Illustrasjonen er hentet fra "Axvalla-album: En cyklus mindeblade", utgitt 1858.
Illustrasjonen er hentet fra "Axvalla-album: En cyklus mindeblade", utgitt 1858. Tegnet av P. N. Arbo

Revolusjons- og Napoleonskrigene, 1792–1815

I løpet av Revolusjons- og Napoleonskrigene gjennomgikk Europa mer omfattende omveltninger enn i foregående hundreår. Imperier ble sprengt, monarkier styrtet, århundregamle adelsprivilegier utslettet. Millioner av mennesker falt på slagmarken. Det ble skapt nye statsformer med folkesuverenitet og menneskerettigheter som nøkkelbegreper.

Årene 1792–1815 utgjorde en nesten sammenhengende krigsperiode som ved sin avslutning hadde medført store territorielle og politiske forandringer i Europa.

Den 2. desember 1804 kronet Napoleon Bonaparte seg selv til keiser. I årene som fulgte beseiret han med sin Grande Armée Østerrikes, Preussens og Russlands hærer i slagene ved Ulm (1805), Austerlitz (1805), Jena (1806), Auerstädt (1806), Eylau (1807) og Friedland (1807). Sistnevnte nederlag førte til at tsar Alexander bad keiser Napoleon om våpenhvile og fredssamtaler. Disse tok til 25. juni, 11 dager etter slaget ved Friedland. Møtene i Tilsit endte med fredsavtalene mellom Frankrike og henholdsvis Russland (7. juli) og Preussen (9. juli). Freden i Tilsit kom til å endre Europakartet, ikke minst i Norden.

Les mer

  • Knut Arstad (red.), Revolusjon, keiserdømme og statsomveltninger. Et Europa i forandring 1789–1814, Forsvarsmuseets småskrift nr. 19, Forsvarsmuseet 1999.
  • Knut Arstad (red.), Krig på sjø og land. Norden i Napoleonskrigene, Forsvarsmuseets skrifter nr. 11, Forsvarsmuseet 2014.
  • Ole Feldbæk, Nærhed og adskillelse 1720–1814, Danmark-Norge 1380–1814 Bind IV, Universitetsforlaget 1998.

Order this image

Share to