Julenissen besøker Borgarsyssel i 2017.
Julenissen besøker Borgarsyssel i 2017. Foto: Kristian Ringen.

St. Nikolas og julen

Julen nærmer seg, og både små og store gleder seg til å få besøk av julenissen og se hva han har med seg. Det er kanskje litt rart når vi tenker over det, at en ukjent mann skal komme inn i huset vårt uten at vi merker det og legge fra seg en hilsen? Hvem er egentlig denne mannen, og hvor kommer han fra?

Ruinparken med St. Nikolas kirkeruin på Borgarsyssel i Sarpsborg. Foto: Mona Beate Vattekar

Den ukjente mannen het Nikolas og var biskop i byen Myra i det som er dagens Tyrkia. Kort tid etter sin død ble han gjort til helgen, og fikk da navnet St. Nikolas. Han levde på 300-tallet og opplevde deler av tiden da det var forbudt å være kristen. Han ble faktisk også fengslet for selv å være kristen, men ble benådet av den romerske keiseren og sluppet fri. Etter at kristendommen ble romernes offisielle religion, var det ikke uvanlig å be til St. Nikolas for å få stormene på havet til å stilne. Man kan si at han på denne måten også har overtatt noen av oppgaven til den greske havguden, Poseidon.

Det finnes mange fortellinger om St. Nikolas og hans gode gjerninger, og mange av disse er trolig grunnen til at han ble forgjengeren til han vi i dag kjenner som julenissen. St. Nikolas' merkedag er i dag, 6. desember, og det sies at dette også skal være den dagen han døde.

På Borgarsyssel Museum gleder vi oss stort over at det er nettopp denne mannen som endte opp både som helgen og forgjengeren til julenissen. Som mange andre helgener, har han fått kirker viet til seg. Kirken som ble bygget i middelalderbyen Borg i 1115, ble viet til nettopp St. Nikolas. I dag er kirken en ruin som ligger på museumsområdet, og er det eneste som er igjen av middelalderbyen. Grunnen til at vi med sikkerhet kan si at dette har vært en kirke viet til St. Nikolas, er at det under utgravinger på tidlig 1900-tall ble funnet blant annet et anker i ruinene. Ankeret er et av symbolene på St. Nikolas, og kommer av at han var helgen for sjøfarere. Han var også helgen for barn, bryggere, pantere, skolebarn, fattige og ugifte jenter for å nevne noen.

St. Nikolas kirke slik man mener den så ut i middelalderen. Fra Animasjon, Arkikon.

St. Nikolas var født inn i en veldig rik familie, og da hans foreldre døde, arvet han hele formuen deres. Denne formuen brukte han på å hjelpe de fattige, men gjorde det alltid i skjul slik at ingen skulle vite at det var han som var giveren. En av de mest kjente fortellingene om St. Nikolas som hemmelig giver eller velgjører lyder slik:

En kjøpmann i byen hvor St. Nikolas bodde hadde møtt på en stor ulykke. Flere av skipene hans hadde forlist, og dermed også varene han hadde kjøpt og skulle selge videre. Kjøpmannen var ruinert og visste ikke sine arme råd. Han hadde tre døtre som om få år ville være gifteklare, og dersom han ikke klarte å skaffe penger til å betale medgift, ville de forbli ugifte. I verste fall ville han måtte selge dem til et bordell for at de skulle tjene til livets opphold. Naturlig nok var mannen helt fra seg og prøvde alt han kunne for å få orden på dette. Dessverre var medgiften ofte dyr dersom man ønsket et godt gifte. Da det nærmet seg tiden da den eldste datteren ble gifteklar, hadde han fortsatt ingen løsning på problemet. En kveld, da han satt alene i huset sitt, hørte han en merkelig lyd. Da han gikk for å se hva det var, fant han en pose med gullmynter som var blitt kastet gjennom et vindu. Kjøpmannen ble overlykkelig da han kunne se at dette var nok til at han kunne betale medgift for den eldste datteren.

Da den mellomste datteren ble gammel nok til å giftes bort, skjedde det samme. Da den siste og yngste datteren ble gammel nok til å giftes bort, håpet mannen at det samme skulle skje igjen. Han lurte på hvem deres hemmelige velgjører var, og satt klar ved vinduet. En kveld, hørte han lyder utenfor og så en arm ble stukket inn gjennom vinduet med myntposen i hånden. I det den ukjente skulle kaste posen, tok kjøpmannen tak i hånden. Kastet ble derfor ikke helt som planlagt og posen havnet i en av strømpene som hang til tørk. Kjøpmannen fikk endelig se hvem den ukjente velgjøreren var og ble overrasket over å se at det var selveste biskopen! St. Nikolas fikk kjøpmannen til å love at han aldri skulle fortelle hvem han hadde fått gavene fra. Ifølge noen kilder skal kjøpmannen visstnok ha ventet til etter biskopens død med å fortelle om hvor han hadde fått gullet til døtrenes medgift fra, mens andre kilder kan tyde på at hemmeligheten ikke lå hos kjøpmannen like lenge.

Allerede ut fra denne fortellingen kan vi se at det er flere likheter mellom St. Nikolas og dagens julenisse: en rik velgjører som ønsker å være anonym, og som hjelper gjennom å gi gaver. Det er også veldig interessant at den siste myntposen den fortvilte kjøpmannen fikk kastet gjennom vinduet skulle havne i strømpen som hang til tørk. Fortellingen er et eksempel på at St. Nikolas var en gavegiver mens han levde, og den kan være en av grunnene til at det var nettopp denne mannen som skulle bli julenissen.

St. Nikolas var også en gavegiver etter sin død. Kilder fra 1200-tallet viser blant annet at noen av barna som gikk på en klosterskole, fikk gaver fra St. Nikolas på merkedagen hans. Ofte fikk de en mynt hver, men det kunne også være noen smågaver som for eksempel frukt eller godteri. Etter hvert slo ideen om St. Nikolas som gir gaver til barna i juletider godt an. I 1400-tallets Tyskland var det ikke uvanlig at barna satte ut skip på kvelden før helgenens merkedag. I løpet av natten ble skipene fylt med god frukt og søtsaker. Vi har allerede vært inne på at St. Nikolas også er helgen for sjøfarere, det er derfor ikke uten grunn at det var nettopp skip som ble fylt opp med godteri. Det var likevel ikke alle som hadde små lekeskip de kunne sette fram, og skikken ble derfor til at man kunne sette fram en (tre)sko. Treskoene kan i mange tilfeller ha ganske lik form som et skip. Etter hvert skal denne tradisjonen ha utviklet seg til at man kunne henge opp strømper i stedet for å sette ut skip.

Selv om denne tradisjonen stod sterkt var det likevel en skrekkblandet fryd å få besøk av St. Nikolas. Etter hvert som tiden gikk, fikk St. Nikolas medhjelpere. En av hans kjente medhjelpere var Svarte Petter, eller på nederlandsk: Zwarte Piet. Svarte Petter skulle vise seg å både være St. Nikolas' medhjelper og motstykke. Dersom det var noen av barna som ikke oppførte seg som de skulle, ville Svarte Petter være den som straffet barna med slag. Senere ble det til at han gav dem kull i stedet for gaver.

Da reformasjonen kom til Tyskland var det mange som ikke likte ideen om at det var en helgen som skulle komme med gaver til barna. Helgenkulturen ble sett på som avgudsdyrkelse av protestantene, og kunne derfor ikke være en del av julefeiringen. De innførte derfor "Christkind" som den som ga ut gaver. De fikk også flyttet gavedagen til julaften, og ikke 6. desember som er dagen til St. Nikolas. Den dag i dag, er det mange barn i Tyskland som venter spent på at Christkind skal komme med gaver.

Etter hvert som tiden gikk fikk St. Nikolas nok en gang rollen som gavegiver, denne gang hos nederlenderne på julaften. Denne tradisjonen brakte de også med seg til «det nye landet» da mange utvandret til Amerika. I den nye landet var det ikke slik at tradisjonen bare fortsatte, men den utviklet seg også. På nederlandsk heter St. Nikolas "Sinterklas", som på engelsk blir mer som Santa Claus.

I 1823, ble et dikt kalt «Twas the night before Christmas» publisert. Diktet var egentlig anonymt, men det skulle senere vise seg at det var forfatteren Clement Clarke Moore som var dikteren. I diktet beskrives St. Nikolas der han kommer ned pipa og gir gaver, og det er her vi for første gang hører om reinsdyrene. Reinsdyrene blir beskrevet med navn, og St. Nikolas skildres som en mann kledd i pels. Han har glitrende øyne, rosenrøde kinn og kirsebærrød nese, hvitt skjegg og en pipe i munnen. Han har også et bredt ansikt og en rund mage som rister når han ler, «like a bowl full of jelly». Diktet til Moore var altså det som gav oss den beskrivelsen vi i dag har av julenissen. Historien har, med andre ord, utviklet denne generøse biskopen fra Tyrkia til å bli den snille mannen vi alle venter på skal komme til oss julaften.

Litteratur:

Berg, Knut Anders, Tessem, Liv Berit & Wiedswang, Kjetil: Julen i Norsk og utenlandsk tradisjon https://www.nb.no/items/860f257ebfaac86d33c129f45b2b7e66?page=105&searchText=julemyter&subSite=

Hodne Ørnulf: Jul i Norge: gamle og nye tradisjoner https://www.nb.no/items/f2ba4715113f8dc9eb4d327c0273b7f5?page=1&searchText=mytisk%20jul

Moore, Clement Clark: Twas the night before Christmas

Order this image

Share to