Sunnhetsvern i Halden i 1881

Sunnhetsforskriftene for byen Halden ble fornyet i 1881 og ble vedtatt i statsråd 7. mai samme år. De erstattet tidligere regler, og de første kom i 1864. Forskriftene inneholder en mengde detaljerte bestemmelser om avfall, avfallshåndtering, renhold, dyr i byen og avløp - både for private hus, offentlige veier og plasser og anlegg/fabrikker.

Enkelte bestemmelser virker overflødige med våre øyne. Stadfestingen viser både at reglene var nødvendige og hva problemene var. For eksempel var det forbudt å kaste avfall og urensligheter ut på offentlig gate, i elven eller havnen. Til gjengjeld viser fenomenet «vannhus» eller gjødselbinger med dertil egnede kummer at dagens selvfølgeligheter langsomt ble innført. Det var nå påbudt å ha dertil egnede innretninger i huset inntil bortførelsen kunne skje fra det som skulle være tette kummer, tønner eller kasser. Brønner og vannledninger skulle holdes frie for urent tilløp.

Boligene skulle ha lys og luft etter spesifiserte regler, og det var regler for minstemål for gårdsrom. Viktigst her var viljen til å bedre sanitærforholdene for å hindre epidemier. Men også de ytre farene ble forsøkt regulert. Legene hadde rapporteringsplikt til sunnhetskommisjonen dersom de mistenkte epidemiske sykdommer. Dersom det ble oppdaget sykdommer blant tilreisende, skulle husverten i losjiet undersøke tilfellet og straks melde det til kommisjonen. Om noen ble syke om bord på et skip i havnen, skulle beskjed gis til havnefogden, og hvis mulig oppgi hva slags sykdom det var.

Fulgte man ikke påleggene, kunne kommisjonen sette i verk tiltak som skulle betales av overtrederne, og det var straff i form av høye bøter for bruddene.

Sunnhetsforskriftene er trykket og utgitt i avisen Smaalenenes Amtstidenes trykkeri i 1881, består av 48 paragrafer og er på 16 sider.

Kilder: Tank-Anker arkivet, Nils Ankers arkiv, diverse trykksaker.