Bekymringsfull adventstid ved Basmo skanse 1715

Den lille grensefestningen Basmo i Marker kommune i Viken har en spennende historie. Den ble bygd for å dekke veifaret som kom fra Sverige over Kroksund til Rødenes og videre gjennom Aurskog-Høland. Dette var i sin tid en mye brukt grenseovergang som kan følges langt tilbake i tid.

Det er vanskelig å si noe presist om begrunnelsen for å legge festningen til det vi i dag vil kalle et øde område, men en ting som sikkert har hatt betydning er at militære operasjoner den gang foregikk lettest på vinterstid, når elver og innsjøer var dekket av is. Både Rødenes og Hemnessjøen kunne derfor være effektive fremrykningslinjer for en fiende fra øst. Selv om veiforbindelsen fra Ørje over Askim til Oslo fantes, gikk hovedveien fra Ørje til Kristiania den gang over Basmo og Blaker.

Basmo festning var i sin tid et sentrum for de omliggende bygder, ikke bare militært, men også økonomisk. I tillegg har den kulturelle påvirkningen hatt betydning. Regnskapene forteller en levende historie om dynamikken mellom de som administrerte på festningen og bøndene i omkringliggende områder som sørget for varer og materialer til festningen. Festningens viktigste og høyeste bygning var det store femkantede gråstenstårnet på toppen av fortet. Når og i hvilken grad utstrekning av murer, voller og graver har vært bygget, er det vanskelig å få en god oversikt over. Det var stadige utvidelser de første årene etter 1683, så perioder med stillstand og forfall. Dette ble så igjen avløst av perioder med nybygg og reparasjoner, alt ettersom trussel om krig og invasjoner ble sterkere eller svakere.

Rundt juletider 1715 var det igjen stor grunn til uro. Kong Karl XII hadde kommet tilbake til Sverige etter sitt 15-årige fravær. I Danmark-Norge fryktet man, med god grunn, krigerkongens hjemkomst. Ryktene kunne fortelle at kongen denne gang ville vende sine våpen mot Norge. Det var på tide å virkelig forberede seg på krigshandlinger:

Den 28. desember 1715 sendte generalløytnants Hausmann forslag til kong Fredrik IV i København, om at det ved Basmo skulle forlegges to kompanier av Akershusiske regiment med nye reserver og landdragoner, samt et kompani av 2. Sønnnenfjeldske dragonregiment. Til sammen var dette 679 mann under oberst Kragh. Dette var en del av en større plan for forsvaret av Norge. Flere bygningsmessige arbeid ble i denne tiden vurdert som høyst nødvendige. Et problem var at muren innenfor hovedverket var så lav at man måtte bruke brystvern av tømmer. I utenverkene og vollgangen hadde tømmer blitt en midlertidig løsning for kalk og stein. I tillegg var hovedtårnet i stor utstrekning blitt brukt som provianthus, slik at det i praksis var uten betydning i forsvarsøyemed. Garnisonen og artilleribetjentens hus var så skrøpelige at det ville bli nødvendig å bygge dem opp på nytt.

Basmo festning hadde begrenset militær betydning i løpet av dens cirka 60 år lange virketid frem til den ble demolert i 1743, og ble aldri direkte angrepet. Våren 1716 valgte Karl den XII å gå utenom festningen under sine invasjoner. Under denne tiden ble det slik at Basmo først og fremst fungerte som en patruljebase hvorfra meldinger om svenske bevegelser mot grensa ble sendt videre til befal av de ulike styrkene. Som proviantmagasin var naturligvis Basmo også viktig. Det var mange soldatmunner som skulle mettes, enten det var fredstider eller ufredsår. I nødåret 1720 kom proviantmagasinet også sivilbefolkningen til gode da det ble levert korn fra magasinet til nærliggende gårder for å forhindre hungersnød.

Litteratur Daldorf, Tron. (1930). Basmo festning. Johs. Grefslie´s trykkeri. Mysen Indre Smaalenenes Avis 13. oktober 1933 Lindgjerdet, Frode. (2016). Norge og den store nordiske krigen 1700-1721. Ares Forlag AS