Hans Thomas Lange Schaanning - Pionerer i grenselandet i nord

Hans Thomas Lange Schaanning (1878-1956) var en kjent ornitolog, konservator og grensevokter. Hele livet var han opptatt av ornitologi, men han fikk aldri formell utdannelse i faget. Likevel er han regnet som en av de store fagmenn og høyt profilert feltforsker innen dette feltet.

Han vokste opp i Kristiania som sønn av overingeniør Peder Schaanning og Agnes Helene Salvesen. Schaanning ble tidlig interessert i fugleverden. Den oppslukte han slik at den gikk over skolegangen. Etter en tid med den senere kjente zoolog Kristine Bonnevie som huslærer, tok han examen artium i 1899. Han var fast bestemt på å bli ornitolog, og allerede mens han leste til artium, arbeidet han med et større verk om Norges fugler.

Sammen med kompisen og utforskeren Johan Koren reiste han høsten 1900 til Pasvik. Der levde de som jeger og samler av egg og skinn i Norge, Russland og Finland. Året etter deltok de i professon Kristian Birkelands nordlysekspedisjon til Novaja Semlja. Fra tiden i Pasvik solgte Schaanning mer enn 300 skinn av fugler og pattedyr og 3600 egg til museer og samlinger.

Han giftet seg i 1902 for første gang med Elsa Fiina Rautiola, den knapt 16 gamle datteren til en av de finske bureiserne i russisk Pasvik. De fikk tre barn. Da Elsa døde bare 21 år gammel, flyttet han over til norsk side og etablerte gården Noatun. Der fortsatte han studiene og innsamlingen. Han var også grensevokter. På en reise sørpå møtte han Hedvig Lysholm Schjelderup som han giftet seg med i 1909. De bodde i Pasvik fram til 1911 da de flyttet sørover. De fikk fem barn.

Fra 1911 levde Schaanning i trange kår som stipendiat i Kristiania. Hans drøm var å flytte nordover igjen, men familieforholdene gjorde det umulig. 1919 tok han imot en stilling som konservator ved Stavanger museum hvor han ble resten av sitt yrkesaktive liv. Han gjorde et banebrytende arbeid innen ringmerking og spredning av ornitologisk kunnskap. 1929 stiftet han Norsk Ornithologisk Forening, og var redaktør for foreningens tidsskrift. Han bearbeidet ornitologisk materiale fra flere polarekspedisjoner og deltok ivrig som norsk representant i internasjonalt ornitologisk arbeid. 1937 opprettet han Norges første ornitologiske fuglestasjon på Revtangen, Jæren.

Teksten baserer seg på: Wikan, Steinar. (2009, 13. februar). H Tho L Schaanning. I Norsk biografisk leksikon.

Schaanning-arkivet består av 60 glass-lysbilder (svart/hvitt-positiver) fra 1899-1920 som Schaanning selv har tatt under sitt feltarbeid både i Pasvik og Novaja Zemlja.

Utvalg av Schaannings skriftlige produksjon:

• Øst-Finmarkens Fuglefauna, i BMÅ 1907, s. 1–98

• Bidrag til Novaja Semljas Fauna, i Dansk Ornithologisk Forenings Tidsskrift 1915–16, s. 145–190

• Jægerliv Nordpaa, 1916

• Norges Fuglefauna, 1916

• Bidrag til Sidensvansens Biologi og Morfologi, i Dansk Ornithologisk Forenings Tidsskrift 1916–17, s. 17–37

• Johan Koren – 4. oktober 1879 – 4. mars 1919, i Norsk Jæger- og Fiskerforenings Tidsskrift 1920, s. 1–25

• Professor Colletts verk: Norges Fugle, i Norsk Ornithologisk Tidsskrift 1921–22, s. 105–116

• Norsk videnskap i fare, ibid. 1922–23, s. 169–195

• Die Vögel, i Report of the Scientific Results of Norwegian Expedition to Novaya Zemlja 1921, 1923, s. 1–15

• Birds from the North-Eastern Siberian Arctic Ocean, i The Norwegian North Polar Expedition with the “Maud” 1918–1925, bd. 5 nr. 6, 1928, s. 3–16

• The nest and eggs of Eastern Asiatic Knot, i The Ibis 1929, s. 38–39

• A Contribution to the Ornithology of Eastern Siberia, i Nytt magasin for zoologi 1954, s. 91–115