På torget var både byfolk og bygdefolk frå omlandet kundar. Men i mange bygder var dei sjølvforsynte med strikkevarer. Til museet fekk me ei samling spøtaplagg frå Borgny Nordstokke. Ho er fødd på Erga i Klepp i 1930. Ho fortalde frå sin oppvekst om Kirsten Rosland f. 1891 som hadde maskinstrikking som ekstranæring. Mannen hennar arbeidde på vegen. Før krigen budde dei i Orre sentrum, men pga. krigen måtte dei flytta til Horpestad. Folk kom med garn som Kirsten Rosland strikka av. Mor til Borgny monterte sjølv dei plagga Kirsten Rosland strikka. Borgny visste ikkje om det var vanleg praksis. Kirsten Rosland strikka ullbolar og underbukser til familien Erga. Ho strikka også ermar til vadmålsbolar, som faren brukte.
Litt lengre nord, i Sola, budde Anna Vold Hellestø (1916 – 2012). Ho vaks opp på Lilleland og kom til Hellestø som tenestejente 16 år gammal. Der blei ho gift med sonen på garden, Petter Vold. Frå 1934 til 1953 fekk dei sju barn. I desse åra brukte ho også strikkemaskinen flittig. Ho strikka undertøy og vottar, «fiskevetter og mulevetter» til fiskarane i bygda. Museet har fått både flatstrikkemaskinen med utstyr og notatboka der ho har oppskriftene på dei ulike plagga ho strikka på maskinen. Her er det oppskrifter til strømper, lodder, halvstrømper, golfjakke, fiskevetter, herreulltrøye, underbukser, underkjole og fleire slag barneplagg. Dei større plagga har oppskrifter i ulike storleikar. Sonen hennar, Reidar, hugsar mora strikka då han var liten, dvs. tidleg på 1950-talet. Seinare var ho flittig med broderi og anna handarbeid. Svært mykje blei laga til basarar til inntekt for Norsk selskab til skibbrudnes redning. Blant gevinstane var også dei maskinstrikka plagga. Det var populære gevinstar.
Koss kan det ha seg at nett Anna blei spødakåne? Svigerfar hennar, Olaus Magnus Vold (1869-1943) kjøpte strikkemaskinen til kona si, Karen Vold (1882-1917) då dei blei gifte i 1904. Han hadde vore fleire år i Amerika i ungdommen. Der arbeidde han som dykkar og var med på å bygga kaiar. Då fraus han mykje og ønska seg varme klede. Kona død alt i 1917. Svigerdottera arva strikkemaskinen då ho gifta seg. Olaus var med andre ord ein av dei som tidlegast kjøpte flatstrikkemaskin. Han kjøpte ein tysk maskin, Original Victoria, frå Irmscher & Co i Dresden.
Notatboka etter Anna Vold Hellestø (1916-2009)
Jærmuseet og bygdemusea har mange flatstrikkemaskinar som har vore i bruk ulike stader på Jæren. Men i dag er kunnskapen om å bruka desse stort sett gått tapt. I 2015 fekk Jærmuseet kontakt med Anne Cecilie Tjersland. Ho var student på Raulandsakademiet og strikka smykker på maskin. Til masteroppgåva fekk ho i oppgåve å skriva om lokal strikkehistorie. Ho greip fatt i historien om spøtakånene, noko museet hjalp henne med. Etterpå engasjerte me ho til å studera strikkemaskinane i samlinga vår. Kunne ho få til å strikka på desse? Ho starta med å velga ut fire maskinar, plukka dei frå kvarandre, gjorde dei reine. Så blei dei testa i strikking. Ho henta fram gamle strikkaplagg, analyserte desse og laga nye modellar. Då det var gjort, fekk me besøk av Kjellaug Sæland, svigerdotter til Ingeborg Sæland. Ho hadde lært å strikka av svigermora. Ho bekrefta det Anne Cecilie hadde laga av prøvar og modellplagg var slik dei arbeidde. I tillegg kunne ho gje svar på nokre av dei tekniske tinga Anne Cecilie ikkje hadde funne svar på. I årboka Sjå Jæren 2016 har Anne Cecilie Tjersland skrive utførleg om dette prosjektet. Ho konkluderer med djup respekt for kvinnene som tok del i denne verksemda. Det var mykje å læra for å få til gode strikkaplagg.
Resultat frå strikkeprosjektet
I tillegg til Tjersland sin artikkel i årboka, så har museet strikkeprøver, modellplagg og utførleg logg over arbeidet som blei utført.
Strikka på flatstrikkemaskin som prøve på underkjole av typen spødakånene frå Vigrestad, Jæren produserte i tida 1910-1980. Mønster og overgang til ribbestrikk.
Strikkeprøve: JÆG2016.043.08 er strikka på maskin JÆG2006.06.165. Mønster er henta frå på kjole JÆG2009.58.01
Vidare lesing:
Kartevold, Ole 1868: «Husfliden i min hjembygd», Sjå Jæren 1994.
Grimstvedt, Målfrid «Magle Rasmusdatter nærer sig af at spide hosser...», Ætt og Heim 1982.
Grimstvedt, Målfrid «Spøt til salgs: strikking som binæring i Rogaland før 1900», Årbok Stavanger museum 1983.
Grimstvedt, Målfrid «Heimearbeid- handverk – industri» Då moten kom, Hå kommune 1998.
Tjersland, Anne Cecilie «Spøtakoner og strikkemaskiner», Sjå Jæren 2016