Et 1700-tallstapet vender hjem

Narvestad er en av de største gårdene i tidligere Eidsberg kommune (siden 1. januar 2020 Indre Østfold kommune). Gården ligger like nord for Folkenborg Museum. Narvestadbygningen ble bygget av sorenskriver Janus Colstrup i 1724. Den ble gitt i gave til Folkenborg Museum av Harald og Agnes Narvestad og flyttet dit i 1942.

I første etasje innenfor festsalen, Blåsalen som den også kalles, befinner rommet seg som i et skifte fra 1812 omtales som «det ytre kammer». Både dette kammeret og det ved siden av har trolig vært gjestesoverom.

I «det ytre kammer» har veggene høyst sannsynlig vært kledd med tapetet denne artikkelen handler om. Tapetet er trolig fra omkring 1760-80. I disse årene hadde Narvestad flere eiere, som alle trolig kan ha hatt midler til å sette opp tapetet: Hans Rasmussen Rested, fogd i Rakkestad fogderi, var eier fra 1755 til 1776. Etter hans død i 1776 arvet kona, Cathrine Margrethe Grønbech, og barna en part hver i gården. Fra 1782 til 1787 stod Bartholomæus Fædder Munch, sorenskriver i Heggen og Frøland som eier, og i perioden 1787 til 1810 var det Hans Christian Lassen som eide gården. Sistnevnte omtales i folketellingen for 1801 som «Student, gaardbruger, selvejer og saugbruger». Hvem av dem som besørget oppsettingen av tapetet vet vi dessverre ikke.

Før bygningen ble flyttet til museet i 1942 ble tapetet skåret ned fra veggene, og etter flyttingen ble veggene i kammeret trukket med umalt strie. 1700-tallstapetet ble plassert på loftet, og ble liggende sammenbrettet der i over 50 år. Daværende leder for Folkenborg Museum, Bjørn Høie, fattet etter hvert interesse for dette skitne, sammenbrettede som lå på loftet. I 2007 tok han kontakt med Randa Arntzen, gjenstandskonservator i Museumstjenesten i Østfold, og ba om bistand for å finne ut hva dette var. Tapetbitene ble tatt ned fra loftet for nærmere undersøkelser og begges begeistring og fascinasjon ble vekket. Det var ingen opplysninger om tapetet, men oppmålinger av tapetbitene stemte så godt overens med veggmålene i det sørøstre sengekammeret at de mente det var stor sannsynlighet for at det var der det opprinnelig hadde vært oppsatt. Ideen om å montere tapetet opp igjen var tent.

Etter såpass mange år sammenbrettet på loftet, var tapetdelene imidlertid i nokså dårlig forfatning, og behovet for konservering var stort. Det ble sendt flere søknader uten hell til ulike instanser for å skaffe midler til konserveringen. Til slutt ble det den nyopprettede Grini-stiftelsen som bevilget de nødvendige midlene sånn at tapetet våren 2019 kunne konserveres hos NIKU (Norsk institutt for kulturminneforskning - https://www.niku.no/ ), og remonteres i «det ytre kammer» samme høst.

Tapetet er laget av lin eller jute og består av 4 store og 5 små deler, til sammen ca. 19,5 m2. Trekket er 171-175 cm i høyden. Det er sydd sammen av vertikale lerretsbaner i litt varierende bredder og tilpasset de enkelte veggene. Lerretet er forholdsvis grovvevet. Det er benyttet to lerretstyper, den ene vevd i kypert-teknikk, den andre i lerretsbindings-teknikk. Malingen på lerretet ligger inntil brettekanter og langs listverkene, noe som forteller at lerretet ble malt etter at det var strukket på veggene.

Det grovt vevde lerretet har først blitt påført en rød grundering for å glatte ut lerretsstrukturen. Over grunderingen var det malt en lys grårosa bunnfarge, og over dette var det strøket et tynt rødbrunt fargelag. Til sist har den mørk rødbrune og lys okergule frihåndsdekoren blitt påført. Dekoren er typisk for rokokkostilen på 1760-80-tallet, i motiv- og fargebruk. Ifølge NIKUs eksperter er dekoren relativt godt utført, muligens av en skolert dekorasjonsmaler. De mener imidlertid å se litt variasjoner i utførelsen, så kanskje har det vært to malere i sving?

Før tapetet kunne fraktes til de ventende ekspertene hos NIKU, måtte de måles nøye opp og fotodokumenteres. Før transporten til Oslo ble delene rullet opp på store støperør - diameter 45 cm. Den store diameteren ble valgt for å unngå brekkskader på det tykke malingslaget under transporten. Før opprulling ble det lagt ut bobleplast og syrefritt silkepapir. Silkepapiret fungerte som et beskyttende lag inn mot originalmalingen. Arbeidet ble utført av konservator ved Folkenborg Museum, Hilde Lauvland, gjenstandskonservator i Østfoldmuseene – Museumstjenesten, Randa Arntzen og magasinforvalter ved Østfoldmuseene – Trollull fellesmagasin, Hilde Serine Krogstad.

I november 2019 ble det ferdig konserverte lerretstrekket transportert tilbake til Folkenborg Museum.

Lerretstapetene ble festet på plass, vegg for vegg. På de største delene var vi fire personer om å løfte og holde, samtidig med at det ble stiftet opp. Delene på hver vegg ble strukket ut og festet jevnt langs taket, i nedre kant og langs vindus- og døråpninger med rustfrie stifteklemmer. Det ble lagt en bit tykt papir mellom stiftene og tapetet til beskyttelse av tapetets overflate. Monteringen vil senere bli dekket av lister. Det ble benyttet møbelstifter der monteringen skulle stå synlig, som ved vinduet og døra.

Under remonteringen av lerretstrekket viste det seg, som forventet, at tapetdelene ikke lenger stemte helt med veggfeltene i størrelse. Eldre opptegninger fra før flyttingen i 1942 viser at Narvestadbygningen hadde store setninger, og kammeret lå i den sør-østre delen der siget var størst. Da bygningen ble flyttet og satt opp på nåværende sted ble veggene rettet opp.

Veggtrekkene var også blitt beskåret da de ble tatt ned siste gang, og passet følgelig ikke lenger helt. De synlige glipene mellom lerretstrekket og tak-, hjørne- og brystningslist vil bli dekket av ulike typer lister. Disse listene har som funksjon å sørge for et best mulig helhetsinntrykk av rommet, og vil ikke fremstå som dekorelementer. I tillegg skal taket skrapes og males hvitt med limfarge. Det skal også monteres en lav profilert fotlist, enten kopi av list benyttet i andre rom i bygningen eller en tidstypisk list. De gjenstående arbeidene vil bli utført av personale fra Østfoldmuseenes driftsavdeling.

Folkenborg Museum retter en hjertelig takk til alle som har bidratt i prosjektet, og ser fram til å kunne vise fram rommet møblert og i all sin prakt for publikum når det er endelig ferdigstilt.

Slik ser det «det ytre kammer» ut i dag. VR-foto: Kjartan Abel Nilsen, Østfoldmuseene