Jul på Ørje kursted 1931

Førjulstiden 1931 var en påkjenning for mange av pasientene ved Ørje kursted. I Indre Smaalenenes Avis kunne man 14. desember lese om en slem halssykdom som hadde herjet i Ørje og omegn. Nesten halvparten av pasientene på Ørje kursted skal ha vært angrepet. Avisen som ba doktor Lossius om en kommentar, fikk opplyst at han den siste tiden hadde skåret flere byller enn han hadde gjort hele den tiden han hadde praktisert som lege på Ørje. Fra Mysen og Eidsberg ble den samme sykdommen meldt inn og et par dager senere var det flere tilfeller i Halden. Sykdommen var alvorlig og oppstod i forbindelse med forkjølelsessymptomer.

Det var den norske legeforening som startet opp kurstedet for alkoholister på Ørje. Det ble lagt til kaserneområdet mellom Nordre og Søndre fort. Fortene var demolerte befestninger anlagt i 1902-1903, da man fryktet angrep fra Sverige. Kurstedet var et eget samfunn innenfor bygda. Flere av de lokale arbeidet der, mens funksjonærer og klienter gjerne kom utenfra. Etter at lov om løsgjengeri, drukkenskap og betleri (tigging) tråde i kraft i 1907 ble det opprettet flere kursteder for alkoholmisbrukere i Norge. Det var først og fremst de med fremskreden alkoholisme som sto i fokus for den offentlige innsatsen. I 1910 ble Ørje kursted opprettet i regi av legeforeningen. Fordi bygningene opprinnelig var laget som kaserne, var preget av institusjon tydelig helt fra starten. Samtidig ble det lagt vekt på at kurstedet ikke skulle være noe festning eller fengsel. Utearealet og eksersisplassen ble gjort om til parkanlegg med spaserveier og springvann. Gymnastikkapparatene som var etterlatt av de militære, ble lite brukt. Rundt oppstarten gikk pasientene utmarsj som om de skulle være soldater, men etter hvert kunne de spasere fritt omkring. Bad var en sentral del av terapien. Utad ble kurstedet framstilt som et sanatorium og sammenliknet med kursteder i Tyskland, Østerrike og Sveits. Det ble framhevet at det var vid utsikt over mot de värmlandske skoger og rike muligheter for fjell- og seterturer.

De vanskelige dagene før jul i 1931 var sikkert til stor bekymring for doktor Lossius. Det var epidemiske tilstander. Vi vet at det først var i 1950-årene at penicillin ble tatt ordentlig i bruk. Vi skal likevel dvele ved større private vanskeligheter som Lossius hadde i løpet av sin karriere, som gjorde at det ble stilt spørsmål ved hans virke ved Ørje kursted. 32 år gamle dr. Lossius, som tok sin medisinske embetseksamen i 1928, var preget av sin kokainavhengighet. Dette ble rullet opp i en rettssak hvor en av de involverte var den kjente svenske skuespilleren Gösta Ekman (1890-1938). Det dreide seg om omfattende kokainsalg som kunne spores til flere andre byer i Norge. Kundekretsen var stor og skadene hos flere, etter forgiftning, var alvorlige. En av hovedmennene, en skipskaptein som stod i spissen for innsmuglingen var en av de som døde. Lossius var i utgangspunktet kun siktet for å ha skaffet seg kokain ved hjelp av uriktige resepter, men etter å ha hørt hans forklaring fant retten ingen grunn til å holde han fengslet. I sitt forsvar bebreidet Lossius farmasøyt Seeberg ved Rikshospitalets apotek og apoteker Schmelck ved Ørje apotek. Lossius forsøkte i sine lysere øyeblikk å få apoteket til å nekte å utlevere til han. Men apotekeren tok ikke hensyn til Lossius´ bønn. Tvert imot ble det fortsatt utlevert kokain. Lossius påstod at Schmelck forlystet sine venner og bekjente med å vise dem hvorledes en kokainist kan oppføre seg. Kanskje ikke så rart at man flere steder kan lese om at Ørjebefolkningen var skeptiske til driften på Ørje kursted.

Den pregede Lossius ble etter rettssaken løslatt fra arresten. Han takket dommeren og bønnfalt igjen om at det måtte gis ordre om at ingen skulle ekspedere kokainresepter fra han. Avisartikkelen som refererer til disse hendelsene satte naturligvis spørsmålstegn ved hvem som hadde ansvaret for å ha ansatt en lege på et kursted for alkoholikere, når han selv var meget forekommen på grunn av misbruk av kokain og alkohol.

Litteratur Indre Smaalenene Avis 14.12. 1931 Folkeviljen 4.4.1933 Bergens Arbeiderblad 19.4.1933