I flere tiår har mer enn 100 år med norsk handelshistorie ligget nedpakket og urørt i Museum Vests magasiner. Nå er arkivene etter Stiftelsen Norsk Handelsmuseum og Norsk Reklamemuseum blitt hentet opp av flytteeskene og ut i lyset igjen.
Som ledd i en økt prioritering av museets samlinger ble det i 2017 besluttet at arkivmaterialet etter Stiftelsen Norsk Handelsmuseum og Norsk Reklamemuseum skulle overføres til Vestland fylkesarkiv. Hensikten med prosjektet har vært å gjøre arkivene mer tilgjengelige gjennom den nasjonale søketjenesten Arkivportalen, samt å forbedre bevaringsforholdene. Overføringen av arkivsamlingen til fylkesarkivet forutsatte at materialet ble ordnet og registrert. To tildelinger av utviklingsmidler fra Arkivverket har muliggjort dette arbeidet, som har vært fordelt på to prosjektperioder fra 2018 til 2020.
Som koordinerende ledd for privatarkiv i Vestland har fylkesarkivet gjennom dette prosjektet bidratt til å løse museets utfordringer knyttet til mengden uordnede arkiv og manglende lagringsplass. Avhendingen sørger for en bedre forvaltning av materialet, og frigjør samtidig museets ressurser og magasinareal til arkivene som faller inn under dets tematiske ansvarsområde. Dette er i tråd med museets ønske om å styrke sin samlingsprofil. Ikke minst er prosjektet verdifullt for å styrke samarbeidet mellom Museum Vest og Vestland fylkesarkiv som forvaltere av historiske arkiv i regionen.
Stiftelsen Norsk Handelsmuseum og Norsk Reklamemuseum ble etablert i 1978 og brukte de tre neste tiårene til å samle inn papirarkiv, gjenstander, foto, film og reklamemateriell fra handels- og reklamebransjen. Ønsket var å etablere et museum for formidling av norsk handelshistorie og på den måten øke den allmenne forståelsen for handelens og reklamens rolle i samfunnet. Planene for et museum ble dessverre skrinlagt, men den store samlingen bestod. Stiftelsens samarbeid med Norges Fiskerimuseum førte i 2009 til en fusjonering, og samlingen kom på den måten inn under Museum Vests forvaltning.
Papirarkivene i samlingen består av omkring 220 hyllemeter og 20 arkivskapere, der arkivet etter Norges Handelsstands Forbund utgjør nesten halvparten. Utenom dette inneholder arkivsamlingen materiale etter store og små, nasjonale og lokale forbund, foreninger og virksomheter. Bransjene som er representert spenner fra fetevare og frukt til møbler, sko og parfyme. Noe av arkivmaterialet er å finne i Norges Fiskerimuseums utstilling «Ressurser til låns». Samlingen i sin helhet inkluderer i tillegg til arkivene blant annet plansjer, plakater og annet butikkinteriør. Deler av dette har vært utlånt både til Bymuseet i Bergen og Naturhistorisk museum i Bergen. Stiftelsen samlet også inn flere tusen fotografier, hvorav mye skal digitaliseres og tilgjengeliggjøres høsten 2020. Tilhørende samlingen er også over 3000 reklamefilmer, som er deponert ved Nasjonalbiblioteket.
Samlingens spenn i tid og innhold muliggjør et unikt innblikk i norsk handelsnærings historie. Flere av forbundenes virksomhet strekker seg tilbake til 1880-tallet. Arkivenes kildeverdi ligger i kunnskapen de kan gi oss om hvordan ulike handelsorganisasjoner har etablert og utviklet seg, og på hvilken måte samfunnsmessige hendelser og endringer har formet næringen gjennom et helt århundre.
Mye interessant materiale har åpenbart seg underveis i ordningsarbeidet. Eksempelvis kan vi lese i møtereferat og saksarkiv etter Tobakk- og Kioskhandlernes Landsforbund hvordan forbudet mot reklame for tobakksvarer fra 1973 ble mottatt av forbundet. Både dette og det innsamlede reklamematerialet gir uttrykk for konsekvensene forbudet fikk for bransjens markedsføring.
Sekretær og styremedlem i stiftelsen, Arvid Skauge, etterlot seg en ren reklamesamling på sju hyllemeter, sirlig og tematisk ordnet. Her kan blant annet IKEA-kataloger fra 70-, 80- og 90-tallet, samt leketøys- og dagligvarereklame, speile disse tiårenes boligidealer og forbrukskultur.
Videre består arkivet etter Herdahls kolonial på Kongsvinger i Hedmark av flere regnskapsbøker og kvitteringer – mange fra rundt århundreskiftet 1900. Forretningen ble drevet i to generasjoner, først av Otto Herdahl og senere av sønnen Sverre. Gjennom materialet kommer vi tett på en liten bedrift og får et interessant innblikk i hvilke varer butikken kunne tilby sine lokale kunder.
Arbeidet med å få ordnet og registrert alle arkivene i samlingen vil avsluttes høsten 2020. Da vil også informasjon om hele samlingen være å finne på Arkivportalen. Her vil man kunne se hva slags materiale som befinner seg i samlingen og søke om tilgang til arkivene. Slik håper vi å synliggjøre potensialet som ligger i materialet etter Stiftelsen Norsk Handelsmuseum og Norsk Reklamemuseum, og med det legge til rette for framtidige prosjekter som ønsker å utforske norsk handelsnærings historie.
