Tørrfiskboden og Frederik Meltzer

Sjøboden er ramme om nordlandshandelen, med sitt eldgamle preg av naturalia og varebytte. I svalgangen blir tørrfisken sortert («vraket») og pakket i bunter før den legges inn i bodrommene til høyre. Gesellen leder arbeidet.

Tørrfisk var et typisk sesongarbeid. Utenom de store nordfarstevnene da den nord-norske jekteflåten kom med tørrfisk til Bergen, og klargjøringen av fisken for eksport som fulgte etter dette, sto bodene nesten tomme, med bare en vaktmann til stede.

Det var aldri noen tett tilknytning mellom sjøhusene og boligmiljøet inne på land i Sandviken. Adkomst til bodene skjedde sjøveien. Før moderniseringer på 1900-tallet lå bygningene med store vindusløse vegger utenfor fjærebeltet, nesten som oppankrede skip.

Kjøpmennene i bod 23 har det til felles at de nedstammet fra hanseater, og at de drev handel på Bryggen. Sjøbodene i Sandviken fungerte som fjernlagre for tørrfiskfirmaene inne i byen. Dette endret seg på slutten av 1800-tallet, da sentrumsutviklingen og rivningsplaner på Bryggen flyttet tyngdepunktet i tørrfiskhandelen til Sandviken.

Kunsthistorikeren Carl W. Schnitler har i boken «Slegten fra 1814» understreket hvor sterkt 1700-tallets formkultur var knyttet til handel: «Vor rokokokultur er handelskultur. Den hviler på tømmer og fisk og skuter og er knyttet til kysten».

1800-tallet var en brytningstid mellom nytt og gammelt. Året 1827 finner vi disse notisene i Frederik Meltzers dagbok:

25.september: Dampskipet «Oscar» gikk ut om formiddagen kl. 11.30 og gjorde turen rundt Askøy innen aften.

29.november: I dag ble skomakertyven pisket til kagen på Torvet.

Frederik Meltzer overtok farens nordlandshandel i Dramshusen på Bryggen i 1805. Firmaet overlevde de dramatiske krigsårene 1807-14, da den britiske blokaden førte til nesten full stans i eksport og import over Bergen havn, og «varene råtnet i byens pakkhus». Sammen med vennen Wollert Konow utrustet Meltzer flere skuter som fraktet korn fra Danmark til Norge, en trafikk som er udødeliggjort i Henrik Ibsens «Terje Vigen». I 1808 deltok han i kaperfarten med skonnerten «Brød eller Død».

Meltzer var med på å stifte moderne institusjoner innenfor bank, børs og assuranse i Bergen. Blant de mange offentlige oppgavene hans var æresvervet som overfiskevraker, hvor Meltzer bestemte prissettingen for tørrfisk.

Som medlem av «Dampskibskomiteen» i Det Nyttige Selskab, var Meltzer i 1827 blant initiativtakerne til en dampskipsrute fra Bergen til Christiania med hjuldamperen «kronprins Oscar». Strekningen tok fem dager. Ruten levde ikke opp til de kommersielle forventningene, og ble lagt ned etter bare ett års drift.

Den nye tid møter den gamle: J.F.L. Dreiers prospekt over Bergen havn fra 1830. Kronprins Oscar gikk bare i rute sommeren 1828, men dampskipet er likevel tatt med som staffasje i det to år yngre prospektet, sammen med seilskip og fullastede nordlandsjekter.

Meltzers privatbolig i Slottsgaten 7. ble ødelagt i eksplosjonsulykken i havnen 20. april 1944. Gården Dramshusen forsvant da søndre del av Bryggen ble revet i 1899. Frederik Meltzers navn kan knyttes til to bygninger som i dag er en del av Museum Vest; Sandviksbod nr. 23 og Dramshusens schøtstue, som er gjenreist i Det Hanseatiske Museums schøtstueanlegg.

Fra Meltzers dagbøker:
8.mai 1799: Var med min far, søster og Sudmann og drakk te på bodene i Sandviken.

18.mai 1811: Det er det deiligste, varmeste forårsvær. Har sittet i hagen ved Dramshusen.

I 1937 startet Christian von Tangen AS opp fabrikasjon av tørrfiskmel etter firmaets eget patent i bod 23. I nøstet ble det innredet et moderne destillasjonsanlegg for medisintran. Produksjonen stilte nye krav til lokalene, nå ble laftevegger revet ned og vinduer satt inn. Loftsetasjene ble utstyrt med løftet takstol og flate tak. Utfylling med steinmasser åpnet for biltransport til bygningene.