main article image

Skiløperhirschfenger

Kan Glomdalsmuseets hirschfenger være en av dem skiløperavdelingene ble utstyrt med på midten av 1700-tallet?

Da skiløperavdelingene ble opprettet på midten av 1700-tallet ble noen av skiløperne utstyrt med hirschfengere som sidebevæpning. Det var imidlertid svært usikkert hvordan en slik hirschfenger hadde sett ut. Noen år senere ble alle i skiløperavdelingene utstyrt med sabel og det var først da man fant igjen munderingsforslaget til skiløpersabelen av 1774, at beskrivelsen av hirschfengeren ble gjenoppdaget. Beskrivelsen lyder som følger:

”De ved Skieløberne nu brugende Hirschfengere der ere med Mæssing bøyler, dito heel-støbte snæglede Haandgreeb og ovenpaa Ziiret med et Løve Hoved, af Mæssing, paasatt enn Tve Egget 1 alen Lang Klinge, befindes alle at være tienlige uden nogen Forandring.

Nota: til et Schieløber Compagnie utfordres efter ovenstaaende anført, nemlig; 1. Til 5 Underofficerer 5 Hirschfengere 2. 12 Rifle Skyttere 12 Hirschfengere 3. 2 Trompettere 2 Hirschfengere

Til sammen per Compagnie 19 Hirschfengere”

Det har ved flere anledninger opp gjennom årene vært gjort forsøk på å presentere diverse kjente hirschfengermodeller som den mulige skiløperhirschfengeren. Felles for alle forslag er at de ikke har stemt overens med beskrivelsen ovenfor.

Gjennombruddet med å finne en mulig løsning på den forsvunne hirschfengeren skjedde ved en ren tilfeldighet. Trond Bækkevold fra Elverum, som kjente til beskrivelsen av hirschfengeren i munderingsforslaget, ble kontaktet i forbindelse med identifisering av et ukjent våpen på Deset i Åmot kommune i Østerdalen. Våpenet var funnet i 1932 i Renaelva. Det ble raskt konstatert at utseendet på dette våpenet stemte med beskrivelsen i munderingsforslaget. Det viste seg at Glomdalsmuseet i Elverum også hadde et eksemplar av den samme hirschfengeren. Var disse våpnene den ”forsvunne” skiløperhirschfengeren?

Glomdalsmuseets eksemplar, som kom til museet i 1920, viste seg også i likhet med den andre å ha proveniens fra Deset. Det var innlevert fra en gård som lå bare to km fra stedet der den andre hirschfengeren var funnet i elva. Deset, som ligger i Åmot kommune, ligger i Sønnenfjellske skiløperdistrikt. Åmotske skiløperkompani var ett av kompaniene i skiløperbataljonen (1).

Foto: Emir Curt

Produksjon

Kildene sier at oldermannen i sverdfegerlauget (sverdmakerlauget) i København, Ephraim Baumann, i 1749 fikk utlevert 90 gamle kårdeklinger for å lage hirschfengere til skiløperkorpset i Norge (2). Klingene stammer sannsynligvis fra de mindre utgavene av soldatkårde M/1701 da de i form og størrelse er svært like. Ingen rester av Fredrik 4s kongemonogram er synlig på klingebrystet, hvilket var vanlig på de mindre utgavene av M/1701-kården.

Dersom en sammenligner de to hittil kjente eksemplarenes fester, så har de til tross for den umiddelbare likheten, klare forskjeller. Glomdalsmuseets eksemplar synes å være noe finere og mer detaljert i støpningen enn det andre. På Glomdalsmuseets eksemplar er grepet og den løvehodeformede knappen støpt i to deler. På eksemplaret fra Deset er disse to delene støpt i ett! Det er også åpenbare støpefeil i messingen på dette eksemplaret. Kan et slikt våpen ha passert en kvalitetskontroll hos sverdfegerlauget? Kan det være at eksemplaret fra Renaelva er en kopi av leveransen fra 1749 og utført av en mindre kyndig gjørtler? Det er kjent at det ble gjort en supplering av 16 våpen i 1753. Det kan tenkes at disse siste våpnene har blitt laget i Norge.

Hirschfengeren kan beskrives på følgende måte. Grepet er i messing og består henholdsvis av tre deler (Glomdalsmuseets eksemplar) og to deler (eksemplaret fra Deset). Parérstang og håndbøyle er støpt i ett. Knappen er formet som et løvehode, og håndbøylen ender i løvehodets munn. Parérplaten er ikke på tradisjonelt hirschfengervis bøyd fremover, men står vinkelrett i forhold til klingen. Parérplaten er femkantet med avrundinger i hjørnene. Glomdalsmuseets eksemplar er totalt 69,1 cm langt, hvorav klingelengden utgjør 55,1 cm. Det synes åpenbart at denne er noe forkortet opp gjennom årene, noe som stemmer godt med opplysningene om at klingen opprinnelig var en alen lang.

Solgt på auksjon

Skiløperhirschfengerne ble solgt på auksjon i 1778. Disse auksjonslistene har også blitt funnet. Det optimale hadde vært om man hadde kunnet koble et tilslag fra auksjonen med den gården hvor Glomdalsmuseets eksemplar var innlevert fra. Listene er gjennomgått uten at man finner noe slikt resultat. Noe av forklaringen på det ligger i at de som kjøpte hirschfengerne kontant ikke fikk sine navn notert. De som derimot kjøpte på kreditt, fikk naturligvis navnet notert. Blant annet ser vi at kaptein Glad, senere sjef for Elverumske skiløperkompani, kjøper en hirschfenger for 20 skilling, for deretter lengre ut i auksjonen få tilslaget på to hirschfengere som han fikk for 1 ort og 20 skilling. (3)

Sannsynligvis har hirschfengerne endt sine dager som ingredienser i gårdsredskap. Herdet stål var en mangelvare, og klingene kan ha endt opp eksempelvis som ljåblad.

Nærbilde av håndtaket til hirschfengeren. Foto: Emir Curt

Kildehenvisninger:

(1) Trond Bækkevold, En skiløperhirschfenger?, NVS Årbok for 2007. (2) H.D. Schepelern, Københavnske Sværdfegere i Tre Aarhundreder, VHS 1957 (3) Riksarkivet Kommanderende General II, serie C pakke 345

Order this image

Share to