Skogen på Maihaugen og koia fra Turthaugen
I skogen ovenfor setergrenda ligger en av Maihaugens best bevarte hemmeligheter; skogskoia og stallen fra Turthaugen i Gropmarka.
Helt øverst på Maihaugen, mellom setergrenda og lysløypa, ligger en romslig skogteig innenfor museumsgjerdet. De eneste bygningene i denne delen av museet er skogskoia og stallen fra Turthaugen. I denne teigen er det etablert en sti hvor museet forteller historien om skogen som ressurs og arbeidsplass. Skogbruk har vært en viktig næring i innlandet, og veksten i trelastindustrien skjøt virkelig fart i andre halvdel av 1800-tallet. I 1870 stod trelast for over halvparten av eksportinntektene til Norge.
I Fåberg og Lillehammer fikk mange arbeid i skogen, med fløting, på Dampsaga eller på kartongfabrikken. For gårdene ble skogen en viktig og sikker inntektskilde. I skogene ble det bygget enkle koier som ble brukt av skogsarbeiderne. Skogskoia fra Turthaugen lå innerst i Gropmarka, tett innunder Nevelfjell. Den ble bygget i 1936, og ble brukt i fellesskap av gårdene Besserud, Simenrud, Nord Haave, Systuggun Haave, Søre Haave og Ødegården. Den var enkelt innredet med tre sovebrisker med halm i bunnen, et bord, benker og en feleovn midt i rommet. Ovnen tjente både til oppvarming og matlaging. Stallen fra Turthaugen hadde fire spiltau til hestene som ble brukt til lunning og kjøring av tømmer.
Koia og stallen fra Turthaugen ble i 1988 gitt i gave til Maihaugen. Det var ikke vei helt fram til bygningene. Tømmeret ble derfor demontert og pakket i bunter for transportert med helikopter. Det var Royal Marines som sørget for helikoptertransporten som en del av sin vinterøvelse i Gudbrandsdalen i 1990.
Flere vintre har det nå vært drevet hogst i skogen på Maihaugen. Mye av tømmeret er trukket ut med hest, og skogskoia har blitt brukt som arbeidsbrakke for de som driver hogsten. Teigen ved Turthaughytta hadde blitt blitt for tett og med mye bjørk innimellom grantrærne. Den blir gradvis tynnet for å gi et mer riktig inntrykk av hvordan skogene så ut tidlig på 1900-tallet. Skogen ble den gang drevet ved plukkhogst. Det innebar at de største og mest verdifulle trærne ble hogd, mens resten ble stående igjen. Resultatet er en variert skog med trær i forskjellig alder, dimensjon og høyde. Men som regel ble det ikke lagt til rette for gjenvekst av ny skog. Skogen ble derfor glissen og den naturlige tilveksten gikk seint.
Mer om koia:
Foto fra før flytting fra Turthaugen:
Order this image
