Hans Grendahl - arkitektfotograf og fotografarkitekt

Hans Grendahl (1877-1957) var arkitekt og lærer ved Norges Tekniske Høyskole (nå NTNU) i Trondheim fra 1916. Han var en fremragende amatørfotograf og fotograferte arkitektur og kulturlandskap på 1920 og -30-tallet. Grendahl brukte stereokamera og fotograferte både i sorthvitt og farge (Lumière Autochrome), i tillegg til noen eksempler med AGFA sin fargeraster-teknikk Agfacolor. De aller fleste stereobildene er autokromer, altså diapositiver på glass. De kunne betraktes enten ved å holde dem opp mot lyset, eller gjennom projeksjon mot en flate. I dag kan vi også nyte dem som digitale bilder på en skjerm.

Grendahl forsto at stereofotografering ga en unik mulighet til å formidle rom. Han etterlot et enestående arkiv fotografert mellom 1922 og 1940 som ble overført til Preus fotomuseum i 1989. Det består av 967 fotografier på glassplater i format 90x140 mm. På hver plate er det to opptak som måler 79x58mm. Med noen få unntak er bildene stereobilder.

Bildene er fotografert i Trøndelag, Gudbrandsdalen, Østerdalen, Møre og Romsdal og Telemark. Grendahl har fotografert interiører og eksteriører av kirker og gårdstun, i tillegg til bilder fra Trøndelagsutstillingen i 1930 og Drammensutstillingen samme år, og enkelte private familiebilder. Han har brukt to ulike teknikker i fotograferingen, både autokrom og svart-hvitt. Autokrom kom på markedet i 1907, som den første fargeprosessen. Du kan lese mer om autokromprosessen nederst i denne artikkelen, og mer utførlig i artikkelen til Jens Gold (fotokonservator ved Preus museum).

For å oppnå dybdevirkning i et bilde blir motivet fotografert fra to betraktningspunkter som er sideforskjøvet i forhold til hverandre med 6–7 cm avstand, noe som tilsvarer vår avstand mellom øynene. En viktig forutsetning for vellykkede stereobilder er at forgrunnen markerer seg mot mellom- og bakgrunnen, slik at romfølelsen blir tydelig. Kameraer som er konstruert for stereofotografering, har to objektiver.

Det fremkalte billedparet betraktes i et stereoskop, som får de to bildene til å flyte sammen til ett og gjenskaper romvirkningen. Bildene kan også projiseres, og betraktes gjennom spesialbriller eller ulikt fargede glass.

Utallige firmaer og privatpersoner laget stereobilder på slutten av 1800- og begynnelsen på 1900-tallet. Firmaet Underwood & Underwood, etablert i 1881 av et brødrepar, var på et tidspunkt verdens største produsent av stereobilder med over 10 millioner i året. Bildene var tekstet på flere språk. Et senere eksempel som mange kjenner til, er View-Master som bl.a. viste mange bilder fra Disneys tegnefilmproduksjon fra 1940 og fremover.

Brødrene Auguste og Louis Lumière, også kjent for oppfinnelsen av kinemategrafen, forløperen for dagens kino, patenterte autokrom-metoden i 1904, og de første platene kom på markedet i 1907. Dette var den første kommersielt gangbare metoden for å ta fargebilder. Platene kunne brukes i et hvilket som helst kamera som var produsert for glassplater, som de aller fleste av tidens kameraer.

Autokromer er lysbilder, og dermed unika, og det var bare mulig å se dem ved å holde dem opp mot lyset eller projisere dem mot en flate gjennom et projeksjonsapparat. Platene ble raskt populære, både blant profesjonelle og amatørfotografer. Selve fotograferingen var enkel, men eksponeringstiden var tjue ganger lengre enn for svart-hvit-fotografier. Dermed egnet den seg godt for fotografering av bygninger og annet som ikke beveger seg under eksponeringen.

Les mer om autokromer i denne artikkelen