Hurra for 17.mai!

I dag blir en annerledes 17.mai. Selv om dagen ikke blir som den pleier har vi god grunn til å feire den allikevel. Grunnloven er vårt samfunns fundament, og det er ikke bare Eidsvollsmennene vi må takke, men mennene som stod bak Mossekonvensjonen fra 14.august bidro til å sikre Grunnloven fra 17.mai samme år.

Konvensjonsgården

Konvensjonsgården, den staselige gule bygningen ved Mossefossen har du kanskje sett? Denne bygningen har vært et senter for en sentral norsk historisk begivenhet. Konvensjonsgården var hovedbygningen på Moss jernverk, men hva har denne bygningen med 17.mai og grunnloven å gjøre? Her ble nemlig Mossekonvensjonen forhandlet frem og underskrevet i august 1814 og den førte til at vi kunne beholde Grunnloven vår, og feire 17.mai i dag.

Moss jernverk

Denne bygningen stod ikke her da Moss jernverk ble grunnlagt i 1704 av dansken Ernst Ulrik Dose. Den dansk-norske kong Fredrik IV trengte «kuler og kanoner» til sin krigføring, og Moss lå strategisk til med tilgang på fossekraft, elven til tømmerfløting, skogen til trekull og havna til transport. Derfor ble jernverket anlagt akkurat her ved fossen. Selve jernmalmen ble hovedsakelig skipet inn fra Arendal. I tillegg til krigsmateriell ble det også produsert jernovner. Bruksgjenstander til husholdning og jordbruk var også en nødvendighet etter hvert som befolkningen økte, som ble produsert på jernverket.

En plass for eliten

I 1749 kjøpte Mathias Wærn og Erik Anker jernverket. Etter hvert ble Ankerfamilien eneeiere med Bernt Anker i spissen. Og Konvensjonsgården slik den ser ut i dag sto ferdig i 1778 og var bebodd av Jess Anker inntil hans bror Bernt Anker overtok driften i 1783. I tillegg til hovedkontor fungerte Konvensjonsgården også som selskapslokaler. På nedsiden av gården ble det anlagt en flott barokkhage med en eikeallé og en kaskade i enden. Bernt Anker var en dyktig forretningsmann, og han var en «levemann» med stor sans for kultur, særlig teater. Han bodde i Paléet i Oslo og tok gjerne med seg den sosiale elite til Moss jernverk hvor det ble arrangert store ball med tilhørende underholdning. Gjennom sitt store kontaktnett hadde Bent Anker forbindelser helt inn i det danske hoff. Derfor var Konvensjonsgården i Moss en naturlig skysstasjon når den danske kongefamilie reiste mellom København og Christiania.

Verket

Moss jernverk var egen kommune helt fram til 1876. Arbeiderboligene i Verket ble bygget av slaggstein og treverk på midten av 1700- tallet og er i dag vernet. Samfunnet var egen jurisdiksjon og nøt en rekke privilegier som skattefritak, tollfritak på import av matvarer og fritak fra militærtjeneste. I 1805 døde Bernt Anker. Jernverket ble overtatt av Det ankerske fideikommiss, som gikk konkurs i 1820, og ble deretter solgt til Wedel-Jarlsberg-familien. Selve Konvensjonsgården vet man ikke så mye om i denne perioden bortsett fra at inventaret ble auksjonert bort i 1820. Driften ved Moss jernverk opphørte i 1875.

M. Peterson & Søn

Eiendommen ble kjøpt av et lokalt firma, M. Peterson & Søn, som etablerte papirfabrikk, noe som medførte den umiskjennelige mosselukten. Dette var en av de største arbeidsplassene i Moss i mange år. Konvensjonsgården ble anvendt til kontorer for administrasjonen og representasjonslokaler. I dag eies hele området av Høegh Eiendom AS, som utvikler en ny bydel i Moss med det betegnende navnet Verket. Gården ble fredet i 1923 og har gjennomgått flere nødvendige renoveringer. Hvordan selve Konvensjonssalen i 2. etasje så ut i 1814 vites ikke sikkert, men det bringer oss til begivenhetene som foregikk denne sommeren.

Mossekonvensjonen

Konvensjonsgården er et sentralt minnesmerke i norsk 1814-historie. Bakteppet var avslutningen av Napoleonskrigen. En bestemmelse fra fredsforhandlingene (Kieltraktaten fra januar 1814) påla Danmark, som tapende part, å gi fra seg Norge til Sverige. Altså var vi blitt et krigsbytte. Utover vinteren 1814 bredte det seg en stor frihetstrang i Norge. Kronprins Christian Fredrik av Danmark var allerede sendt til Norge som stattholder, og han samlet utsendinger fra distriktene til forhandlinger på Eidsvoll. En egen norsk Grunnlov ble vedtatt 17. mai 1814, og Christian Fredrik ble valgt til Norges konge. Denne nye Grunnloven var moderne for sin tid, i det man fikk et maktfordelingsprinsipp mellom regjering, storting og domstol. Sverige godtok ikke vår nye Grunnlov, og man ante hva som ville komme sommeren 1814. Christian Fredrik flyttet inn i Konvensjonsgården i Moss og skrev i sin dagbok: «Jeg innrettet mitt hovedkvarter den 21. i Moss, for å være nærmere de kommende underhandlinger eller krigsbegivenheter». Moss var strategisk beliggende, og her samlet han også sin generalstab.

Freden og signeringen

Den svenske hæren, anført av kronprins Carl Johan, gikk inn i Østfold 27. juli 1814. Hvalerøyene og områdene øst for Glomma ble inntatt, og Fredrikstad festning heiste det hvite flagget 4. august. Christian Fredrik skjønte at svenskene var militært overlegne og fikk etter to uker med trefninger med seg sin stab på forhandlinger med Carl Johan. Disse ble ført i Konvensjonsgården i Moss, etter statsråd på prestegården i Spydeberg 8. august. Budbringere red i skyttelfart mellom Moss og kronprins Carl Johans oppholdssted i Kommandantboligen i Fredrikstad. Forhandlingene startet 10. august, og 14. august ble Mossekonvensjonen signert i Moss, dagen etter i Fredrikstad. En kopi av Mossekonvensjonen kan sees i Konvensjonssalen, mens originalen befinner seg i Stortingets arkiv. Hovedelementene var at Norge skulle få beholde sin Grunnlov og et eget storting i unionen med Sverige, mens kronprins Christian Fredrik måtte abdisere og forlate Norge.

Norge og Grunnlovens bursdag

Høsten 1814 var det stortingsvalg. 4. november ble den reviderte Grunnloven vedtatt og Karl 13. ble valgt til Norges konge. Under svenske protester ble det også vedtatt at 17. mai fremdeles skulle være Grunnlovens fødselsdag. Første paragraf i Grunnloven sa nå: «Kongeriget Norge er et frit, udeleligt og uafhændeligt Rige, forenet med Sverige under een Konge». I begynnelsen ble Mossekonvensjonen betegnet som et nederlag siden Norge måtte gi opp kampen mot Sverige, men etter hvert kom oppfattelsen av at Christian Fredrik ofret seg selv for at Norge skulle beholde sin Grunnlov. Han var en dyktigere forhandler enn hærfører. Derfor kan vi feire vår Grunnlov av 17. mai 1814. Paragraf 1 i grunnloven ble i 1905 rettet tilbake til den opprinnelige ordlyden som beskriver at Norge er et konstitusjonelt monarki og at vi har nasjonal suverenitet. I disse corona-tidene blir 17.mai-markeringen annerledes, men vi står sammen, viser dugnadsånd og takknemlighet for vår grunnleggende frihet som står like sterkt! Gratulerer med dagen!

Add a comment or suggest edits

For å publisere en offentlig kommentar på objektet velger du «Skriv en kommentar». For å sende en henvendelse direkte til museet velger du «Send en henvendelse».

Leave a comment or send an inquiry

Order this image

Share to