Skikken med gravskjold var i hovedsak forbeholdt adel og høyere borgerskap, selv om vi ser at skikken også etter hvert bredte om seg. Men i Lierne har det vel aldri vært hverken adel, borgerskap eller annet fintfolk som kunne forvente en slik ære. Så hvorfor befinner disse skjoldene seg i kommunens varetekt?
Skjoldene må knyttes til en høyerestående person, og en mulig forklaring kan være at skjoldene ble benyttet i begravelsen til sogneprest Thomas Edvard von Westen Sylow (TES), sogneprest i Snåsa og Lierne prestegjeld i perioden 1767-79. Sylow var født i 1716. Faren var amtskriverfullmektig Peter Sylow (ca 1679-1719) og moren var Birgitta Maria von Westen (ca 1683-?), søster av den kjente samemisjonæren Thomas von Westen. Sylow ble i 1746 samemisjonær i Varanger med stasjon i Nesseby. I 1749 ble han utnevnt til sogneprest i Vadsø og der ble han også prost i Øst-Finnmark prosti. Her ble han gift med enken etter sin forgjenger, Elisabeth Christine Angell, født Paus og de fikk sammen 6 barn. I 1767 ble han utnevnt til sogneprest i Snåsa. Kildene forteller at Sylow var både dyktig og avholdt. I boken Reise som giennem en deel af Norge i de aar 1773, 1774, 1775 (…), forteller Gerhard Schøning om den brave prest, Hr. Prost Sylov og hans omsorg for sin menighets beste: «Sit Tiende-Korn lod han ligge usolgt, til sit eget Prestegiælds Behov, og solgte deraf, da Almuen trængte dertil, til sine Sogne-Folk, for langt ringere Priis, end ham blev budet fra andre Steder. Han tabte vel noget herved, paa den eene Siide, men vandt langt meere, paa den anden, sin Menigheds Kiærlighed og Fortroelighed, hvilke ogsaa, paa deres Siide, bør roses derfor, at de have vidst at skiønne paa den mod dem heri udviiste Godhed.»
Sylow døde 17. desember 1779 i Snåsa. Hans Skaar skriver i sin bok Det gamle Snaasen: «Baade han og hans hustru hviler under koret i kirken. Paa hans kiste stod skrevet, at han var en sanger og elsket sang, derfor maatte han hvile under koret, for at menighedens toner kunde bruse henover hans støv.» Jeg har så langt ikke funnet noen nærmere beskrivelse av denne begravelsen. Men som vi har vært inne på tidligere vet vi at skikken med gravferdsskjold på denne tid var høyst levende, og Sylow med sin familiebakgrunn ble nok sørget for, også på denne måten.
Så hvorfor befinner skjoldene seg i Nordli, og ikke i Snåsa? Her kan vi bare spekulere. Men en mulig forklaring kan være at det ble avholdt minnegudstjenester, i en eller begge annekskirkene. Og at skjoldene i den forbindelse ble værende som en del av utsmykningen i Nordli kirke. Da denne kirken ble revet, ble skjoldene tatt vare på inntil de til slutt ble gitt til museet.