main article image

Johan A. Beronka - Pionerer i grenselandet i nord

Arkivdagen 2015

HVEM VAR JOHAN A. BERONKA?

Johan Arnt Beronka (1885-1965) var både prest, prost, språkforsker og lokalhistoriker. Han vokste opp i Ytrebyen i Vadsø som sønn til fisker og småbruker Johan Beronka og Marie Erika Tapio. Familien kommer opprinnelig fra Perunkajärvi ved Rovaniemi i Nord-Finland. Den skriftlige versjon av slektsnavnet ble i Norge tilpasset til norsk uttalen, altså fra Perunka til Beronka.

Som eneste sønn i huset var det naturlig at han hjalp faren med gårdsarbeid og fiske. Under studietiden bidro han fremdeles økonomisk til familien. Bare 14 år gammel ble han huslærer hos en norsk kjøpmann på Fiskerhalvøya i Russland.

Han var gift med Inga Esbensen, datter av kjøpmann Hans Fredrik Esbensen.

Et språkgeni, en vitenskapsmann og en opplysningsmann

Beronka studerte teologi i Kristiania og ble cand. theol. i 1914. I tillegg studerte han semittiske språk og inuittiske dialekter og tok eksamen i samisk og finsk. Etter hvert kunne han nærmere ti ulike språk, i tillegg til finsk, norsk og samisk.

Han var meget opptatt av språkforskning. De mest banebrytende studiene gjorde han innen språkforskning i samisk og finsk, og har fortsatt en sentral posisjon i kvenske språkstudier.

Med sine studier ville Beronka bevise at den samiske bosetningen i Vadsø-området er gammel, noe som gjenspeiler seg i stedsnavnene. Han innsamlet en merkbar mengde av opptegnelser om samiske og finske stedsnavn i Varanger, Pasvik og Porsanger.

I tillegg var Beronka opptatt av folkeopplysning og lokalhistorie. I mer enn ti år var han formann i styret i Finmarksbibliotek. Gjennom hans initiativ og arbeid var det mulig å reise et moderne bygg for biblioteket 1926. Han gav en rekke lokalhistoriske publikasjoner som Vadsø bys historie i forbindelse med byens 100 års jubileum som kjøpstad i 1933.

En prost mot fornorskingspolitikk

Beronka var sogneprest både i Porsanger og Vadsø. Fra 1924 fungerte han som prost i Varanger. I denne perioden stilte han seg kritisk til de norske myndighetens fornorskingspolitikk overfor samer og kvener. Dette bidrog til at hans nasjonale lojalitet ble mistenkeliggjort, noe som han selv følte urettferdig. I 1931 flyttet han til Hurum hvor han var blitt utnevnt til sogneprest, en stilling han hadde til 1945. Han døde 1965 i Oppegård i Akershus.

Teksten baserer seg på: Niemi, Einar. (2009, 13. februar). Johan Beronka. I Norsk biografisk leksikon. Hentet 12. august 2015 fra https://nbl.snl.no/Johan_Beronka

PROST BERONKAS TESTAMENTARISKE GAVE I FINNMARK FYLKESBIBLIOTEK

Prost Johan Beronkas etterlatte fagbibliotek og forskningsarkiv er tilgjengelig for publikum på Finnmark fylkesbibliotek. Her finner man notater til hans lokalhistoriske forskningsarbeid og opptegnelser om samiske og kvenske stedsnavn i Varanger, Pasvikdalen og Porsanger. Arkivet består også grunnlagsmateriale som han benyttet i sitt lokalhistoriske arbeid, blant annet med Vadsø bys historie i forbindelse med byens 100 års jubileum som kjøpstad i 1933.

Som kjent var Beronka opptatt av språkforskning. Han hadde en spesiell forkjærlighet for samisk og finsk språk. I arkivet finner man også notater til hans studier Synaktiske iagttagelser fra de finske dialekter i Vadsø og Porsanger og Iagttagelser fra orddannelses- og formlærer i de finske dialekter i Vadsø og Porsanger. Også hans samiske språkarbeidet Lappische Kasusstudien var banebrytende.

Materialet spenner fra år 1894 til 1964.

Beronkas produksjon

• Finnerne under fremmed påvirkning, i J. Hidle og J. Otterbech (red.): Fornorskningen i Finmarken, 1917 • Syntaktiske iagttagelser fra de finske dialekter i Vadsø og Porsanger, VSK Skr. II 1921 nr. 10, 1922 • Kaldsbok for Vadsø sognepræstembede, Vadsø 1923 • Iagttagelser fra orddannelses- og formlæren i de finske dialekter i Vadsø og Porsanger, DNVA Avh. II 1925 nr. 1, 1925 • Vadsø Sparebank i 75 år, Vadsø 1930 • Vadsø bys historie, med spredte bidrag til Varangers historie, Vadsø 1933 (faksimileutg. 1989) • Hurum Sparebank gjennom 75 år, Hurum 1937 • Vadsø kirke, i Norsk teologisk tidsskrift 1938, s. 81–85 • Hurum kommune gjennem hundre år 1837–1937, Hurum 1937 • Lappische Kasusstudien. Zur Geschichte des Komitativ-Instruktivs und des Genitivs im Lappischen, Oslo Etnografiske Museums skr., bd. 2, hf. 2, 1937 • Lappische Kasusstudien. II. Zur Geschichte des Nominativs, des Akkusativs, der allgemeinen und des äusseren Lokalkasus, Oslo Etnografiske Museums skr., bd. 2, hf. 3, 1940

Karakterseddel: I hans etterlatte arkiv finner man en intakt karakterseddel som hører til den 9 år gamle Beronka. Karakterene er aldeles ikke verst – for den fremtidige språkmannen og forskeren - men bedre kan de bli i følge læreren som sender en klar beskjed til foreldrene skrevet i marginen: ”Hvis Johan skal fortsette på skolen må han få seg briller. P Løvberg”. Arkiv: Finnmark fylkesbibliotek
Bakerste rekke til venstre er Johan Beronka, Inga Esbensen, «Nusse» (13), «søster Marie» og Wold Chauffen. Førte rekke til venstre: Vivi (12), Eva (11) og en ukjent jente. Arkiv: Finnmark fylkesbibliotek
Gruppebildet viser de teologiske kandidater, juni 1915. Johan Beronka, i første rekke til venstre. Arkiv: Finnmark fylkesbibliotek

Prost Beronka mellom Kitta og Hans Esbensen, Esbensengården i Vadsø ca. 1900-1920. Arkiv: Varanger museum avd. Vadsø. Foto: Carl Bremmer Esbensen

Beronkas notater under arbeidet med kvenske stedsnavn i Vadsø. Arkiv: Beronkas testamentariske gave ved Finnmark fylkesbibliotek

Order this image

Share to