Etter at koronakrisen inntraff, har matberedskap blitt satt på dagsorden. Norges beredskapslager for korn ble avskaffet i 2003. I 2017 var Norge nær å gjenopprette et statlig eid kornlager. Planene ble lagt i en skuff i landbruksdepartementet høsten 2019. På 1700-tallet var folk også veldig opptatt av beredskap. På Odalstunet ved Skarnes står en godt synlig ambassadør for dette engasjementet.
Kornmagasinet i Sør-Odal het opprinnelig «Det Oudalske Korn-Magasin til Hjelp for Fattige». Bua står nå på Odalstunet. Opprinnelig stod magasinet ved Strøm kirke, men da kirkegården måtte utvides, stod magasinbua i fare for å bli revet og brukt til ved. Mange mente det var viktig å bevare huset. Det hadde stått ved Strøm kirke i 175 år og var en av svært få magasinbuer i Norge som var bevart slik det ble reist på slutten av 1700-tallet. Løsningen ble å flytte kornmagasinet til Odalstunet, der det ble gjenreist i 1962.
Norge var sammen med Danmark i perioden 1397 til 1814. Kongen holdt til i København. Utover 1700-tallet hadde danskene monopol på å forsyne Norge med korn, Dette hindret norske skip, som seilte med trelast og fisk til andre land i Europa, å bringe billig korn som returlast. Gang på gang viste det seg at kornmonopolet var uheldig. Ved uår i Norge manglet folk korn til matlaging og såkorn. På 1740-tallet var det hungersnød, og det samme skjedde igjen i 1770-årene.
På 1780-tallet forstod administrasjonen i Danmark at det ville være lurt å bygge kornmagasiner rundt om i bygde-Norge. Hensikten med magasinene var å forsyne de mest fattige i bygda med såkorn om våren hvis avlingen året før hadde slått feil. Når det skjedde, måtte folk male såkornet til mjøl som de brukte til mat for å berge seg gjennom vinteren. Om høsten, etter skuronna, måtte de som hadde lånt såkorn levere tilbake samme mengde, pluss rente.
Ifølge Birger Kirkebys bygdebok stod kornmagasinet ferdig ved Strøm kirke i 1787. Bua var 14,9 meter lang og 10,6 meter bred, bygd i tre etasjer og kostet om lag 1000 daler. Det ble kjøpt inn 466 tønner havre og 63 tønner bygg for i alt 600 daler. Ei tønne korn er 139 liter, som tilsvarer ca. 72 kg havre. Det ble følgelig kjøpt inn ca. 33,5 tonn havre og ca. 4,5 tonn bygg.
En «Kongelig allernaadigst confirmeret Fundatz for Det Oudalske Korn-Magasin til Hjelp for Fattige» ble undertegnet av kong Christian 7. den 8. april 1791. Den danske administrasjonen hadde utarbeidet en «Fundatz» i 26 punkter. En fundas er vedtekter gitt av staten, og kornmagasinets vedtekter er konkrete og detaljerte. Ett av punktene var at det skulle være tre låser på bua. Styret for magasinet bestod av sognepresten samt to forstandere, som ifølge fundasen måtte være «vederæftige, reedelige og paalidelige Sogne-Mænd». Alle tre måtte være tilstede når det ble levert ut eller tatt imot korn. De hadde hver sin nøkkel.
En person kunne maksimalt låne åtte tønner korn. Om høsten måtte det leveres tilbake samme mengde. I tillegg måtte det for å låne ei tønne korn betales en skjeppe i «Overmaal eller Rente som kommer Magasinet til gode.» En skjeppe er ca. 17,5 liter, det vil si 9–10 kg. Omregnet i prosent blir dette om lag 13–14% rente på kornlånet.
Fattige husmenn som lånte ei tønne korn, det vil si ca. 70 kg havre, kunne så ca. 4,5 mål med dette, dersom de sådde litt over 15 kg på målet.
Det Oudalske kornmagasinet var for hele Odalen, fordi Odalen var ett sogneprestembete. Nord-Odal fikk fast sogneprest først i 1819. Lange avstander var en utfordring både for prest og låntakere av korn. Det var svært lang veg fra Knapper og Bruvoll i Nord-Odal til Strøm. Vegene på begge sider av Storsjøen var av en slik beskaffenhet at de egentlig ikke kunne kalles kjøreveger. Å ro over Storsjøen, ned Oppstadåa og opp Glomma til Strøm var også en strabasiøs tur.
Det Oudalske Korn-Magasin var et mønstermagasin, og det var Peder Holter (1723–1786) som la grunnen til det. Han var sønn av kapellanen på Strøm, Anders Holter. Anders Holter døde i 1731, han var godt gift, og enka het Anna Leuch fra Kristiania. Sønnen Peder ble født på Strøm i 1723. I sin ungdom ble Peder sendt til Tyskland for å ta utdannelse. Han studerte teologi, men studerte også handel og samfunnsøkonomi. Han ble også godt gift.
Peder styrte moras forretninger, ble zahlkasserer i Norge i 1760 – det vil si at han styrte den kongelige kasse i Norge. Jobben var egentlig finansminister. Han fikk også tittelen generalkrigskommisær (generalkommissæren hadde ansvar for det militære regnskapsvesen og for forsyningene til hæren). Holter eide bl. a Borregård, Hafslund og Bærums Verk. Eiendomservervelse, sagbruksvirksomhet og tømmerhandel var også viktig for Peder Holter. Han samlet en formue som var den største som hadde eksistert her til lands i de siste 200 årene. Peder Holter var også en framtredende frimurer. Han døde i 1786, 63 år gammel. Den store formuen gikk da over til enka, Maren Juel (1749–1815).
I sitt testamente avsatte Peder Holter 4000 daler som skulle gå til en stiftelse i hans navn. Det skulle bygges et kornmagasin og kjøpes inn korn i hans fødebygd Odalen. Enka etter Peder, Maren Juel, satte i gang arbeidet straks etter mannen var død. Magasinet og innkjøpt korn kom på 1600 riksdaler. Resten av pengene, 2400 daler, ble satt i garden Slåstad. Etter testamentet kunne ikke denne summen løses ut. Eieren skulle svare 5% rente årlig, det vil si 120 daler; 70 daler skulle gå til magasinet og 50 daler skulle legges til nød-kapitalen. Hvis magasinet ikke trengte pengene, skulle de 70 dalerne deles ut til fattige.
Kornmagasinet hadde derfor et solid økonomisk fundament og ble et mønstermagasin, takket være Peder Holter og Maren Juels formue. Bua ble også kalt «Det holterske magasin».
Magasinet var selvsagt til ekstra stor hjelp i uåra tidlig på 1800-tallet. I mars 1811 lå det 1120 tønner havre og 212 tønner bygg på bua, grovt regnet 96 tonn. I september var det bare 152 tønner havre og 48 tønner bygg, tilsvarende omlag 14 tonn. Det var før kornet kom inn igjen den høsten. Ca. 82 tonn korn var følgelig lånt ut våren 1811.
Utover 1900-tallet fortsatte utlånene. I 1910 ble 61 personer hjulpet med såkorn fra magasinbua, i 1918 fikk 155 personer hjelp. I 1923 kan vi lese en annonse Glommendalens Social-Demokrat at den 23. april må folk møte fram å betale sin gjeld. Denne dagen kan man også få lånt korn fra Holterske kornmagasin, står det. Tilbakebetaling av lånt korn skjedde etter hvert ved kontantbetaling i kroner og øre. I juli 1926 bestemte herredsstyret at magasinet skulle legges ned. Det ble mer vanlig å kjøpe såkorn, og dessuten kunne man få lån i sparebanken i bygda. Enden på visa var at kornmagasinet i Sør-Odal ble nedlagt 31.12.1928.
Statsarkivet, Hamar:
Arkivet etter Sør-Odal sokneprestembete finnes det resolusjonsprotokoller (1791–1853 og 1922–1927), regnskapsbøker (1853–1852 og 1908–1968) og en journal (1931–1936) for Det holterske legat og kornmagasin.
Fra arkivet etter Stiftsdireksjonen i Hamar har vi også fått avlevert en mappe om Det holterske legat og kornmagasin, se: http://www.arkivportalen.no/entity/no-a1450-03000000142372. Denne inneholder blant annet korrespondanse fra 1920 og 1930-tallet.
Utrykte kilder: Fundats for Det Oudalske Korn-Magasin til Hjelp for Fattige av 8. april 1791. Finnes på Odalstunet.
Trykte bøker og hefter: Bautakomiteen 1914: Minder fra gamle dage i Nordre Odalen. Hedemarkens amtstidendes trykkeri, Kongsvinger, opptrykk 1982.
Glomsås, Hans Otto: Odal Sparebank 1877-2017. Flisa Trykkeri AS 2016.
Haukerud, Annie og Pekeberg, Kjetil: Vi blir kjent på Odalstunet. Et undervisningsopplegg for lærere. I samarbeid med Pedagogisk Servicesenter, Kongsvinger 1983. Kirkeby, Birger: Odalsboka. Fellesbind for Nord- og Sør-Odal. Bygdehistorie inntil 1819.
Utgitt av Sør- og Nord-Odal kommuner. Ukjent årstall, men Kirkeby skrev forordet i desember 1966.
Mandt Gunnar, Sveinungsen, Jørund, Grimstad, Eyvind: Jubileumsskrift for Solør-Odal fra 1837–1937. Trykt i Norsk Skoletidendes Boktrykkeri, Hamar, 1936. Nordre Odalen Kulturminnelag: Jul i Nord-Odal 2017. Flisa Trykkeri 2017. Sør-Odal Historielag: Odalstunet. Udatert hefte trykket i Glåmdalens trykkeri, Kongsvinger.
Solør-Odals tidskrifts spesialutgave Odalstunet 50 år. Solør-Odal nr. 2-1998.
Aviser: Hedemarkens Amtstidende 01.05.1903, 23.08.og 24.08.1915. Glommendalens Social-Demokrat 09.04.1923. Østlændingen 19. juli 1926.
