Om du ikke kjenner navnet, har du garantert sett et eller flere av hans bilder. Paul Linaaes malerier er brukt i utallige bøker og artikler om Porsgrunn, fordi de gir et bilde av byen av stor kulturhistorisk verdi fra årene før fotografiapparatet kunne forevige historien. Men var han mer enn bare en idylliserende by- og landskapsmaler?
By- og landskapsmaleren
"Porsgrund", malt i 1822, et typisk Linaae-motiv. Bildet er i Porsgrunn Kommunes eie.
Paul Sohnwald Linaae regnes som den første – og kanskje den viktigeste – av Porsgrunns-malerne. Selv om han ble født i Langesund, og utførte sin kunstnergjerning i landet for øvrig og på lange reiser i Europa, og ikke bare lokalt i Grenland.
Biografien hans er oppsummert i Carl Lunds bok «Porsgrund 1807–1907 - Et hundreaarsminde»:
Paul Linaae (d. 1866) er en mand, der ikke maa glemmes i en bog om Porsgrund; thi hans kunst takker vi for en flerhed af de billeder, vi har af det gamle Porsgrund. Paul Linaae var født i Langesund 1791. Som gut viste han anlæg for tegning, og senere lærte han akvarelmaleri i Edinburg; han malte ogsaa i olje. Linaae var en tid kjøbmand i Porsgrund, hvor han ægtede Jørgen Aalls datter Mariane (d. 1826) - Linaae opholdt sig nogle aar fra slutten af 30-aarene i Sverige, bl. a. som «kämmerer» hos friherre Carl Bonde paa Sästeholm. Han døde under et ophold i Langesund 1866.
Maleren fra Langesund
Linaae malte også Langesund, der han ble født. Dette er en kopi av en akvarell. Dateringen er usikker. Bildet er malt fra sørspissen av Langøya, og den gamle kirken i Langesund troner over den den gang travle fiske- og handelsbyen. Bildet inngår som en del av Telemark Museums samling - klikk her for det opprinnelige oppslaget.
En driftig ung mann
Egentlig ble han altså født i Langesund, sønn av losoldermann Hans Lund Linaae og hans kone Anne Cathrine Siewers, den 31. desember 1791. Langesund var da en travel, liten kystby, underholdt av handel og fiske. Det var derfor ikke rart at han utdannet seg til et liv på sjøen. Hvorfor karrieren som sjøkaptein ikke ble noe av, vites ikke, men i 1813 tok han stilling i Jørgen Aalls forretning i Porsgrunn. Aall var trelasthandler, etter hvert borgerrepresentant og stadskaptein samt fransk konsularagent, og senere medlem av Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814 og stortingsrepresentant.
Den unge Paul var åpenbart en driftig mann, og ti år etter ansettelsen hos Jørgen Aall drev han selv sin egen trelastforretning, eide to skip og hadde kjøpt ut Aallgården i Porsgrunn. Atpåtil giftet han seg med Jørgen Aalls datter Mariane Aall i 1824 (1801–1826), men hun døde fra ham bare to år senere. Han giftet seg aldri igjen.
I tiden som ansatt for Jørgen Aall representerte han Aalls forretninger lokalt og internasjonalt, og hadde blant annet lengre reiser til Tyskland og England. Trelanst fra Skien og Porsgrunn var en handelsvare med hele Europa som marked, og det var hyppig kontakt mellom selger og kjøper. Det var i denne tiden det kunstneriske talentet hans fikk sin utdannelse. Han hadde hatt interessen og talentet for tegning fra tidlige år, men nå kunne han studere andre malere og selv fikk han anledning til blant annet å studere akvarellmaleri i Edinburgh. Den britiske stilen skulle være kjennemerket hans for resten av livet, men det var ennå noen år før hans kunstneriske praksis skulle slå ut i full blomst.
«Ungdomsbillede av Paul Linnaae, Kunstmaler»
Portrettet har påskriften «Ungdomsbillede av Paul Linnaae, Kunstmaler, Faaet af Bestemama sep. 1925». Bildet (en pastell) er malt av den svenske maleren Carl Fredrik Richter i 1836. Richter ble født i Helsingör i Danmark i 1806, men bodde og arbeidet fra 1841 i Uddevalla, der han døde i 1883. I 1832 deltok han på Charlottenborg i København med to pastellportretter. I 1836 fikk han medalje i Stockholm, på Kunstakademiet. Fra 1841 bosatt i Uddevalla. Han er framfor alt kjent gjennom sine mange portretter i pastell – han gjorde over 100 av dem, og en stor rekke er i dag samlet på Bohusläns museum. Om han og Linaae var nære eller venner i det hele tatt, vet vi i dag ikke. Bildet inngår i samlingen til Telemark Museum > klikk her for oppslaget
Omreisende år
Etter napoleonskrigenes slutt begynte en nedgangstid, som skulle bli en brutal omveltning for mange norske forretningsmenn. Skipsfarten ble svekket og handel med trevirke stoppet opp. Siden dette var det næringslivet i Porsgrunn og Skien i stor grad var tuftet på, ble konsekvensene av nedgangstiden særlig merkbar her. Linaae ble - som også sin svigerfar Jørgen Aall - tvunget til å selge sine forretninger.
Han forlot så Porsgrunn kort tid etter konens død, og tok for et par år stillingen som bokholder ved Omdals kobberverk i Tokke i Vest-Telemark. Deretter følger et par omflakkende år, der han for det meste vier seg til kunsten. Han maler med Hans Gude i Düsseldorf , han studerer og maler i Köln, Paris og London i årene på slutten av 1820-tallet.
Etter hvert kommer han seg til Sverige og Nyköping, der han ble boende i nesten 10 år. Ved siden av en stilling som «kämmerer» - en bokholder – hos friherre Carl Bonde paa Sästeholm, både malte og underviste han i å male, og var en kort periode også tilknyttet Kunstakademiet i Stockholm. At han hadde en viss status, vitner oppdraget han fikk av den svenske prins Oscar, som ba ham male den svenske orlogslflåten som da lå samlet utenfor Stockholm. Han deltok også på flere kollektiv-utstillinger, ved Kungliga Akademien för de Fria Konsterna, i Stockholm, i løpet av 1830-tallet.
Porsgrunn anno 1830 - med et snev av tysk romantikk
Dette bildet er en grafisk gjengivelse av en akvarell av Linaae, og viser Porsgrunn slik byen skal ha sett ut på 1830-tallet. Vi ser byen fra vestsiden av elven, med seilskutene på elven og de mange staslige patrisier-byggene på østsiden, der byens handelsstand og redere bodde. Om det er kunstneren selv som står og skisser nede til høyre i forgrunnen, med flosshatten og hunden, vet vi ikke, men i så fall følger han opp et typisk trekk vi kjenner fra den tyske, romantiske skolen, der kunstnerne gjerne malt inn seg selv som betraktere i egne malerier. Det er slik vi kjenner mange av Linaaes bilder – som kopier. Han ga bort bildene han gjorde til venner og andre, etter hvert som han malte dem. Mange er derfor nå borte. Dette bildet tilhører samlingen til Norsk Skogmuseum – klikk her for å se oppslaget på Digitalt Museum
Tilbake til gamlelandet
Et fotografi av Paul Linaae, antageligvis fra rundt 1860. Kilde: Norsk Folkemuseum
Linaae flyttet tilbake til Norge og Porsgrunn mot slutten av 1830-tallet. Han virket noen år som forvalter på Bolvig Jernværk på Vold, og senere som forvalter hos Benedicte Cappelen, enke etter Hans Cappelen og bestyrte Gimsøy-godset utenfor Skien, inntil hennes eldste sønn Didrik ble gammel nok til å overta ansvaret. I sine siste leveår holdt han stillingen som bokholder ved Den første Norske Assuranceforening i Porsgrunn.
Men reisetrangen tok ikke slutt i denne perioden heller. I 1855 finner vi ham nok engang på reise gjennom England, Frankrike og Tyskland, og så sent som i 1864 – da over 70 år gammel og bare få år før sin død – foretar han en lengre reise gjennom Telemark, med skisseblokk og fiskestang.
Noen av reisene er beskrevet i boken «Reiseerindringer». Boken ble senere utgitt i Skien i 1970, med en biografisk oversikt av Einar Østvedt. Selv om Linaae bodde de siste årene i Porsgrunn, malte han flere akvareller med motiv fra Skien, og boken har som undertittel «Skienkunstnerens reiser i inn- og utland fra 1855 til 1864. Telemark, Romsdal, Hamburg, Köln, Paris, London, m.m.” Tittelen er ikke Linaaes egen, den er nok lagt til senere, men den forteller noe om en maler som i popularitet og på grunn av sine mange reiser ble varmt omfavnet flere steder.
Boken er utgitt av Selskapet for Skien bys vel, i skriftserien Byminner 8, og fins i digitalt format gjennom Nasjonalbiblioteket – klikk her.
Paul Linnae døde under et besøk hos sin venn Jørgen Wright i Langesund, 6. mai 1866. Han var da 74 år gammel. Han er begravet på Langesund kirkes kirkegård, ved sin far og farfar.
Amatøren
"Roligheten ved Porsgrund", malt ca. 1820. Et typisk idylliserende Linaae-maleri. Bildet er i Porsgrunn Kommunes eie.
Linaae tok visstnok sin egen kunst lite høytidelig, forteller kildene, han betraktet seg selv som en amatør. Men en ivrig og dedikert amatør var han, og han fortsatte gjennom hele livet å studerer og lære om kunst. Han tegnet ustanselig, malte mest med akvarell, i opplært som han var i den britiske skolen, men malte også med olje. Nasjonalmuseet i Oslo eier et av hans siste større arbeider - «Gausta med Vestfjorden». Maleriet er udatert, men det er fra tiden han gjorde sin siste store reise, Telemark rundt. Historien forteller også at han solgte få bilder; han foretrakk å gi dem bort til venner og bekjente.
Som kunstner var det bymotiver og landskap som opptok ham. Bildene er klassiske, stillferdige og en smule distanserte; han observerer, han står på avstand eller ved siden av, han deltar ikke. Dette er nok noe av grunnen til at han i årene etter sin død, raskt ble glemt av kunstmiljøet i det store og hele. Selv om inspirasjonen flere steder er åpenlys, er det lite av romantikkens heftige sturm und drang i bildene hans, lite mystikk og dramatikk og ingen sensualitet.
Linaaes store produksjon av byprospekter og landskapsakvareller viser tallrike motiver fra Norge, særlig Grenland og Telemark, men også fra Hamar, Gudbrandsdalen, Romsdalen og Nord-Norge. Og fra Europa. Han var en omreisende maler; hadde han blitt født noen år senere, hadde han kanskje reist med et fotokamera, en aktivitet som begynner å bli populær i den perioden av hans liv da han kommer tilbake til Norge etter tiåret i Sverige.
Det er den engelske akvarelltradisjon som preger hans bilder, yndige og pastorale skildringer, som han jo også studerte under sine opphold i Storbritannia i 1815 og igjen i 1823. De kan være presise og håndfaste i detaljtegningen, selv om han tar noen kunstneriske valg, men nettopp fokuset på detaljene gir bildene i dag stor kulturhistorisk verdi. Enkelte er dem er preget av å være laget i all hast, de er skisser og gjort som spontane gaver til slekt og venner. Men også her er det elementer som gir dem verdi gjennom blikket de gir oss av en forgangen tid.
At han senere er trukket frem, er nettopp fordi mange av bildene – som bildene fra Porsgrunn, presentert her – er av stor kulturhistorisk verdi. De forteller mye om byens natur og karakter i løpet av den første halvdelen av 1800-tallet – «spredt og i klynger», der den ligger oppover langs elven, oppstykket av jordbrukslandskap og rett ved utløpet til Frierfjorden og med de skogkledte heiene rundt seg.
Helt glemt ble han dog aldri, for ved Jubileumsutstillingen i 1914, i anledning Riksforsamlingen på Eidsvoll og Grunnlovens tilblivelse, ble et stort antall av Linaaes arbeider hentet fram i Skien, Porsgrunn og Langesund til en stor mønstring.
Mer informasjon
Biografisk materiale til denne artikkelen er bla. hentet fra:
Carl Lund: Porsgrund 1807 – 1907 - Et hundreaarsminde (Porsgrunn 1907)
Paul Linaae og Einar Østvedt: Reiseerindringer (Skien 1970)
Finn C. Knudsen: Paul Linaae (i: Historielaget for Telemark og Grenland. Årsskrift 1933-34)
Harald Bache Bystrøm: Linaaesgate (i: : Gatelangs i Porsgrunn, Porsgrunn 1993)
Har du mer informasjon eller tilbakemeldinger på denne artikkelen? Eller ønsker du mer informasjon eller har andre spørsmål angående Porsgrunn Kommunes kunstsamling? Vennligst ta kontakt med Kulturavdelingen, Porsgrunn Kommune.