med både Kaldnes og Framnæs. Et eksempel er tankbåten «MT Hydro», hvor skroget ble bygget ved Kaldnes som byggenummer 215, men ferdigstilt ved Trosvik. Fra 1971 gikk Trosvik verksted inn i oljeindustrien med bygging av flere borerigger – blant annet i samarbeid med Framnæs Mekaniske verksted. Først ute var «DB 101 Norskald» som stod ferdig i 1973. Det var den første boreriggen som i sin helhet ble bygget i Norge. Norskald fant olje på Statfjordfeltet i blokk 33/8 den 17. mai 1974.

Dårlige tider og avvikling

I 1974 hersket det fortsatt en viss optimisme for videre drift både i Sandefjord og Tønsberg. Skip ble levert, reparasjoner og utrustning av rigger ga jevn beskjeftigelse året rundt, men bare få år senere ble presset fra utlandet for stort og ordrebøkene ble slunkne. Dessverre gikk det kun få år før Framnæs og Kaldnes for alvor ble «innhentet av de dårlige tider» og måtte stenge portene for godt. Flere små og store bedrifter har ført den mekaniske industrien videre, men verftsindustrien i Vestfold er og blir et avsluttet kapittel.

Framnæsnytt

Kilder

Arkivet etter Kaldnes AS (A-1920) Arkivet etter Framnæs Mekaniske Værksted (ARS-A-1318) Arkivet etter Trosvik Verksted AS Kaldnes Blink og Framnæs Nytt «Båter bygd og levert ved Trosvik Verksted – og litt fra verkstedets virksomhet fra 1916 til 1986», Årbok fra Brevik Historielag 1998, Brevik 1998.

Denne artikkelen sto på trykk i Arkivert 2018. Les alle utgavene av tidsskriftet på Vestfoldarkivets nettsider

Order this image

Share to