Søt sunnhet med bismak i 1805

Året var 1805, og 26. april møtte skipper Caspar Jordt opp hos magistraten i Halden, byens utøvende myndighet. Han var nå snart klar til å reise ut med skipet «Concordia», men trengte noe viktig å vise frem i de havnene han kom til. Et sunnhetspass – bekreftelsen på at skip og mannskap var frie for smitte.

Det staselige dokumentet ble skrevet på latin og undertegnet av borgermester Gregorius Heiberg, og har byens segl i lakk til slutt. Borgermesteren attesterte og bevitnet at skipet med kaptein og mannskapet på 16 var sunne og friske, og at det ikke var epidemiske eller dødelige sykdommer blant mennesker eller dyr på stedet.

Dermed hadde «Concordia» et internasjonalt bevis på sin sunnhetstilstand. Skipet var bygget i Finland i 1779, og ble allerede tre år gammelt kjøpt til firmaet Niels Anker & Co i Halden. Skipet var forholdsvis stort, på 98 lester (ca. 200 registertonn), og rigget som en fullrigger, men i størrelse likevel midt på treet i Haldens flåte. Nå var hun akkurat bygget om helt fra kjølen, og burde være godt rustet til neste tur.

Kaptein Jordt var fra Flensburg, hadde bodd i Halden noen år og førte skip for firmaet Niels Anker & Co. «Concordia» hadde han seilt med det siste året. Han sto som skipper om bord i mange år til. Skipet byttet siden eier i Halden et par ganger før det forliste i 1817.
Men nå i 1805 var hun bestemt til en seilas hun hadde gjort mange ganger tidligere, over Atlanteren til De danske vestindiske øyer i Karibia – nærmere bestemt til St. Croix. Målet for farten var utvilsomt å hente råsukker til det store sukkerrafinneriet i Halden, eid av skipets reder. Om skipet dermed hadde vært involvert i fart med slaver, vet vi ikke, men det kan tenkes. Slavehandel og slavetransport på egne skip hadde blitt endelig forbudt i Danmark og Norge bare to år tidligere. Det ser ut til at «Concordia» la ut i slutten av august, og da hadde hun bygningstømmer og bord i lasten.

Kan vi gjette på at det var hard atlanterhavsseilas og besøk i tropiske strøk som gjorde ombyggingen nødvendig? Det var dessuten uvanlig å legge ut fra hjemmehavn med et slikt skip så langt utpå sommeren, men det må skyldes destinasjonen. Ved å legge ut så sent som i august beregnet man trolig å komme frem etter orkansesongen. I dag har vi hatt en smittesporingsapp, men ønsker oss et sunnhetspass, akkurat som «Concordia» i 1805. Men hvilken dokumentasjon har vi om 200 år?

Bilde: Halden historiske Samlinger, SA-samlingen nr. 194, HM 109, deponert 1934. Sunnhetspass for «Concordia» 1805.