Hjemme hos apotekeren

Nordstrandgården på Maihaugen er flyttet fra Storgata 64 i Lillehammer. Andre etasje i bygningen er innredet som museets byborgerleilighet fra sist på 1890-tallet. Den viser hvordan de øvre sosiale lag i Lillehammer levde for nesten 120 år siden. Nordstrandgården ble bygget på 1830-tallet, og ble modernisert i 1898, blant annet med nye vinduer mot gata, innvendige dører og tapeter. Borgerskapet hadde på denne tiden som regel både bolig og næring i samme bygning langs Storgata. Etasjen over apoteket på Maihaugen er derfor innredet som apotekerens leilighet. Utstillingen forteller om livet til de som bodde og arbeidet hos en apoteker. Den enkle innredningen i pikeværelset står i kontrast til resten av apotekerboligen, og understreker de store sosiale forskjellene i husstanden.

Apotekerleiligheten består av gang, kjøkken tre stuer, soveværelse og pikeværelse. Leiligheten er tilgjengelig opp en trapp fra inngangen mot bakgården. Ut mot bakgården ligger pikeværelset, kjøkken og soveværelset. Mot Storgata ligger de representative stuene: salong, røkeværelse og spisestue. De tre stuene ligger etter hverandre med dører i mellom, i «en filade», i bygningens lengderetning. Dette interiørmotivet var populært på 1700- og 1800-tallet. Innredningen i borgerskapets stuer fulgte et fast mønster, og de ulike rommene hadde hver sin funksjon i selskapslivet. Et hvert vellykket selskap begynte med et lengre måltid i spisestuen. Der var det et stort spisebord med plass til 10 – 12 personer. Et annet viktig møbel var skjenken med oppbevaringsplass til servise og med stor benkeplate som var nyttig ved servering under måltidene. Etter desserten kikk damene og herrene hvert til sitt. I røkeværelset kunne herrene nyte pipene sine i fred. Dette var gjerne et forholdsvis lite rom preget av mørke, maskuline farger. Noen gode lenestoler og røkebord var obligatorisk. Biblioteket i leiligheten kunne også være der. Damene ble henvist til salongen. Dette var gjerne hovedstuen i leiligheten hvor også mennene kom når pipen var røkt ferdig. Dette rommet hadde flere sittegrupper med plass til hele selskapet. Fargene var lysere enn i røkeværelset. Det store salongbordet stod med en stor lampe eller lysekrone over. Kveldens musikalske innslag kunne være sang akkompagnert av piano. Pianoet stod gjerne i et hjørne. Over pianoet hang det ofte en måneskinnslampe som så vidt ga nok lys til å lese notene.

Nordstrandgården er restaurert slik den var sist på 1890-tallet. Innvendig er malingslag og tapeter fra moderniseringen i 1898 rekonstruert. Tapetene hadde frodige blomstermotiver inspirert av jugendstil og tapetmønstrene til den engelske designeren William Morris. Dørene var dekorert med en mørk ådring, en maleteknikk som imiterer edle tresorter. Vi vet ellers lite om hvordan andre etasje i Nordstrandgården var møblert. Innredning og valg av gjenstander bygger derfor på dokumentasjon av andre borgerskapsleiligheter. Fra årene omkring 1900. Her har museets fotosamling vært en nyttig kilde. Blant annet har bilder fra doktor Torps leilighet i Storgata 42 gitt detaljer til hvordan de fineste borgerskapsstuene i Lillehammer var møblert.

Et annet viktig utgangspunkt er apoteker Grundtvigs hjem i Lillehammer mot slutten av 1890-tallet. Thorvald Grundtvig var bare 27 år gammel da han overtok Lillehammer Apotek i 1896 etter sin far Otto Johannes Grundtvig. Apoteket lå i en gammel bygård i Mathisens gate. Den unge Grundtvig valgte å flytte både apoteket og familiens bolig til en nyere og mer moderne gård. I 1898 kjøpte han en halvferdig hjørnegård ved krysset Jernbanegata – Kirkegata ved Stortorget. Han fikk innredet det store våningshuset med nytt apotek på gateplan og romslig og tidsmessig bolig i andre etasje, hvor de flyttet inn i 1899. Dette hjemmet er dokumentert gjennom intervjuer med apotekerens barnebarn og slektninger. Folketellingen viser husstandens sammensetning og er en viktig ramme for innredningen på Maihaugen. Den unge apotekeren hadde en stor husstand på i alt 12 personer. Apotekerfamilien bestod av mor, far og tre barn på ett, to og fem år. To yngre farmasøyter og en apotekerlærling bodde i samme hus. Det gjorde også gårdsgutten, barnepiken, stuepiken og kokkepiken. Apotekerleiligheten reflekterer dermed småbyen omkring 1900, med borgerskap, tjenere og en profesjonell middelklasse representert i samme hus.

I forbindelse med julemarkedet på Maihaugen blir apotekerleiligheten og flere andre interiører pyntet til jul. Også her er gamle interiørfoto en viktig kilde. Ved å studere foto og andre kilder som viser julepynt og forberedelser omkring 1900, kan vi gjenskape et interiør som gir et troverdig bilde av hvordan en borgerskapsleilighet kunne ta seg ut når alt var på plass til den store høytiden.