main article image

Fra bedding til boliger - skipsverftet på Kaldnes i Tønsberg

I 1899 ble Kaldnes Patentslip og mekaniske Værksted etablert på Nøtterøysiden av Tønsberg kanal. Siden den gang har området vært preget av verftets skiftende aktivitet. I dag er industrien erstattet av boliger. Beddingen er erstattet av moderne boligkomplekser.

Med arkivet etter AS Kaldnes, som er avlevert til Vestfoldarkivet, fulgte en betydelig fotosamling. I denne samlingen kom jeg over et foto som antakelig er tatt midt på 1970-tallet. Fotografen må ha stått på Lindahlplan, det som i dag på folkemunne kalles for «Viking-odden», og har hatt fokus på Kaldnes-siden av brygga i Tønsberg. På bildet ser vi hvor markant verftsindustrien var i bybildet den gangen. Store industribygg, skipskrog og flere kraner med flytekranen «Ole 1» i sentrum, var den gangen byens skyline i stål, jern og betong. I dag er det boligblokkene langs kanalen som har tatt over, og hvem skulle tro at alt fra hvalbåter til borerigger ble bygget her noen år tilbake?

Slippen 1920. Fotograf ukjent

Skiftende tider

Kaldnes Patentslip og mekaniske Værksted sitt første byggenummer stod ferdig i 1907, åtte år etter etableringen i 1899. Det var passasjerbåten «Alpha», bygget for Tønsberg og Omegns Dampskipsselskap. I årene som fulgte endret virksomheten seg fra dampskip, via flere teknologiske epoker, til produksjon av rigg og supply-utstyr på 1980-tallet. Fra 1913 til 1920 ble byggeprisene for skip syv doblet, men i 1921 sank de plutselig til en tredjepart. De neste årene gikk Kaldnes med et økende underskudd. En rekonstruksjon av selskapet i 1934 gav imidlertid nytt håp. Snuoperasjonen lyktes, og Kaldnes kunne nå satse på bygging av større skip, man gikk over til helårsdrift, som gav mulighet for en mer langsiktig og planmessig drift. Da behovet for gjenoppbygging av handelsflåten kom etter 1945 visste bedriften å dra nytte av markedssituasjonen. Fra 1970 ble det slutt på reparasjonsvirksomheten, og verftet spesialiserte seg på nybygg. I en periode var bedriften førende innen leveringer til offshoreindustrien. I 1983 leverte verftet byggenummer 219; boreriggen «Ross Isle» – det største enkeltoppdrag i verkstedets historie.

Behersket optimisme

På 1970-tallet kom skipsindustrien under press, men i Tønsberg rådet en behersket optimisme. Kaldnes hadde fått flere store ordrer på tankskip, blant annet fra det store rederiet A. P. Møller, og med store nybyggprosjekter på gang holdt arbeidsstokken seg stabil. I 1974 hadde Kaldnes-konsernet mer enn 2000 ansatte, inkludert datterselskapene Jarlsø Fabrikker og Jarlsø Verft. Kaldnes alene stod for 1500 av de ansatte. Også utbedringer på verftsområdet ble satt i gang, sveisehallen ble bygget om, og ikke minst ble kapasiteten på beddingen forbedret blant annen ved en forlengelse av beddingporten. Ved denne utvidelsen var det nå mulig at ha to skip under konstruksjon samtidig. Østre og vestre beddingport kunne uavhengig av hverandre åpnes ved sjøsetting, samtidig fikk man to nye 60-tonns kraner.

Den viktige flytekranen

Kapasiteten til verftets kraner var avgjørende for hvor store byggeprosjekter det var mulig å gjennomføre, og flytekranen var nok den mest sentrale. Kaldnes fikk sin første flytekran så tidlig som i 1926. Den kom fra Lübeck i Tyskland og ble først erstattet i 1974 med et betydelig større kranfartøy. Den het «Ole 1». Flytekranen «Ole 1» hadde gjennom en årrekke vært en del av bybildet i Sandefjord, og hadde en litt broket bakgrunn. «Ole 1» ble bygget i 1910 ved Fredrikstad Mekaniske Verksted for Marinens hovedverft, men ble tatt som krigsbytte i Horten i 1945, og senket samme år under et alliert flyangrep. Vraket ble siden hevet og solgt til Framnæs, som utbedret pongtongene og konstruerte en tidsriktig flytekran med en løfteevne på 120 tonn. Etter hvert fikk Framnæs også flere store bestillinger på borerigger sammen med Trosvik-gruppen og måtte gå til anskaffelse av ny kran med en nesten fordoblet løfteevne. «Ole 1» ble lagt ut for salg, og Kaldnes kjøpte den. Vinteren 1975 seilte «Ole 1» inn Tønsbergfjorden, la til ved Kaldnes, fikk navnet «Båsen», og gjorde tjeneste helt fram til verftets siste stabelavløp i 1992.

Flytekranen "OLE 1" Framnæsnytt, desember 1974

Vendepunktet

Optimismen på verftet tok slutt siste del av 1970-tallet, og selv med en betydelig satsing på flere nisjeprodukter og store leveringer av gaffeltrucker, gikk det mot avvikling. Året 1985 ble et vendepunkt for Kaldnes, bedriften ble omstrukturert og fikk navneendring til Kaldnes AS. Siste stabelavløp var i 1992 med leveringen av skroget til bilfergen Trondheim. Avviklingen av Kaldnes AS startet i 1993, og i 1994 ble deler av bedriften kjøpt opp av nederlandske Heerema Fabrication Group. I årene etter var det planlegging og etablering av en ny bydel langs kanalen som tok over. Bedding, dokker og kraner ble etter hvert skiftet ut med boligblokker. Sammenligner man bildene, er det ganske tankevekkende hvor totale endringene har blitt.

Kaldnes før

Fotografiet er tatt fra Lindahlplan på 1970-tallet og viser verftets markante plass i byens skyline. Fra venstre ser vi støperiet som i dag er konsertlokale, videre står Riggerloftet som ble flyttet til kystkultursenteret. Vi ser flere store kraner og verkstedbygninger som er klare for oppdrag. Og minst ser vi konturen av to store tankskip under konstruksjon.

Fotograf ukjent

Kaldnes nå

Kaldnes sommeren 2018. Boligblokkene i betong og glass tar plass i bybildet sommeren 2018, en ny bydel har tatt over for skipsbygging, bedding og kraner.

Foto: Mekonnen Wolday

Kilder

Arkivet etter Kaldnes AS (A-1920). Kaldnes Blink 1970 – 1980.

Denne artikkelen sto opprinnelig på trykk i tidsskriftet Arkivert i 2018. Du kan lese alle utgavene av Arkivert på : Vestfoldarkivets nettsider

På DigitaltMuseum:

Order this image

Share to