Litostein fra museets samling.
Litostein fra museets samling. Foto: Norsk grafisk museum

Litografiet og Stavanger (utstilling på IDDIS - Norsk grafisk museum)

Dette er en smakebit på den delen av utstillingen som handler om litografiet og det store litografiske fagmiljøet i Stavanger. Med den store hermetikkindustrien vokste det frem et stort behov for trykksaker, og det var den litografiske produksjonen som la grunnlaget for den sterke grafiske industrien i Stavanger.

Litografiets oppfinner

Senefelders stangpresse. Tegning fra hans egen bok A Complete Course of Lithography, 1819.

Det var Alois Senefelder som i 1796 begynte å eksperimentere med en ny trykkemetode som ble til litografiet. Han utviklet også en ny type trykkpresse, en stangpresse som vi skal vise en rekonstruksjon av.

I Stavanger ble den litografiske industrien stor, med tallrike og dyktige litografer. Det ble trykt millioner av fargerike etiketter (iddisar) og annen emballasje til byens hermetikkindustri, og mye annet kjekt.

Fra "grå" litostein til fargerik iddis

Den litografiske prosessen tok utgangspunkt i en grå litostein, og endte opp med en fargerik etikett. Når oppdragsgiveren hadde godkjent litografens skisse, skulle motivet overføres til litostein og behandles kjemisk før trykking – en stein for hver farge etiketten skulle ha.

Litografens verktøy kunne inklkudere en harelabb!

Steinene som ble brukt til litografering var kalkstein med høy finhetsgrad. Denne typen stein fantes bare noen få steder i verden, fordi den ble til under spesielle klimatiske og topografiske forhold. Det ble utvunnet mengder av slik litostein, og mange tonn fant veien til Stavangers litografiske anstalter.

Litosteiner i museets samling

Iddisar og blikktrykk

Hermetikketikettene, eller «iddisane» på stavangerdialekt, ble viktig markedsføring av hermetikkproduktene på grunn av sine mangfoldige og fargerike motiver. De stod frem i butikkene der det meste av matvarer ennå ble solgt i løsvekt.

Det litografiske trykket ble videreutviklet til offset, som egnet seg godt til å trykke på blikk som ble formet til emballasje. Blikkesker ble lagd i mange ulike former og størrelser, og ble ofte gjenbrukt i hjemmet fordi de var både vakre og slitesterke.

Blikktrykk i museets samling

Iddisene og blikktrykkene ble formgitt av litografene. Det er som regel ikke kjent hvem som står bak de ulike motivene, men de detaljerte gouache-forarbeidene er som små kunstverk å regne.

De fargerike etikettene fikk nytt liv som samleobjekter og leketøy. Å samle iddisar er et lokalt fenomen i Stavanger, men hvem har ikke samlet på tyggispapir, fotballkort eller glansbilder?

Velkommen til denne utstillingen og mye mer når Norsk grafisk museum åpner våren 2021!

Order this image

Share to