Moss Glassverk AS - Stolt produsent av glassemballasje i 101 år

Industrieventyret om Moss Glasværk er historien om hjørnesteinsbedriften som produserte glassemballasje i 101 år. Det er også historien om at statlig politikk kan stimulere til etablering, men også resultere i nedlegging.

Den første flasken

AS Moss Glasværk ble stiftet 18. januar 1898, og allerede i desember samme år, ble den første flasken levert fra glassverket på Jeløy. Det var flere grunner til at eierne ved det delvis norskeide Liljedahls Glasbruk i Värmland bestemte seg for å starte opp med flaskeproduksjon i Norge. Urbaniseringen og stadig flere bryggerier i byene, ga vekst i etterspørselen etter glassflasker. Parallelt med dette ble Mellomriksloven opphevet, og dette resulterte i at det ble mindre lønnsomt for de svenske glassbrukene å levere flasker til det norske markedet. I Norge vokste det fram et behov for å være selvforsynte på dette produktfeltet.

Hvorfor et glassbruk på Jeløy?

Jeløys plassering var tungtveiende når det nye glassbruket skulle lokaliseres. Avstanden til de største markedene i byene var overkommelig, og i Moss var det god havn og jernbane. I Norge var det imidlertid mangel på kvalifiserte glassblåsere, så en stor del av arbeidskraften ble rekruttert fra svenske glassbruk. På Jeløy ble arbeiderboliger reist etter svensk tradisjon, og et eget svensk-norsk samfunn vokste fram i tilknytning til glassverket.

Fra munnblåste flasker til konserveringsglass på løpende bånd!

I 1907 hadde verket to smelteovner og 65 glassblåsere i arbeid. Flaskene ble levert både til det norske og utenlandske markedet. Den første flaskeblåsemaskinen, Owens-maskinen, ble tatt i bruk i 1913, og med den økte produksjonen. Ikke lenge etter fusjonerte Moss Glasværk med Laurvig og Bergen Glasværk. Etter at produksjonen ved disse glassverkene ble lagt ned i 1926 og 27 hadde Moss Glasværk monopol på produksjon av glassemballasje i Norge. Produktutvalget omfattet nå også konserveringsglassene Mosseglass og Viking-glass, som senere ble klassikeren Norgesglasset, og medisinflasker. Med innkjøp av Lynch-maskinen tidlig på 1930-tallet la bedriften til rette for masseproduksjon av en rekke emballasjeprodukter i glass til farmasi-, nærings- og nytelsesindustrien.

MG - det nye varemerket

Etter 1945 utvidet Moss Glasværk fabrikkområdet; gamle bygninger ble revet og det ble reist nye, større og mer moderne fabrikkbygninger. Ny teknologi effektiviserte produksjonen. I 1954 fikk glassverket sitt eget varemerke, og MG-logoen ble en kjent signatur for norsk glassemballasje. Samtidig orienterte bedriften seg mot nye markeder. I 1945 ble datterselskapet A/S Teknoglass, som produserte tavler og fasadeplater, etablert. Det nye materialet, Plasten, ga nye muligheter, og i 1956 satte det nye selskapet MG Plast i gang produksjon av plastemballasje.

En solid hjørnesteinsbedrift og arbeidsplass vakler

Glassverket var en viktig hjørnesteinsfabrikk og en solid arbeidsplass for mange i mossedistriktet. I 1972 var produksjonen oppe i 172 millioner enheter årlig, og på det meste sysselsatte bedriften 850 ansatte. Fra midten av 1970-årene gikk glassverket inn i en strevsom tid. Det viste seg at utvidelsene og investeringene i ny produksjonsteknologi, som skulle øke produksjonskapasiteten, ikke gav god nok avkastning. Strukturelle endringer i det nord-europeiske markedet førte til tøffere konkurranse mellom emballasjeprodusentene. Ved Moss Glasværk var det turbulent. Bedriften skiftet stadig eiere, og kapitalen minket med hvert salg. Plastavdelingen ble skilt ut som eget selskap og solgt. Da det svenske selskapet PLM tok over i 1988/89 skiftet bedriften navn til PLM Moss Glasverk AS. Et begrenset norsk marked, stadig mer bruk av plastemballasje, den statlige avgiften på engangsemballasje gjorde det vanskelig å drive lønnsomt. I 1998 bestemte PLM at all glassemballasje til det norske markedet skulle leveres fra PLMs glassverk i Sverige. Da mobiliserte fagforeningen for å berge de 200 arbeidsplassene.

Fagforeningens siste kamp

Striden stod om en særnorsk avgift på glassemballasje som skulle hindre import av brus og øl for å verne om norske bryggeriarbeidsplasser. Samtidig gjorde avgiften det dyrt å lage glassemballasje. Ifølge klubbleder Morten Hansen måtte Moss Glassarbeiderforening kjempe både mot sin egen hovedorganisasjon og staten. LO organiserte både glassarbeiderne og bryggeriarbeiderne. I striden om emballasjeavgiften kom de to forbundene i konflikt med hverandre. På den ene siden stod glassarbeiderne som ville ha bort avgiften. På den andre side, Bryggeriarbeiderne, som ville beholde den. Stortingspolitikerne ville ikke fjerne avgiften før LO sentralt ba om det, men LO vegret seg for å ta i en sak der to LO-forbund stod imot hverandre. Tiden rant ut og Moss Glassarbeiderforening tapte sin siste og viktigste kamp. 1. mars 1999 rullet det siste glasset ut fra fabrikkbåndene ved Moss Glassverk. Produksjons- og administrasjonslokalene ble kort tid etter revet, og i fire-fem år var en stor gruslagt plass det siste vemodige minnet om Moss Glassverk. I dag transformeres det tidligere fabrikkområdet til en ny bydel, Glassverket, med moderne boliger og butikker.

Kilder

Arne Ødegård, Ole-Jørgen Lier, Jan Grønli: PLM Moss Glassverk AS 1898-1998. Glassverket, 1998. NRK Brennpunkt dokumentar: Siste skift. Publisert 10. desember 2000. Utstillingen Varm og kald ende – Moss Glasværk A/S 1998-1999. Moss by- og industrimuseum

Foto: Den kjente MG-logoen ble tatt i bruk i 1954. Foto: Moss by- og industrimuseum Moss Glassverk tidlig på 1900-tallet. Foto:Gustaf Lindman/ Østfold fylkes billedarkiv. Glassverksarbeidere før mekaniseringen. Fotograf ukjent / Østfold fylkes bildearkiv Reklame for Mosse-glass. Foto: Moss by- og industrimuseum Glødende flasker på transportbåndet i Varm ende. Foto: Ragna Fjeld / Moss by- og industrimuseum Flasker blir kontrollert på lysbordet i Kald ende. Foto: Ragna Fjeld / Moss by- og industrimuseum

Add a comment or suggest edits

For å publisere en offentlig kommentar på objektet velger du «Skriv en kommentar». For å sende en henvendelse direkte til museet velger du «Send en henvendelse».

Leave a comment or send an inquiry

Share to