main article image
Jens Munk: Navigatio Septentrionalis

Kald jul i Hudsonbukta

Julen 1619 ble den siste for mange av Jens Munks sjømenn.

Jens Munk var kaptein i den danske marine på begynnelsen av 1600-tallet. Han var født i Agder, og som barn gikk han på latinskolen i Fredrikstad. Han seilte ut på flere lange sjøreiser, men den mest farefylte var ekspedisjonen for å finne Nordvestpassasjen i 1619 -1620.

Våren 1619 seilte Munk mot nordvest med to skip og et mannskap på 65 mann, på oppdrag fra kong Christian 4. De trodde de skulle finne en vei til Stillehavet via Hudsonstredet eller Hudsonbukta. Men de var ikke forberedt på den ekstreme kulda, og da isen lukket bukta allerede i september måtte de overvintre. De satt opp en vinterleir i nærheten av elva som nå kalles Churchill River i Manitoba. Der satt Munk mennene i gang med å bygge tømmerhytter, dra på jakt og hugge ved, mens han selv utforsket landskapet.

Ved juletider hadde flere av mennene begynt å bli syke. Mangelen på c-vitaminer hadde gitt dem den fryktede skjørbuken. Men likevel ble julefeiringen i vinterhavnen 1619 god. Et par dager tidligere hadde de skutt noen ryper og en hare for å ha til julemat. De hadde også med seg god drikke, som riktignok måtte kokes opp fordi det hadde fryst. I sin reisebeskrivelse skildrer kapteinen hvordan de underholdt seg med leker og spill gjennom juledagene. Det virker til å ha vært en god tone, trass i den etter hvert mer og mer fortvilte situasjonen de befant seg i.

Etter nyttår slo sprengkulda inn for alvor, og stadig flere ble syke og døde. De overlevende hadde sitt svare strev med å få de døde begravet på land. Ved pinsetider 1620 var det bare tre mann igjen, inkludert kapteinen. De tre klarte å rigge den minste skuta, Lamprenen, og seilte hjem gjennom stormer, orkaner og drivis. Da de nådde norskekysten i september 1620, gråt de av glede. Etter noen måneder i Norge, kom kapteinen hjem til København på selveste julaften 1620. Jens Munk var den første dansk-norske kapteinen som forsøkte å finne Nordvestpassasjen, hele 300 år før Roald Amundsen ble den første til å seile gjennom den. I 2020 er det 400 år siden han kom tilbake, men det hadde kostet dyrt.

Her følger teksten i reisebeskrivelsen fra jula, omgjort til en noe mer moderne språkdrakt: «Den 24. desember, som var julaften, ga jeg folkene vin og sterkt øl som de måtte koke opp igjen fordi det var bunnfrossent. Så fikk de en halv rus og var smukt lystige, og ingen fortørnet [forurettet] hverandre med ett ord. Den hellige juledag feiret vi, og som kristelig er holdt alle høytidelig prediken og messe. Etter prediken ofret vi til presten etter gammel skikk hver hva han formådde. Selv om pengene ikke var mange blant folket, så ga de dog hva de hadde. En part ga hvite reveskinn, slik at presten fikk til å fore en kjortel med, men han skulle ikke få et så langt liv at han kunne slite den. Uti alle de hellige dagene var det temmelig mildt vær. For at tiden ikke skulle falle oss så lang, øvet folkene seg i adskillige spill, og den som kom opp med best underholdning ble høyest ansett. Slik at folkene, som den tiden var mesteparten vel tilpass, hadde da alle slags spill og tidsfordriv, og i så måte fordrev vi de hellige dager med den lystighet som da på ferde var».

Du kan lære mer om Jens Munk i Fredrikstad Museums utstilling Bar 1567 når denne åpner igjen til vårsesongen 2021. Du kan også lese om hans eventyrlige liv i boka: Jens Munk. Jakten på Nordvestpassasjen (2019) av Irene A. Ellefsen. Boka kan kjøpes i Østfoldmuseenes nettbutikk og i museumsbutikken på Tøihuset i Gamle Fredrikstad.

Illustrasjon fra Munks reisebeskrivelse

Bildet viser hvordan de holdt seg sysselsatt med arbeid og jakt i vinterhavnen. Vi ser en begravelse i midten, og øverst de tre siste overlevende som varmer seg ved et bål mellom noen busker.

Order this image

Share to