• Prosjektet Nye Veier E39 – Arkeologiske registreringer ble gjennomført av Stavanger maritime museum (SMM) som en del av planarbeidet for ny E39-trasé mellom Ålgård og fylkesgrensen i Lund kommune. Formålet var å identifisere automatisk fredete kulturminner og vernede skipsfunn i ferskvann og vassdrag som kunne bli berørt av utbyggingen, i henhold til kulturminneloven § 9. Registreringene ble utført i flere etapper mellom 2019 og 2024. Feltarbeidet ble fordelt på tre hoveddeler: nord (Ålgård–Helleland), midt (Helleland–Ualand) og sør (Ualand–fylkesgrensen).

Deltakere i prosjektet var prosjektleder Arild Skjæveland Vivås, Massimiliano Ditta, Thomas Bjørkeland, Christopher Kvæstad, Harald Klinge, Pål Nymoen, Håkon Reiersen og Selma Lauvland. Det samlede feltarbeidet omfattet rundt 80 dagsverk fordelt over flere sesonger, noe som gjorde det mulig å dokumentere lokaliteter under ulike vannstander og sesongforhold.

Metodene som ble benyttet inkluderte dronebasert ortofoto og terrengmodellering (DJI Mavic 2 Pro og Mavic 3 Enterprise med RTK), kjerneprøvetaking, systematisk overflateregistrering, sjøbunnkartlegging med multistråleekkolodd (MBES), LiDAR og grønn laser, samt sidesøkende sonar. I tillegg ble det utført visuelle inspeksjoner med ROV og arbeidsdykk, og enkelte steder ble det gravd prøvestikk med vannejektor og vannsålding for å identifisere funnførende lag.

I den nordlige delen (Ålgård–Bue) ble det registrert flere kulturminner, særlig omfattende ålefiskekonstruksjoner i Kjedlandsåna (id. 265680) og et naust i Klugsvatnet (id. 319504). Større innsjøer viste preg av regulering, noe som hadde vasket ut deler av strandsonen.

I den midtre delen (Bue–Ualand) ble det dokumentert fire nye lokaliteter med båtstøanlegg (id. 319769, 304341, 320062-0, 317700) og ett fiskefangstanlegg (id. 318789). To av båtstøene var i direkte konflikt med planlagt trasé. Området omfattet to vassdragsområder, åtte hovedelver og 16 innsjøer med potensial for kulturminner.

I den sørlige delen (Ualand–fylkesgrensen) ble det i Hovsvatnet og Lundevatnet funnet store samlinger av maritime strukturer, flere automatisk fredete, samt flere båtfunn – hovedsakelig yngre enn 100 år. Øyna i Hovsvatnet utmerket seg med et uvanlig stort omfang av maritime konstruksjoner.

Registreringene viser at vassdragene i traseområdet har høy tetthet av kulturminner, særlig knyttet til ferdsel, fiske og båthåndtering. Prosjektet har bidratt med ny kunnskap om ferskvannsarkeologi i Rogaland og gir et viktig beslutningsgrunnlag for videre planlegging av E39-utbyggingen.
    (Navngivelse-Ikkekommersiell-Ingen bearbeidelse (CC BY-NC-ND))
  • Prosjektet Nye Veier E39 – Arkeologiske registreringer ble gjennomført av Stavanger maritime museum (SMM) som en del av planarbeidet for ny E39-trasé mellom Ålgård og fylkesgrensen i Lund kommune. Formålet var å identifisere automatisk fredete kulturminner og vernede skipsfunn i ferskvann og vassdrag som kunne bli berørt av utbyggingen, i henhold til kulturminneloven § 9. Registreringene ble utført i flere etapper mellom 2019 og 2024. Feltarbeidet ble fordelt på tre hoveddeler: nord (Ålgård–Helleland), midt (Helleland–Ualand) og sør (Ualand–fylkesgrensen).

Deltakere i prosjektet var prosjektleder Arild Skjæveland Vivås, Massimiliano Ditta, Thomas Bjørkeland, Christopher Kvæstad, Harald Klinge, Pål Nymoen, Håkon Reiersen og Selma Lauvland. Det samlede feltarbeidet omfattet rundt 80 dagsverk fordelt over flere sesonger, noe som gjorde det mulig å dokumentere lokaliteter under ulike vannstander og sesongforhold.

Metodene som ble benyttet inkluderte dronebasert ortofoto og terrengmodellering (DJI Mavic 2 Pro og Mavic 3 Enterprise med RTK), kjerneprøvetaking, systematisk overflateregistrering, sjøbunnkartlegging med multistråleekkolodd (MBES), LiDAR og grønn laser, samt sidesøkende sonar. I tillegg ble det utført visuelle inspeksjoner med ROV og arbeidsdykk, og enkelte steder ble det gravd prøvestikk med vannejektor og vannsålding for å identifisere funnførende lag.

I den nordlige delen (Ålgård–Bue) ble det registrert flere kulturminner, særlig omfattende ålefiskekonstruksjoner i Kjedlandsåna (id. 265680) og et naust i Klugsvatnet (id. 319504). Større innsjøer viste preg av regulering, noe som hadde vasket ut deler av strandsonen.

I den midtre delen (Bue–Ualand) ble det dokumentert fire nye lokaliteter med båtstøanlegg (id. 319769, 304341, 320062-0, 317700) og ett fiskefangstanlegg (id. 318789). To av båtstøene var i direkte konflikt med planlagt trasé. Området omfattet to vassdragsområder, åtte hovedelver og 16 innsjøer med potensial for kulturminner.

I den sørlige delen (Ualand–fylkesgrensen) ble det i Hovsvatnet og Lundevatnet funnet store samlinger av maritime strukturer, flere automatisk fredete, samt flere båtfunn – hovedsakelig yngre enn 100 år. Øyna i Hovsvatnet utmerket seg med et uvanlig stort omfang av maritime konstruksjoner.

Registreringene viser at vassdragene i traseområdet har høy tetthet av kulturminner, særlig knyttet til ferdsel, fiske og båthåndtering. Prosjektet har bidratt med ny kunnskap om ferskvannsarkeologi i Rogaland og gir et viktig beslutningsgrunnlag for videre planlegging av E39-utbyggingen.
    (Navngivelse-Ikkekommersiell-Ingen bearbeidelse (CC BY-NC-ND))
  • Prosjektet Nye Veier E39 – Arkeologiske registreringer ble gjennomført av Stavanger maritime museum (SMM) som en del av planarbeidet for ny E39-trasé mellom Ålgård og fylkesgrensen i Lund kommune. Formålet var å identifisere automatisk fredete kulturminner og vernede skipsfunn i ferskvann og vassdrag som kunne bli berørt av utbyggingen, i henhold til kulturminneloven § 9. Registreringene ble utført i flere etapper mellom 2019 og 2024. Feltarbeidet ble fordelt på tre hoveddeler: nord (Ålgård–Helleland), midt (Helleland–Ualand) og sør (Ualand–fylkesgrensen).

Deltakere i prosjektet var prosjektleder Arild Skjæveland Vivås, Massimiliano Ditta, Thomas Bjørkeland, Christopher Kvæstad, Harald Klinge, Pål Nymoen, Håkon Reiersen og Selma Lauvland. Det samlede feltarbeidet omfattet rundt 80 dagsverk fordelt over flere sesonger, noe som gjorde det mulig å dokumentere lokaliteter under ulike vannstander og sesongforhold.

Metodene som ble benyttet inkluderte dronebasert ortofoto og terrengmodellering (DJI Mavic 2 Pro og Mavic 3 Enterprise med RTK), kjerneprøvetaking, systematisk overflateregistrering, sjøbunnkartlegging med multistråleekkolodd (MBES), LiDAR og grønn laser, samt sidesøkende sonar. I tillegg ble det utført visuelle inspeksjoner med ROV og arbeidsdykk, og enkelte steder ble det gravd prøvestikk med vannejektor og vannsålding for å identifisere funnførende lag.

I den nordlige delen (Ålgård–Bue) ble det registrert flere kulturminner, særlig omfattende ålefiskekonstruksjoner i Kjedlandsåna (id. 265680) og et naust i Klugsvatnet (id. 319504). Større innsjøer viste preg av regulering, noe som hadde vasket ut deler av strandsonen.

I den midtre delen (Bue–Ualand) ble det dokumentert fire nye lokaliteter med båtstøanlegg (id. 319769, 304341, 320062-0, 317700) og ett fiskefangstanlegg (id. 318789). To av båtstøene var i direkte konflikt med planlagt trasé. Området omfattet to vassdragsområder, åtte hovedelver og 16 innsjøer med potensial for kulturminner.

I den sørlige delen (Ualand–fylkesgrensen) ble det i Hovsvatnet og Lundevatnet funnet store samlinger av maritime strukturer, flere automatisk fredete, samt flere båtfunn – hovedsakelig yngre enn 100 år. Øyna i Hovsvatnet utmerket seg med et uvanlig stort omfang av maritime konstruksjoner.

Registreringene viser at vassdragene i traseområdet har høy tetthet av kulturminner, særlig knyttet til ferdsel, fiske og båthåndtering. Prosjektet har bidratt med ny kunnskap om ferskvannsarkeologi i Rogaland og gir et viktig beslutningsgrunnlag for videre planlegging av E39-utbyggingen.
    (Navngivelse-Ikkekommersiell-Ingen bearbeidelse (CC BY-NC-ND))
  • Prosjektet Nye Veier E39 – Arkeologiske registreringer ble gjennomført av Stavanger maritime museum (SMM) som en del av planarbeidet for ny E39-trasé mellom Ålgård og fylkesgrensen i Lund kommune. Formålet var å identifisere automatisk fredete kulturminner og vernede skipsfunn i ferskvann og vassdrag som kunne bli berørt av utbyggingen, i henhold til kulturminneloven § 9. Registreringene ble utført i flere etapper mellom 2019 og 2024. Feltarbeidet ble fordelt på tre hoveddeler: nord (Ålgård–Helleland), midt (Helleland–Ualand) og sør (Ualand–fylkesgrensen).

Deltakere i prosjektet var prosjektleder Arild Skjæveland Vivås, Massimiliano Ditta, Thomas Bjørkeland, Christopher Kvæstad, Harald Klinge, Pål Nymoen, Håkon Reiersen og Selma Lauvland. Det samlede feltarbeidet omfattet rundt 80 dagsverk fordelt over flere sesonger, noe som gjorde det mulig å dokumentere lokaliteter under ulike vannstander og sesongforhold.

Metodene som ble benyttet inkluderte dronebasert ortofoto og terrengmodellering (DJI Mavic 2 Pro og Mavic 3 Enterprise med RTK), kjerneprøvetaking, systematisk overflateregistrering, sjøbunnkartlegging med multistråleekkolodd (MBES), LiDAR og grønn laser, samt sidesøkende sonar. I tillegg ble det utført visuelle inspeksjoner med ROV og arbeidsdykk, og enkelte steder ble det gravd prøvestikk med vannejektor og vannsålding for å identifisere funnførende lag.

I den nordlige delen (Ålgård–Bue) ble det registrert flere kulturminner, særlig omfattende ålefiskekonstruksjoner i Kjedlandsåna (id. 265680) og et naust i Klugsvatnet (id. 319504). Større innsjøer viste preg av regulering, noe som hadde vasket ut deler av strandsonen.

I den midtre delen (Bue–Ualand) ble det dokumentert fire nye lokaliteter med båtstøanlegg (id. 319769, 304341, 320062-0, 317700) og ett fiskefangstanlegg (id. 318789). To av båtstøene var i direkte konflikt med planlagt trasé. Området omfattet to vassdragsområder, åtte hovedelver og 16 innsjøer med potensial for kulturminner.

I den sørlige delen (Ualand–fylkesgrensen) ble det i Hovsvatnet og Lundevatnet funnet store samlinger av maritime strukturer, flere automatisk fredete, samt flere båtfunn – hovedsakelig yngre enn 100 år. Øyna i Hovsvatnet utmerket seg med et uvanlig stort omfang av maritime konstruksjoner.

Registreringene viser at vassdragene i traseområdet har høy tetthet av kulturminner, særlig knyttet til ferdsel, fiske og båthåndtering. Prosjektet har bidratt med ny kunnskap om ferskvannsarkeologi i Rogaland og gir et viktig beslutningsgrunnlag for videre planlegging av E39-utbyggingen.
    (Navngivelse-Ikkekommersiell-Ingen bearbeidelse (CC BY-NC-ND))
  • Prosjektet Nye Veier E39 – Arkeologiske registreringer ble gjennomført av Stavanger maritime museum (SMM) som en del av planarbeidet for ny E39-trasé mellom Ålgård og fylkesgrensen i Lund kommune. Formålet var å identifisere automatisk fredete kulturminner og vernede skipsfunn i ferskvann og vassdrag som kunne bli berørt av utbyggingen, i henhold til kulturminneloven § 9. Registreringene ble utført i flere etapper mellom 2019 og 2024. Feltarbeidet ble fordelt på tre hoveddeler: nord (Ålgård–Helleland), midt (Helleland–Ualand) og sør (Ualand–fylkesgrensen).

Deltakere i prosjektet var prosjektleder Arild Skjæveland Vivås, Massimiliano Ditta, Thomas Bjørkeland, Christopher Kvæstad, Harald Klinge, Pål Nymoen, Håkon Reiersen og Selma Lauvland. Det samlede feltarbeidet omfattet rundt 80 dagsverk fordelt over flere sesonger, noe som gjorde det mulig å dokumentere lokaliteter under ulike vannstander og sesongforhold.

Metodene som ble benyttet inkluderte dronebasert ortofoto og terrengmodellering (DJI Mavic 2 Pro og Mavic 3 Enterprise med RTK), kjerneprøvetaking, systematisk overflateregistrering, sjøbunnkartlegging med multistråleekkolodd (MBES), LiDAR og grønn laser, samt sidesøkende sonar. I tillegg ble det utført visuelle inspeksjoner med ROV og arbeidsdykk, og enkelte steder ble det gravd prøvestikk med vannejektor og vannsålding for å identifisere funnførende lag.

I den nordlige delen (Ålgård–Bue) ble det registrert flere kulturminner, særlig omfattende ålefiskekonstruksjoner i Kjedlandsåna (id. 265680) og et naust i Klugsvatnet (id. 319504). Større innsjøer viste preg av regulering, noe som hadde vasket ut deler av strandsonen.

I den midtre delen (Bue–Ualand) ble det dokumentert fire nye lokaliteter med båtstøanlegg (id. 319769, 304341, 320062-0, 317700) og ett fiskefangstanlegg (id. 318789). To av båtstøene var i direkte konflikt med planlagt trasé. Området omfattet to vassdragsområder, åtte hovedelver og 16 innsjøer med potensial for kulturminner.

I den sørlige delen (Ualand–fylkesgrensen) ble det i Hovsvatnet og Lundevatnet funnet store samlinger av maritime strukturer, flere automatisk fredete, samt flere båtfunn – hovedsakelig yngre enn 100 år. Øyna i Hovsvatnet utmerket seg med et uvanlig stort omfang av maritime konstruksjoner.

Registreringene viser at vassdragene i traseområdet har høy tetthet av kulturminner, særlig knyttet til ferdsel, fiske og båthåndtering. Prosjektet har bidratt med ny kunnskap om ferskvannsarkeologi i Rogaland og gir et viktig beslutningsgrunnlag for videre planlegging av E39-utbyggingen.
    (Navngivelse-Ikkekommersiell-Ingen bearbeidelse (CC BY-NC-ND))
  • Prosjektet Nye Veier E39 – Arkeologiske registreringer ble gjennomført av Stavanger maritime museum (SMM) som en del av planarbeidet for ny E39-trasé mellom Ålgård og fylkesgrensen i Lund kommune. Formålet var å identifisere automatisk fredete kulturminner og vernede skipsfunn i ferskvann og vassdrag som kunne bli berørt av utbyggingen, i henhold til kulturminneloven § 9. Registreringene ble utført i flere etapper mellom 2019 og 2024. Feltarbeidet ble fordelt på tre hoveddeler: nord (Ålgård–Helleland), midt (Helleland–Ualand) og sør (Ualand–fylkesgrensen).

Deltakere i prosjektet var prosjektleder Arild Skjæveland Vivås, Massimiliano Ditta, Thomas Bjørkeland, Christopher Kvæstad, Harald Klinge, Pål Nymoen, Håkon Reiersen og Selma Lauvland. Det samlede feltarbeidet omfattet rundt 80 dagsverk fordelt over flere sesonger, noe som gjorde det mulig å dokumentere lokaliteter under ulike vannstander og sesongforhold.

Metodene som ble benyttet inkluderte dronebasert ortofoto og terrengmodellering (DJI Mavic 2 Pro og Mavic 3 Enterprise med RTK), kjerneprøvetaking, systematisk overflateregistrering, sjøbunnkartlegging med multistråleekkolodd (MBES), LiDAR og grønn laser, samt sidesøkende sonar. I tillegg ble det utført visuelle inspeksjoner med ROV og arbeidsdykk, og enkelte steder ble det gravd prøvestikk med vannejektor og vannsålding for å identifisere funnførende lag.

I den nordlige delen (Ålgård–Bue) ble det registrert flere kulturminner, særlig omfattende ålefiskekonstruksjoner i Kjedlandsåna (id. 265680) og et naust i Klugsvatnet (id. 319504). Større innsjøer viste preg av regulering, noe som hadde vasket ut deler av strandsonen.

I den midtre delen (Bue–Ualand) ble det dokumentert fire nye lokaliteter med båtstøanlegg (id. 319769, 304341, 320062-0, 317700) og ett fiskefangstanlegg (id. 318789). To av båtstøene var i direkte konflikt med planlagt trasé. Området omfattet to vassdragsområder, åtte hovedelver og 16 innsjøer med potensial for kulturminner.

I den sørlige delen (Ualand–fylkesgrensen) ble det i Hovsvatnet og Lundevatnet funnet store samlinger av maritime strukturer, flere automatisk fredete, samt flere båtfunn – hovedsakelig yngre enn 100 år. Øyna i Hovsvatnet utmerket seg med et uvanlig stort omfang av maritime konstruksjoner.

Registreringene viser at vassdragene i traseområdet har høy tetthet av kulturminner, særlig knyttet til ferdsel, fiske og båthåndtering. Prosjektet har bidratt med ny kunnskap om ferskvannsarkeologi i Rogaland og gir et viktig beslutningsgrunnlag for videre planlegging av E39-utbyggingen.
    (Navngivelse-Ikkekommersiell-Ingen bearbeidelse (CC BY-NC-ND))
  • Prosjektet Nye Veier E39 – Arkeologiske registreringer ble gjennomført av Stavanger maritime museum (SMM) som en del av planarbeidet for ny E39-trasé mellom Ålgård og fylkesgrensen i Lund kommune. Formålet var å identifisere automatisk fredete kulturminner og vernede skipsfunn i ferskvann og vassdrag som kunne bli berørt av utbyggingen, i henhold til kulturminneloven § 9. Registreringene ble utført i flere etapper mellom 2019 og 2024. Feltarbeidet ble fordelt på tre hoveddeler: nord (Ålgård–Helleland), midt (Helleland–Ualand) og sør (Ualand–fylkesgrensen).

Deltakere i prosjektet var prosjektleder Arild Skjæveland Vivås, Massimiliano Ditta, Thomas Bjørkeland, Christopher Kvæstad, Harald Klinge, Pål Nymoen, Håkon Reiersen og Selma Lauvland. Det samlede feltarbeidet omfattet rundt 80 dagsverk fordelt over flere sesonger, noe som gjorde det mulig å dokumentere lokaliteter under ulike vannstander og sesongforhold.

Metodene som ble benyttet inkluderte dronebasert ortofoto og terrengmodellering (DJI Mavic 2 Pro og Mavic 3 Enterprise med RTK), kjerneprøvetaking, systematisk overflateregistrering, sjøbunnkartlegging med multistråleekkolodd (MBES), LiDAR og grønn laser, samt sidesøkende sonar. I tillegg ble det utført visuelle inspeksjoner med ROV og arbeidsdykk, og enkelte steder ble det gravd prøvestikk med vannejektor og vannsålding for å identifisere funnførende lag.

I den nordlige delen (Ålgård–Bue) ble det registrert flere kulturminner, særlig omfattende ålefiskekonstruksjoner i Kjedlandsåna (id. 265680) og et naust i Klugsvatnet (id. 319504). Større innsjøer viste preg av regulering, noe som hadde vasket ut deler av strandsonen.

I den midtre delen (Bue–Ualand) ble det dokumentert fire nye lokaliteter med båtstøanlegg (id. 319769, 304341, 320062-0, 317700) og ett fiskefangstanlegg (id. 318789). To av båtstøene var i direkte konflikt med planlagt trasé. Området omfattet to vassdragsområder, åtte hovedelver og 16 innsjøer med potensial for kulturminner.

I den sørlige delen (Ualand–fylkesgrensen) ble det i Hovsvatnet og Lundevatnet funnet store samlinger av maritime strukturer, flere automatisk fredete, samt flere båtfunn – hovedsakelig yngre enn 100 år. Øyna i Hovsvatnet utmerket seg med et uvanlig stort omfang av maritime konstruksjoner.

Registreringene viser at vassdragene i traseområdet har høy tetthet av kulturminner, særlig knyttet til ferdsel, fiske og båthåndtering. Prosjektet har bidratt med ny kunnskap om ferskvannsarkeologi i Rogaland og gir et viktig beslutningsgrunnlag for videre planlegging av E39-utbyggingen.
    (Navngivelse-Ikkekommersiell-Ingen bearbeidelse (CC BY-NC-ND))

Arkeologi på nye veier - E39 Lyngdal vest – Ålgård Smm013 (2020 - 2025)

Share to